Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

=== «Den lille gjenforeningen» med Saarland (1957) ===
[[Fil:Saarland location map G.svg|miniatyr|Saarlands plassering i dagens Tyskland]]
{{utdypende|Saarland (1947–1956)}}

[[Saarland]] ble etter andre verdenskrig først okkupert av amerikanerne, men kom deretter raskt inn under [[den franske okkupasjonssonen]]. Det bodde få fransktalende i området, men deler av Saarland hadde tidligere vært fransk, og Frankrike hadde økonomiske interesser i de store forekomster av kull som fantes der. Frankrike hadde allerede i 1919 forsøkt å annektere området, og startet etter 1945 på en tilsvarende prosess. Saarland ble adskilt fra resten av okkupasjonssonen med en tollgrense.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/hintergrund-aktuell/211320/saarland-wird-franzoesisch|tittel=1945: Das Saarland wird französisch {{!}} bpb|besøksdato=2018-01-01|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> 

Sett fra tysk side ville bestrebelsene for en gjenforening av Vest-Tyskland og Øst-Tyskland miste mye av sin troverdighet, dersom Tyskland ga avkall på Saarland i vest.<ref name=":28">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/31458334|tittel=Adenauer : eine politische Biographie|etternavn=Henning.|fornavn=Köhler,|dato=1994|utgiver=Propyläen|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=Frankfurt am Main|side=|sider=|kapittel=Die Rückkehr der Saar|oclc=31458334|sitat=}}</ref>  

Konrad Adenauers troverdighet som europeisk statsmann tilsa for hans del at han gikk inn for en felleseuropeisk løsning. Gjennom [[Parisavtalene]] ble det avtalt at Saarland skulle underlegges [[Den vesteuropeiske union]], men at saken skulle endelig avgjøres ved en folkeavstemning.<ref name=":28" /> 

Tre måneder før folkeavstemningen, 23. oktober 1955, ble tyske partier og aviser som til da hadde vært forbudt i Saarland igjen tillatt, og sensuren ble opphevet. Adenauer sto nokså alene med sitt standpunkt på tysk side. Han hadde ingen støtte i det hjemlige politiske miljø, heller ikke i sitt eget parti. [[Jakob Kaiser]], som var minister i Adenauers egen regjering, lot departementet finansiere opposisjonens valgkamp.<ref>{{Kilde avis|tittel=Zeitgeschichte: Heim ins Reich|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/online/2007/01/Saarland/komplettansicht|besøksdato=2018-01-01|etternavn=Redmann|fornavn=Karsten|dato=2009-05-12|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref> Adenauer var ifølge valgplakatene «brodermorder». Han slo selv tilbake med å minne om at motstandernes ledere hadde en fortid i [[NSDAP]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Henning|fornavn=Köhler|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=901|sider=|kapittel=Die Rückkehr der Saar|sitat=Schneider war zwar seit 1931 Mitglied der NSDAP gewesen, sicherlich auch ein überzeugter Anhänger der Bewegung, aber 1937 wegen der Unterstützung von Verfolgten aus der Partei ausgeschlossen worden.}}</ref>

Folkeavstemningen 23. oktober 1955 avviste, med 67,7 % flertall, en felleseuropeisk administrasjon av Saarland. Valgdeltakelsen var mer enn 97 %. Avstemningen ble tolket som et ja til innlemmelse i Tyskland. Fra 1957 ble Saarland, etter avtale mellom Tyskland og Frankrike, forbundsrepublikkens tiende delstat. Prosessen er senere omtalt som «Den lille gjenforening».<ref>{{Kilde avis|tittel=Die "kleine Wiedervereinigung". Heute vor 60 Jahren schloss sich das Saarland der Bundesrepublik an - und verließ den europäischen Pfad - Thomas Schmid|avis=Thomas Schmid|url=http://schmid.welt.de/2015/10/23/die-kleine-wiedervereinigung-heute-vor-60-jahren-schloss-sich-das-saarland-der-bundesrepublik-an-und-verliess-den-europaeischen-pfad/|besøksdato=2018-01-01|dato=2015-10-23|språk=de-DE}}</ref>