Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Italia, førte angrepskrig, indre problemer og streiker ====

[[Fil:Interventisti Bologna 1914.jpg|miniatyr|Demonstrasjonstog for italiensk deltakelse i krigen, [[Bologna]] 1914]]
Unikt for Italia blant de europeiske stormaktene var at landet kom senere med i krigen, og det valgte selv å gå til krig sommeren 1915 etter å ha fått tilbud fra både sentralmaktene og ententen. Overfor befolkningen hadde ikke styresmaktene forsvarskrig å vise til når tapene ble store og fremgangen minimal. Den italienske statsministeren [[Antonio Salandra]] utvidet ikke regjeringens plattform, men baserte seg på de politiske grupperingene som støttet landets erobringskrig. Til tross for pave [[Benedikt XV]]s åpne beklagelse av Italias erobringskrig var de fleste katolikker positive til krigen. Salandras regjering falt under krisen ved [[Trentino-offensiven]] i mai 1916, hvor styrker fra Østerrike-Ungarn gikk til motangrep inn på italiensk territorium. En samlingsregjering ble dannet under den konservative [[Paolo Boselli]].

Det italienske sosialistpartiet stilte seg nøytralt til landets krigsinnsats under slagordet «Hverken støtte eller sabotasje». Etter hvert ble landet stadig mer preget av at det var ledet inn i krigen av landets aggressive elite, med begrenset støtte fra befolkningen. I tillegg var landet nylig [[Italias samling|samlet til en nasjon]], slik at den nasjonale bevissthet var dårlig utviklet. Regjeringen styrte stort sett med [[dekret]], og forsvaret hadde vide fullmakter, de sto blant annet for sensuren og drift av rustningsfabrikker. I 1916 utviklet det seg merkbar misnøye blant befolkningen, med streiker og demonstrasjoner, mange av dem ledet av kvinner.<ref>Stevenson 2012, s. 285-286</ref>

Utover i 1917 ble situasjonen i Italia stadig mer tilspisset. Paven kom med en fredsuttalelse hvor han beklaget den meningsløse nedslaktingen, den autoritære øverstkommanderende Cadorna bidro til å polarisere stemningen og førte til økende krav om politisk kontroll med hæren. I hundrevis av italienske småbyer var det uroligheter. I august var det store protester i [[Torini]], bakgrunnen var brødmangel. Da politiet mistet kontroll over situasjonen, ble det satt inn militære som skjøt på demonstrantene. Etter fem dager var 35 demonstranter drept. I oktober 1917 begynte Østerrike-Ungarn og Tyskland [[Caporetto-offensiven]]. Ved at italienske styrker ble drevet langt tilbake bidro offensiven til å samle landet mot inntrengerne.<ref>Stevenson 2012, s. 359-360</ref>