Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

===Relasjon til andre i regimet===
Heydrich hadde en vennlig, men [[hierarki]]sk relasjon til sine kolleger. Han hadde få venner, og hans nærmeste allierte i naziapparatet var [[Herbert Backe]] som ble minister for matforsyning i 1942.<ref name="heydrich" /> Fiendskapet og den gjensidige forakten mellom Kurt Daluege og Heydrich var velkjent. Maktkampen hadde pågått siden tidlig på 1930-tallet da Daluege hadde base i Berlin under Göring og Heydrich og Himmler hadde utgangspunkt i München.<ref name="MacDonald">Macdonald, C. (2011). ''The Assassination of Reinhard Heydrich''. Birlinn.</ref><ref>Browder, G. C. (2004). ''Foundations of the Nazi police state: The formation of Sipo and SD.'' University Press of Kentucky.</ref> Admiral [[Wilhelm Canaris]], sjef for [[Abwehr]], og Heydrich var rivaler i nazistaten og hadde vennskapelig omgang privat.<ref name="Steinmetz">{{Kilde bok|forfatter=Steinmetz, Eigil|utgivelsesår=1967|tittel=Attentater og politiske mord|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibstedt|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042700028}}</ref>

Göring skal ha ment at Himmler bare var et redskap for Heydrich som skal ha vært hjernen bak Himmlers virksomhet. Ifølge [[Joachim Fest]] var det Heydrichs ide å utvikle politimakten i Det tredje riket fra SS.{{sfn|Fest|1972|s=138}}

Ifølge Robert Gerwarth biograf var Heydrich lojal mot Himmler og ikke en rival som forsøkte å skyve Himmler til side slik tidligere fremstillinger la til grunn.<ref name="Epstein" /> Relasjonen mellom de to var preget av nært samarbeid, tillit og gjensidig respekt. [[Felix Kersten]], Himmlers massør, var hovedkilde til bildet av rivalisering mellom de to topplederne i SS: Mens Himmler fremsto puslete, ubesluttsom og usikker, fremsto Heydrich som en «arier» av herdet stål. Ifølge Gerwarth er det en myte at Heydrich forsøkte å tilrane seg makten ved å skyve Himmler til side. Med Heydrichs død mistet Himmler sin nærmeste og viktigste samarbeidspartner.{{sfn|Gerwarth|2011|s=50, 286}}

Heydrich forble fullstendig lojal mot Himmler resten av livet. Himmler hadde offisielt ingen nestkommanderende og stedfortreder, men Heydrich hadde i realiteten denne rollen fra 1933. Gerwarth fremholder at Himmler på ingen måte var en svak leder og hadde store ferdighet i å opptre strategisk, mens Heydrich var den som i stor grad gjennomførte politikken. Himmler var målrettet og ideologisk overbevist og manøvrerte i de politiske intrigene i naziregimet.{{sfn|Gerwarth|2011|s=52}}