Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Modernisering i gruvene ====
I nasjonal sammenheng var A/S Sulitjelma Gruber en meget stor virksomhet. Etter størrelsen på overskuddet var bedriften nummer 13 i Norge i 1967, med 14 millioner kroner. Eksportverdien i 1967 var på 49 millioner kroner, noe som plasserte A/S Sulitjelma Gruber som nr. 36 blant landets bedrifter. I etterkrigstiden kom flere nyvinninger, selv om ingen var så revolusjonerende som de som ble utviklet tidligere. Etter 1950 ble det innført endringer i selve gruvene, med nye sikringstiltak og forenklinger. Gruveingeniør Einar Trøften utviklet sikringssystemer for å hindre nedfall av stein fra gruvetaket (hengen). Nye og moderne boremaskiner ble også anskaffet.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 365.]]</ref>

Det ble utført tidsstudier for å optimalisere arbeidsprosessene i begynnelsen av 1960-årene. I smeltehytten, som var kjent for sitt store innhold av svovelrøyk og støv, satte en inspektør seg ned for å ta tiden med stoppeklokke. Da ovnen ble tømt steg røyken som vanlig inn i hallen, og inspektøren ble så dårlig av røyk og svovel at han styrtet ut av smeltehytten. Det ble etter dette sendt melding til myndighetene om helsefarlige arbeidsforhold. Arbeidsforholdene her ga kroniske luftveislidelser, som i de verste tilfellene var invalidiserende. I 1968 ble det satt i gang bygging av ventilasjonsanlegg.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 366.]]</ref>

Andre plager generelt i bergverksindustrien var [[silikose]], «hvite fingre» og hørselskader. Silikose ble kartlagt med flere tilfeller rundt om i landet, men i forhold til antall ansatte var det relativt sett få arbeidere i Sulitjelma som utviklet silikose, i motsetning til andre steder der svært mange gruvearbeidere ble rammet. «Hvite fingre» forårsakes av vibrasjon fra boremaskinene, og medfører tap av førlighet. I 1958 hadde 71 av 85 gruvearbeidere «hvite fingre». Hørselskader var utbredt, spesielt blant eldre arbeidere som ikke ville bruke hjelm, [[støvmaske]] og hørselvern.<ref name="BE371" />

Fra 1950-tallet og utover ble det gjennomført mange kampanjer og tiltak i Sulitjelma for å bedre arbeidsforholdene og forebygge ulykker. Det ble også bygget et stort sentralvaskeri for arbeidsklær, og smeltehytten fikk eget bad og spisesal i 1953. Et stort sentralbad ble oppført på Sandnes i 1957.<ref name="BE371" />

For å verne vegetasjonen i Sulitjelma begynte man etter hvert å stanse driften av smeltehytten om sommeren. Dette ble gjort første gang i 1939, men fra 1969 ble driften av smeltehytten innstilt hver sommer.<ref name="BE367" />

Svovel var viktig for europeisk industri og landbruk, det var derfor stor etterspørsel etter svovel og svovelkisgruvene ga store inntekter. Etter 1950 falt prisene drastisk, fordi nye forekomster av svovelkis i Frankrike ble sendt ut på markedet.<ref name="BE367" />

;Bilder fra gruvene i etterkrigstiden

<gallery>
File:Sagmo 10 C.jpg|Gruvefolk transporteres til eller fra skiftet.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 08 C.jpg|Diesellokomotiv for malmtog.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 09 C.jpg|Vogn for transport.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 11 C.jpg|Arbeidskamerater.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 07 C.jpg|Oppratør for vinsj.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 06 C.jpg|Fra gruvegangene.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 03 C.jpg|Inngangen gruve.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Sagmo 12 C.jpg|Gruvestedet Sagmo.{{Byline|Gerhard Haubold}}
File:Miner with helmet and hydraulic drill in Sulitjelma.jpg|Gruvearbeider{{Byline|Nordlandsmuseet}}
File:Miners have lunch break in a mine in Sulitjelma.jpg|Lunsj inne i fjellet{{Byline|Nordlandsmuseet}}
</gallery>