Redigerer Oslo (avsnitt)

=== Kollektivtransport ===
[[Fil:Oslo tram forskningenparken.JPG|miniatyr|Oslo har både [[Trikken i Oslo|trikk]] og [[T-banen i Oslo|T-bane]]. Her fra [[Forskningsparken stasjon]].{{Byline|Thierry Gschwind}}]]
[[Fil:Bergkrystallen stasjon with MX3000.JPG|miniatyr|[[MX3000]] er det nye hovedmateriellet til [[T-banen i Oslo]]. Det har gradvis blitt innført siden 2006 og er i dag med sine 83 tog, ansvarlig for frakt av {{formatnum:270000}} passasjerer daglig.]]
{{Utdypende|T-banen i Oslo|Trikken i Oslo}}
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], [[Homansbyen]], [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei [[Briskebylinjen]], Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også [[Holmenkollbanen]] med trafikk mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Besserud stasjon|Holmenkollen]]. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og [[Bydel Østensjø|Østensjø]] at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.

I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da [[Undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]] åpnet. I løpet av 1920-årene var også [[Lilleakerbanen]] blitt bygget ut helt til [[Kolsås (sted)|Kolsås]] i [[Bærum]]. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til [[Røabanen]], ett år etter [[Sognsvannsbanen]]s åpning. På østkanten begynte [[Østensjøbanen]] som trikkelinje i 1926, og [[Lambertseterbanen]] i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som [[Grorudbanen]] og [[Furusetbanen]] åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved [[Stortinget stasjon]], og tidlig i 2000-årene kom også [[T-baneringen]] for å betjene bydelene nord for sentrum.

[[Oslo Sporveier]] ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet [[Sporveien|Kollektivtransportproduksjon]]. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk|Stor-Oslo Lokaltrafikk AS]] til det nye selskapet [[Ruter]].

Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer.<ref name="Oslospeilet 3-4" /> Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. [[Norled]] har ruten mellom [[Nesoddtangen]] og [[Aker Brygge]] og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til [[Håøya (Frogn)|Håøya]] og [[Drøbak]], i tillegg til sommerbåter fra [[Rådhusbryggene]] til [[Bygdøy]]. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra [[Vippetangen]]).<ref name="Transportmidlene" />