Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

==== Tysk kapitulasjon ====
{{Utdypende artikkel|Frigjøringsdagen (Norge)}}
[[Fil:German surrender of Akershus Fortress.jpg|thumb|Den tyske kommandanten og garnisonsjefen major [[Josef Nichterlein]] og hans adjutant [[hauptmann]] Hamel fra Wehrmacht overgir [[Akershus festning]] til den norske hjemmefrontens representant, fenrik [[Terje Rollem]], 11. mai 1945. Selve frigjøringsdagen var imidlertid 8. mai, da de tyske styrkene kapitulerte. {{Byline|Pressefotograf Johannes Stage}}]]
[[Fil:Norway After Liberation, 1945 CL2918.jpg|thumb|Overgitte tyske sjøfly i Tromsø sommeren 1945]]
De tyske styrkene i Danmark, Nederland og det nordvestlige Tyskland kapitulerte for [[Bernard Law Montgomery|Montgomery]] på [[Lüneburger Heide]] 4. mai.<ref>Thorne, P. (1992). Andrew Thorne and the liberation of norway. ''Intelligence and National Security'', 7(3), 300-316.</ref> Alfred Jodl skrev under på vegne av [[Karl Dönitz|Dönitz]]. De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos Eisenhower.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Ole | utgivelsesår = 1967 | tittel = Seieren | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017 | side = }}</ref>

Admiral Dönitz meldte 7. mai over kringkasteren i [[Flensburg]] at tyske styrker kapitulerte betingelsesløst (general Alfred Jodl natt til 7. mai signert betingelsesløs kapitulasjon). Hitler begikk selvmord 30. april og innsatte Dönitz som sin etterfølger. Dönitz uttalte mål var å avslutte krigen og hindre at færrest mulig tyske soldater ble tatt til fange av sovjetiske styrker. Norge og Danmark var tenkt som mottakere av flyktende tyske soldater, og den tyske styrken i Norge skulle være intakt og kampklar. Terboven fikk ikke gjennom sitt ønske om å holde Norge for enhver pris.<ref name="dagbok" />{{rp|side=520-522}}<ref name=":4" /> 

I møte med Dönitz i Flensburg 3. mai fikk general Böhme kommandoen over samtlige tyske styrker i Norge. Böhme avsatte Terboven. Böhme avviste 5. mai et svensk forslag om at tyske styrker i Norge skulle kapitulere og deretter la seg internere i Sverige. Böhme mente de tyske styrkene i Norge ikke var slått og landet var vanskelig å innta. I meldingen til de tyske soldatene i Norge 7. mai understreket han at de måtte bøye seg for ordren om å kapitulere til alles felles beste. Britene var klar over at de på det tidspunktet ikke hadde nok styrker til å overvinne væpnet tysk motstand i Norge.<ref name="dagbok" />{{rp|side=520-522}}<ref name=":4">Mann, C., & Jørgensen, C. (2016). ''Hitler's Arctic war: the German campaigns in Norway, Finland and the USSR 1940-1945''. Pen and Sword.</ref> 

Hjemmefrontens ledelse sendte 3. mai ut en oppfordring til befolkningen om ro, disiplin og om å fortsette sitt daglige virke. Milorg-medlemmer fikk 4. mai ordre om å gå på jobb men være kledd i «sportsantrekk» klare til innsats. Hjemmefrontens ledelse fikk 5. mai fullmakt til inntil videre å opptre på vegne av den norske regjeringen i London. Hjemmefrontens kurerer informerte general Böhme om radioforbindelse med general Eisenhower. Quisling holdt radiotale 5. mai der han informerte om at hans regjering ville opprettholde ro og orden og avverge borgerkrig. Quisling holdt fast ved at det var landets lovlige regjering som måtte adlydes inntil ny lovlig regjering var på plass.<ref name="dagbok" />{{rp|side=523}} Quisling avslo 7. mai Terbovens tilbud om flyskyss ut av Norge.<ref name="dagbok" />{{rp|side=524-525}} 

Den belgiske nazilederen [[Léon Degrelle]] var i Norge og flyktet med tysk fly til Spania. Politiske fanger i Trondheim ble sluppet fri 7. mai. [[Harry Söderman]] kom selv til Oslo etter avtale med Heinrich Fehlis og sørget 7. mai for at de kvinnelige fangene på Grini og fangene i [[Møllergaten 19]] ble sluppet fri. Klokken 18:30 7. mai meldte [[Hartvig Kiran]] fra London at Tyskland hadde kapitulert og at kapitulasjonen trolig også gjaldt styrkene i Norge. Opprop fra hjemmefronten ble trykket i {{formatnum:200000}} eksemplarer og hengt opp i hele Oslo-området i løpet av natt til 8. mai. General [[Andrew Thorne]] forberedte i Storbritannia overføring av de første allierte styrkene til Norge innen fire dager etter kapitulasjonen.<ref name="dagbok" />{{rp|side=524-525}}

