Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

===NATO===
24. februar ba de de baltiske landene [[Polen]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]] om konsultasjoner i NATO i tråd med [[Den nordatlantiske traktat|Atlanterhavspaktens]] artikkel 4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/multiple-countries-triggered-nato-article-4-what-does-that-mean-2022-2|tittel=Multiple Eastern European countries triggered NATO's Article 4. Here's what that means.|besøksdato=2022-02-26|fornavn=Erin|etternavn=Snodgrass|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref> 25. februar erklærte NATO at de aktiverte reaksjonsstyrken [[NATO Response Force]] og ville sende flere styrker til Øst-Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/25/politics/nato-ukraine-russia/index.html|tittel=NATO Response Force activated for first time|besøksdato=2022-02-26|fornavn=Barbara Starr and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/2947452/with-activation-of-nato-response-force-us-military-ready-to-provide-forces/|tittel=With Activation of NATO Response Force, U.S. Military Ready to Provide Forces|besøksdato=2022-02-26|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref>

Etter et besøk i Kyiv uttalte USAs forsvarsminister [[Lloyd Austin]] at USA ønsket å se Russland svekket. En artikkel i [[CNN]] knyttet uttalelsen til en endring i president Bidens linje overfor den russiske invasjonen av Ukraina. Mens USA etter invasjonen forsøkte å bistå Ukraina så landet hadde et godt utgangspunkt for forhandlinger, har USAs standpunkt blitt endret til å støtte en full seier for Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2022/04/25/politics/biden-administration-russia-strategy/index.html|tittel=Austin's assertion that US wants to 'weaken' Russia underlines Biden strategy shift|besøksdato=26. april 2022|forfattere=Natasha Bertrand, Kylie Atwood, Kevin Liptak og Alex Marquardt|dato=25. april 2022|forlag=CNN|sitat=Now, there is a growing realization among US and Western officials -- especially after the Russians' massacre of civilians in the Ukrainian town of Bucha -- that Russia needs to be hurt so much economically and on the battlefield that its aggression is stopped for good, US and Western officials told CNN.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/eb22d9fb-e242-4812-a2be-50d6309e15a7|tittel=US to return diplomats to Ukraine and seeks a ‘weakened’ Russia|besøksdato=26. april 2022|forfattere=James Politi i Washington og Felicia Schwartz i New York|dato=25. april 2022|forlag=Financial Times|sitat=As the war enters a new phase, Austin said Washington ultimately wants to see Russia unable to repeat its Ukrainian offensive in the future. “We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things that it has done in invading Ukraine,” he said.}}</ref>

På bakgrunn av NATO-landenes våpenleveranser hevdet utenriksminister Sergej Lavrov (26. april) at NATO i praksis er i krig med Russland.<ref>https://www.nrk.no/nyheter/lavrov_-nato-er-i-krig-med-russland-1.15943734</ref> NATO og USA sier at landene ikke er i krig med Russland. President Biden utelukker direkte militær konfrontasjon med Russland. [[Tormod Heier]] uttalte at Lavrov har et poeng ved at det har blitt en [[stedfortrederkrig]]. Karsten Friis ved NUPI uttalte at man ikke er krig før man skyter direkte på hverandre. Ukraina mottar i tillegg etterretning fra Storbritannia og USA, noe som gir dem god oversikt over russiske styrkers bevegelser. I april utvidet de vestlige landene leveransene til å omfatte mer offensive våpen som stridsvogner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/G3RMkq/vi-er-ikke-i-krig-sier-nato-jo-svarer-russland|tittel=Er Nato i krig med Russland? To norske forskere gir helt ulike svar.|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> President Emmanuel Macron var i mars bekymret for at leveranse av tunge, offensive ville føre til at Russland definerte NATO som medvirkende (co-belligerent) i krigen og dermed gjøre NATO-land til legitime angrepsmål.<ref>{{Kilde avis|tittel=Giving Ukraine heavy weapons does not mean NATO is at war with Russia|url=https://www.economist.com/europe/giving-ukraine-heavy-weapons-does-not-mean-nato-is-at-war-with-russia/21808835|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-04|issn=0013-0613}}</ref> Folkerettsekspert [[Cecilie Hellestveit]] uttalte i mars at det ikke er i strid med [[FN-pakten]] å levere våpen til den ene parten og at det ikke gjør NATO-landene til part i krigen. Ifølge Hellestveit gjør våpenleveransene NATO-landene til medkrigere og Russland kan gjøre enkelte militære tiltak mot leveransene uten å bryte NATO-landenes suverenitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/9KVPQq/norge-blir-ikke-part-men-russland-kan-hevde-at-norge-er-medkriger|tittel=Norge blir ikke «part», men Russland kan hevde at Norge er «medkriger»|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Jussprofessor Knut Einar Skodvin uttalte i mars at det er lang praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som part i konflikten for eksempel USAs våpenleveranser før USA gikk inn i andre verdenskrig på Storbritannias side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forskere-uenige-om-norsk-vapenleveranse-gjor-oss-til-_medkrigere_-1.15874088|tittel=Forskere uenige om norsk våpenleveranse gjør oss til «medkrigere»|besøksdato=2022-05-04|dato=2022-03-01|fornavn=Bjørn Christian|etternavn=Jacobsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>