Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Byggekunst ===
[[Fil:Curaçao synagogue6.JPG|mini|Bueformer i Mikvé Israel-Emanuel-synagogen.]]
[[Fil:Plantagehuisje Ascersion.JPG|mini|Landhuis Ascencion.]]
[[Fil:Handelskade Willemstad.jpg|mini|De fargerike fasadene er en tradisjon fra 1817.]]
I Punda ble det bygget på samme måte som i nederlandske byer omringet av bymurer, med smale hus med høy fasade ut mot gaten.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Til ut på 1800-tallet ble husene bygget med trekantet [[fronton]] der byggeåret ble plassert. Det eldste bevarte huset med slikt byggeår er fra 1693.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> På grunnplan var det forretningslokaler, og så over dette lager eller boligetasjer. På 1700-tallet kom det [[svalgang]]er for å senke temperaturen på innsiden.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Bygårdene var opprinnelig hvitkalket, men i 1817 startet tradisjonen med å male dem i forskjellige farger, ofte i rødt, blått, guloker og forskjellige grønnfarger.<ref name="UNESCO"/>

På 1700-tallet utviklet det seg en byggestil kalt curaçaobarokk med bruk av bueformer.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Den sefardiske synagogen og Penha-bygningen er eksempler på denne stilen, som også ble benyttet i noen av herregårdene ute på plantasjene.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Ved utgangen av 1700-tallet fantes det over 100 slike ''landhuizen'', plassert på en høyde eller et annet prominent sted på plantasjen.<ref name="Gill 2013"> Gill 2013, s. 157–162.</ref>

Utover landet ble det på 1800-tallet bygget katolske kirker i kombinasjon med en enkel skole og rundt disse vokste landsbyer som Barber, Sint Willibrordus, Santa Maria, Santa Rosa, Montagne og Westpunt fram.<ref name="Gill 2013"/>

På plantasjene fantes som regel enkle bolighus for slavene. Disse kalles ''kas di yerba'' eller ''kunuku'' og var influert av afrikanske byggetradisjoner, slik ''kas krioyo'', boligene for håndverkere og arbeidere i utkanten av Willemstad også var.<ref name="Gill 2013"/>

Utover 1800-tallet ble byggestilen enklere, gjerne med enkel gavl med et ornament på toppen.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Nyklassisk arkitektur gjorde seg gjeldende i andre halvdel av 1800-tallet.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

Tidlig på 1900-tallet brakte nederlandske arkitekter [[Art deco|art deco-stilen]] til øya. Det ble bygget som i [[Miami Beach]], med kinobygningene Cinelandia (1941) og West-End.<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html «Cinelandia»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html |date=20160224082440 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref>

Boomen som fulgte med oljeraffineriet førte til at det ble oppført nye boligområder for funksjonærer og arbeidere. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet og Emmastad og Groot Kwartier fikk til sammen 450 nye bolighus. Etter andre verdenskrig ble det i Julianadorp bygget 160 luftkondisjonerte funksjonærvillaer etter mønster av [[bungalow]]er fra [[Nederlandsk India|Nederlandsk Østindia]], mens rimeligere boliger for arbeiderne ble bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.<ref name="Gill 2013"/>

Modernistisk arkitektur fant også vegen til Willemstad, som i tollboden reist i 1935,<ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html «Customs office»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html |date=20160224073119 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> i skolebygninger<ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html  «Kolegio Alejandro Paula»]  {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html |date=20160224053757 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> og i brasilianskinspirerte bolighus tegnet av [[Ben Smit]].<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html «Ben Smit residence»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html |date=20160224051536 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html «Simon Bolivar Mansion»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html |date=20151208011539 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> Det eneste tropiske verk av den nederlandske arkitekten [[Gerrit Rietveld]] finnes på øya i form av Mgr. P.I. Verriet Instituut for handikappede barn, reist i 1949.<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html «Verriet Institute»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html |date=20160224070056 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref>

Etter 1969 overtok Yu di Kòrsou (barn av Curaçao), en ny generasjon Curaçao-fødte arkitekter utdannet i utlandet.<ref name="Gill 2013"/> Tom Janga tegnet campus for [[Universitetet i De nederlandske Antiller]]. Firmaet PLAN D2 sto bak boligområdet på Seru Fortuna. Willy Juliana har tegnet villaer i søken etter en mer lokal stil. Det offentlige bibliotek av Janga, Kura Hulanda Hotel og en gate med bolighus i Otrabanda er eksempler på prosjekter som i størrelse, uttrykk og farge søker å forene ny arkitektur med tradisjonell byggestil.<ref name="Gill 2013"/> 

Arkitekten [[Carel Weeber]] vendte i 2005 tilbake til øya etter å ha arbeidet i Nederland siden 1955.

==== Verdensarv ====
Gamlebyen i Willemstad ble i 1997 oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]].<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/819 «Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref> Verdensarvområdet består av fire bydeler i det gamle Willemstad, [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]] fra 1634 og festningsverkene [[Waterfort]], opprinnelig anlagt i 1634, og [[Riffort]], bygget i 1820-årene.<ref name="UNESCO"/>

Begrunnelsen er at gamlebyen er et eksempel på en særdeles godt bevart nederlandsk handels- og forvaltningsby fra kolonitiden. Det historiske bysenteret består av fire bydeler. Punda, Scharloo og Pietermaai ligger på østsiden av sundet, mens Otrobanda ligger på vestsiden.<ref name="Newton og Gehlen 2013">Newton og Gehlen 2013, s. 69–73.</ref> De eldste bygningene er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, kjennetegnet av smale hus med høy fasade ut mot gaten.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>  Omkring halvparten av bygningene i de gamle bydelene ble vernet i 1990-årene.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

I 2011 ble fire [[plantasjer på Vest-Curaçao]] foreslått som verdensarv som eksempler på strukturer fra slavesamfunnets tid. Plantasjene omfatter herregårdsbygninger, slaveboliger, uthus, arkeologiske områder og minnesmerker.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5632/ «Plantations in West Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref>

[[Fil:Punda_otrabanda.jpg|mini|center|400px|Utsyn over Willemstad sett fra Otrobanda. Gamlebyen på begge sider av sundet er verdensarvsted.]]