[[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] kapitulerte [[frigjøringsdagen|den 8. mai 1945]], og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til Tyskland. De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. Norge var sterkt befestet og det var stasjonert over 300000 soldater, og det var usikkert om de tyske styrkene i Norge ville overgi seg. Øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om dette. Terboven ble avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general [[Franz Böhme]]. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag kl 21.10.<ref name="Skodvin8" /> 

Den allierte kommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> De alliertes militærkommisjon overleverte kapitulasjonsbetingelsene til Böhme på Lillehammer sent på kvelden 8. mai. Kommisjonen ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer der Böhme hadde sitt hovedkvarter. Kommisjonen besto av admiral [[Per Askim]], brigader R. Hilton, oberst R. A. Hay og C.P. (Pet) Bennett.<ref name="Skodvin8" /> Den britiske oberstløytnant [[Robert Chew]] reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general [[Johann de Boer]] at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpene.<ref name=":3" /> Over hele landet ble frigjøringen feiret 8. mai. Alle kirkeklokker ringte kl 15.00. Hjemmestyrkene tok kontroll over enkelte sentral bygninger, blant annet Slottet. Kringkastingshuset på Marienlyst ble fredelig av NRKs folk tidlig om morgenen.<ref name="dagbok" />{{rp|side=527}} 

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner senest 11. mai kl 24.00, og være samlet i avgrensete områder. Böhme godtok vilkårene klokken 1 natt til 9. mai. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker opprettholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sin pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater den aller første tiden etter kapitulasjonen.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="dagbok" />{{rp|side=526}}

Den tyske kapitulasjon trådte formelt i kraft natt til 9. mai. I løpet av natten tok {{formatnum:40000}} bevæpnede menn fra hjemmestyrkene oppstilling ved offentlige bygg og viktige industrianlegg. Noen hadde rykket ut fra kvelden 7. mai. De skulle ikke avvæpne tyske soldater. Deler av hjemmestyrkene bisto politiet med arrestasjoner av nazister ifølge oppsatte lister. Hjemmefrontens ledelse innsatte midlertidige sivile ledere av departementene, såkalte rådmenn, samt nye politimestere og fylkesmenn. Riksprogramsjef Olav Midttun åpnet NRKs radiosendinger.<ref name="dagbok" />{{rp|side=528}} I løpet av 9. og 10. mai kom polititroppene på {{formatnum:13000}} med tog til Narvik, Trondheim og Oslo. De første britiske soldaten ankom Fornebu 9. mai.<ref name="dagbok" />{{rp|side=530}} 

Terboven, [[Wilhelm Rediess]] og [[Heinrich Fehlis]] tok sine egne liv. [[Sverre Riisnæs]] overga seg. Tidlig 9. mai meldte Quisling og hans ministre Fuglesang, Stang, Lippestad, Skancke, Vassbotn og von Hirsch seg på politihuset i Møllergata 19. Jonas Lie og [[Henrik Rogstad]] tok sine egne liv. [[Henry Rinnan]] forsøkte å rømme ut av landet, men ble arrestert 14. mai. Lister over personer som skulle arresteres var utarbeidet på forhånd, og de første arrestasjonene skjedde 8. mai. Det norske politiet i Sverige hadde samlet inn informasjon fra over 50000 norske flyktninger og ut ifra disse bygd opp en liste med over 16000 navn mistenkt for [[landssvikoppgjøret|landssvik]]. Denne listen er kjent som ''Liste nr. 1'' og ble sendt ut i mai 1945.<ref name="Nr1">''Liste nr. 1 Over mistenkte for grovere landssvik''. Politidirektoratet, Stockholm 1945. Faksimile 2014.</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Navngir tusenvis av landssvik-mistenkte|url = http://www.vg.no/rampelys/bok/navngir-tusenvis-av-landssvik-mistenkte/a/10137863/|verk = VG|besøksdato = 2015-11-21}}</ref> <br />
[[Siegfried Wolfgang Fehmer]] forsøkte å skjule seg som menig blant internerte tyske soldater, men ble avslørt. Kapitulasjonsbetingelsene påla den militære ledelse å arrestere og utlevere visse kategorier tyskere, særlig politifolk. Til sammen ble 2700 tyske tjenestemenn arrestert, inkludert nesten alle ledende Gestapo-folk.<ref name="Skodvin8" />

Okkupasjonsmakten etablerte i hemmelighet en meteorologisk stasjon på Svalbard under dekknavnet Haudegen. Etter den tyske kapitulasjonen i Norge ble mannskapet værende på stasjonen og begynte da å sende værobservasjoner til de allierte i stedet. Mannskapet forsøkte å få de allierte til å hente dem ut før vinteren. En seljaktskute kom dem til unnsetning 3. september 1945 og soldatene på stasjonen var de siste tyske som overga seg under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kriegsende in der Arktis|url=https://www.spiegel.de/geschichte/kriegsende-in-der-arktis-a-946659.html|avis=Der Spiegel|dato=2010-09-03|besøksdato=2021-09-28|issn=2195-1349|språk=de|fornavn=Eike|etternavn=Frenzel}}</ref>