Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Versjon 2.6 ===
{{seksjonsstubb}}
Kjerneserien 2.5 ble påbegynt den 23. november 2011 og kulminerte i kjerneserien 2.6 som ble lansert den 17. desember 2003. Serien ble utviklet på grunnlag av den tidligere 2.4-serien og hadde omfattende innovasjoner. For utviklere var den nye kildekoden lettere å oppdatere, mens brukerne kunne dra nytte av en revidert [[skedulering (informatikk)|prosess-skedulerer]], en revisjon av [[I/O]]-funksjoner og en lavere ventetid.<ref>Dr. Oliver Diedrich: ''[https://www.heise.de/ct/artikel/The-Next-Generation-289090.html The Next Generation – Linux 2.6: Fit für die Zukunft]'', i 24/2003 den 17.11. 2003, side 194</ref>

==== Ny prosess-skedulerer ====
I et operativsystem med fleroppgavekjøring er det et program som tildeler beregningstiden til de ulike prosessene som skal kjøre. Dette programmet er prosess-skedulereren. Siden lanseringen av versjon 2.6 har flere grunnleggende oppgaver blitt utført av skedulereren. Den ungarske utvikleren [[Ingo Molnár]] designet og implementerte en ny skedulerer for den første 2.6-kjernen, den såkalte <Math>O (1)</Math> skedulereren. Relevante algoritmer til denne skedulereren har tidskompleksiteten <math>O(1)</math>, der <math>O</math> er [[stor O-notasjon]].

Skedulereren arbeidet effektivt selv med mange prosesser og krevde svært liten beregningstid. I prinsippet benyttet den to koblede lister med prosesser, en som ønsket å kjøre og en annen som allerede kjørte. Når alle prosessene var i den andre listen, ble [[Tabell (datastruktur)|tabellene]] byttet om prosessen startet på nytt. Skedulereren var utformet slik at prosesser som brukte store mengde beregningstid ble straffet i forhold til interaktive prosesser hvis begge ønsket å kjøre samtidig.

Interaktive prosesser krever som regel svært liten beregningstid, men er svært tidskritiske, for eksempel hvis brukeren ventet lenge på svar fra det [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnitter]]. <math>O(1)</math>-skedulereren benyttet [[heuristikk]] for å avgjøre om en prosess var interaktiv eller om mikroprosessoren benyttet lang tid. 

Den interne «klokken» i kjernen ble økt fra 100 til 1000 [[hertz]] i versjon 2.6, dvs. den kortest mulige lengde av en ''[[Forkjøpsrett (informatikk)|timeslice]]'' (den periode hvorved en prosess har lov til å kjøre) er satt til et [[millisekund]]. Interaktive prosesser drar også fordeler av dette, ettersom de også befinner seg i køen. Men fordi dette gir mer belastning på mikroprosessoren og dermed et høyere strømforbruk, bestemte man å stille klokken til 250 Hz i versjon 2.6.13. Under konfigurasjon av kjernen kan imidlertid også verdiene 100, 300 og 1000 Hz velges.

I versjon 2.6.23 av Linuxkjernen, som ble lansert 9. oktober 2007, ble <math>O(1)</math>-skedulereren erstattet av en ''[[Completely Fair Scheduler]]'' (CFS), som også ble utviklet av Ingo Molnár. CFS er kontroversiell blant utviklere, da den gir skalerbarhet også for tjenere med mange prosessorkjerner. Utviklere som [[Con Kolivas]] er av den oppfatning at dette har gitt lavere ytelse på typiske stasjonære systemer.<ref>[http://www.linux-magazin.de/NEWS/Con-Kolivas-meldet-sich-mit-neuem-Scheduler-zurueck Con Kolivas meldet sich mit neuem Scheduler zurück] 2. september 2009, ''Linux-Magazin'', Marcel Hilzinger, 27. april 2014-04-27</ref>

==== Forbedrede sanntidsegenskaper med mulighet for å sette aktive systemkall på pause ====

Fra og med versjon 2.6 er de fleste [[systemkall]] [[Fleroppgavekjøring#Preemptiv multitasking|preemptive]], dvs. selv om systemet utfører oppgaver i [[Ring (CPU) | kjernemodus]], kan systemkall, spesielt de som bruker for lang tid, bli satt på pause for å kjøre andre oppgaver i [[Ring (CPU) | brukermodus]]. Systemkallet fortsetter deretter når brukermodusprosessen har brukt opp sin tilmålte tid eller hvis den skulle be om en ny [[skedulering|tidsplan]]. Ett unntak er systemkall som er [[atomisk operasjon|atomiske]], dvs. at de er garantert ikke-avbrytbare.

==== ISA "plug & play" ====

Automatisk håndtering av enheter som støtter [[Industrial Standard Architecture|ISA]] "plug & play". Tidligere var det mulig å benytte slike enheter ved hjelp av dedikert programvare for konfigurasjon (isapnp).