Redigerer
Konrad Adenauer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Ønsket om forsoning med Frankrike === ==== Arvefienden Frankrike ==== Fra 1870 til 1945 hadde Tyskland utkjempet tre kriger med Frankrike: [[Den fransk-prøyssiske krig|Den fransk-tyske krig]], [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]]. Dersom Tyskland skulle bli integrert i Europa, måtte landet først stifte en varig fred med Frankrike. Byggestener for en slik fred ble blant annet [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]], [[Det europeiske økonomiske fellesskap]] og [[Det europeiske atomenergifellesskap|EURATOM]]. Adenauers gode forbindelse med Frankrikes president, [[Charles de Gaulle]], hadde en meget gunstig innvirkning på dette arbeidet.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031806108|tittel=Überblick über die deutsche Geschichte 1945-90: vom Ende des zweite Weltkriegs bis zur Vereinigung Deutschlands|forfatter=Meining, Peter|forlag=Høgskolen i Oslo|isbn=8257900788|utgivelsessted=Oslo|side=31|utgivelsesår=1997}}</ref> ==== Det første møtet med de Gaulle (1958), opptakt ==== [[Fil:La Boisserie 02.jpg|miniatyr|La Boisserie, president Charles de Gaulles hjem i [[Colombey-les-Deux-Églises]].]] [[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F015892-0010, Bonn, Konrad Adenauer und Charles de Gaulle.jpg|miniatyr|Frankrikes president [[Charles de Gaulle]] og Konrad Adenauer 4. juli 1963. {{Byline|Bundesarchiv/ Ludwig Wegmann}}]] [[Kuppet i Alger 13. mai 1958]] ble utført ved hjelp av franske militære styrker. Dette førte til bekymring i Frankrike for om de også ville prøve seg på kupp der. [[Charles de Gaulle]] aksepterte derfor å komme tilbake til makten, for å skape stabilitet. Han ble først regjeringssjef, og deretter president, i 1959.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/internationales/europa/frankreich/152531/algerienkrieg|tittel=Ein unvollendeter Aufarbeitungsprozess: Der Algerienkrieg im kollektiven Gedächtnis Frankreichs {{!}} bpb|besøksdato=2017-11-14|forfattere=|dato=|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=|sitat=Erst ein gewaltsamer Aufstand der Algerienfranzosen im Frühjahr 1958 gegen die Ernennung Pierre Pflimlins zum Premierminister leitete eine Wende des Konflikts ein. Angesichts der Bereitschaft Pflimlins zum Dialog mit der FLN fürchteten die Algerienfranzosen eine schrittweise Loslösung Algeriens von Frankreich und forderten erfolgreich den Rücktritt des Premierministers und eine Rückkehr General De Gaulles an die Macht.}}</ref> Da det ble tid for Adenauer og de Gaulle til å møtes, ønsket ikke Adenauer å reise til Paris. Dit hadde amerikanere og briter reist, men disse hadde kjempet side om side med Frankrike under andre verdenskrig. Adenauer ville ikke gjøre den første reise dit som «representant for en beseiret nasjon».<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1002|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=«Repräsentant einer besiegten Nation»}}</ref> Det første møtet mellom Adenauer og de Gaulle, fant sted 14. og 15. september 1958 i de Gaulles hjem i [[Colombey-les-Deux-Églises]]. De Gaulle hadde uttalte seg rosende om Adenauer, og kalte ham «en god tysker».<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1001|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=Er bezeichnete Adenauer als «guten Deutschen» was damals eine seltene Auszeichnung darstellte, und fügte hinzu, dass er «die Handlungen und Äußerungen Konrad Adenauers seit 30 Jahren» verfolgt habe.}}</ref> Adenauer var likevel nervøs foran møtet, og spent på hvordan de ville samarbeide.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006110300048|tittel=Erindringer|forfatter=Adenauer, Konrad|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=204|utgivelsesår=1968}}</ref> De to statslederne møttes i husets bibliotek, uten dagsorden og uten andre til stede enn en fransk tolk. Utenriksministrene [[Heinrich von Brentano]] og [[Maurice Couve de Murville]], og de få andre i følget, ble sendt til nærmeste by, som var [[Chaumont (Haute-Marne)|Chaumont]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1004|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=}}</ref> ==== Adenauer og de Gaulle vinner tillit hos hverandre ==== Adenauer startet forsiktig, og med synspunkter han tenkte de Gaulle ville være enig i. Han uttalte seg således kritisk til amerikanerne, nedlatende om britene og reservert med hensyn til NATO. Han understreket samtidig at en europeisk sammenslutning var den eneste måten å gjøre seg gjeldende, som «europeere i verdenspolitikken».<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1004|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=«als Europäer in der Weltpolitik»=}}</ref> Det grunnleggende var i denne sammenheng det tysk-franske samarbeidet. Sovjetunionen var ikke lenger en kommunistisk stat, men «et asiatisk diktatur».<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1004|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=Die Sowjetunion war für ihn kein kommunistischer Staat mehr, sondern «eine asiatische Diktatur»=}}</ref> De Gaulle ga på sin side uttrykk for at han ønsket å skape tillit. Europa kunne ikke bygges opp uten Tyskland, og Frankrike følte seg ikke lenger truet av sin nabo. De Gaulle ønsket imidlertid også å skape fred med landene lengre øst, så som Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Romania, kanskje også med det europeiske Russland, helt til Ural.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1005|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat="und selbst - warum nicht? - für das europäische Russland"}}</ref> Det som ikke ble berørt i møtet var et felles atomvåpenprogram, og forsvaret i det hele tatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1006|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=}}</ref> Adenauer ble positivt overrasket over den betydning de Gaulle tilla ham, og over den respekt han ble vist. Han ga uttrykk for at han var lykkelig over å finne et ganske annet menneske enn det han hadde ventet seg, og at de nok skulle klare å samarbeide tillitsfullt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1006|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat="ich sei glücklich, einen ganz anderen Menschen voruzufinden, als ich geglaubt hätte, und wir werden siher gut und vertrauensvoll zusammenarbeiten.}}</ref> En dialog som Adenauer utførlig refererer i sine erindringer, er da den 67 år gamle de Gaulle uttalte at han selv nok var den yngste av dem i leveår, men at den femten år eldre Adenauer, i virkeligheten var den yngste. –Han forklarte at han ikke hadde min fysiske og psykiske kraft, skriver Adenauer. Men han kunne trøste generalen med at han ville komme til å oppleve «hvordan nye krefter ville vokse i ham med arbeidet». Denne erfaringen hadde han selv gjort etter 1945.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=1006|kapittel=Adenauer und de Gaulle|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050801034|tittel=Erindringer|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=209|utgivelsesår=1968}}</ref> ==== Samarbeidsavtalen med Frankrike (1963) ==== En samarbeidsavtale, senere kjent som [[Élysée-avtalen]], ble inngått mellom Tyskland og Frankrike i 1963. Datoen avtalen ble signert har siden vært feiret i begge land hvert år. Ved 50-årsjubileet i 2013 var hele statsledelsen i begge land, begge parlamenter, regjeringer og statsoverhoder, til stede til festakt i [[Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen]] i Berlin.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031806108|tittel=Überblick über die deutsche Geschichte 1945-90: vom Ende des zweite Weltkriegs bis zur Vereinigung Deutschlands|forfatter=Meining, Peter|forlag=Høgskolen i Oslo|isbn=8257900788|utgivelsessted=Oslo|side=31|utgivelsesår=1997}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon