Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

== Ettertiden ==
[[Fil:GraveReinhardHeydrich-InvalidenfriedhofBerlin RomanDeckert15042023-01.jpg|miniatyr|Heydrichs umerkede grav på [[Invalidenfriedhof]] i Berlin. Den allierte okkupasjonsmyndigheten fjernet i 1945 gravsteiner for ledende nazister. Den nøyaktige plasseringen ble offentlig kjent i 2019 da ukjente gjerningsmenn åpnet graven som forble umerket etter hendelsen i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/grave-of-high-ranking-nazi-reinhard-heydrich-opened-in-berlin/a-51685541|tittel=Grave of Nazi criminal Heydrich opened in Berlin – DW – 12/15/2019|besøksdato=2023-04-16|språk=en|verk=dw.com}}</ref>]]
Han ble kjent som «den blonde Moses», «slakteren fra Praha», «det blonde udyret» og «der Henker» (''Henker'' er [[tysk]] for en [[bøddel]] som henretter ved [[hengning]]). Heydrich var høyreist, blond, atletisk, intelligent og målbevisst, og fremsto som den ideelle SS-mann.{{sfn|Fest|1972|s=134}}{{Sfn|Kristofersen|2008|s=13}} Formodningen om Heydrichs jødiske bakgrunn ble gjentatt i etterkrigstiden blant annet i Charles Wightons biografi (1962), [[Wilhelm Höttl]] i sin selvbiografi (1950) og [[Felix Kersten]] i sine memorarer. [[Joachim Fest]] og [[Hugh Trevor-Roper]] gjentok ryktene og antakelsen om jødisk bakgrunn.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xv}}

[[Kurt Daluege]] fungerte som protektor sommeren 1942 etter Heydrichs død. Deretter tok Karl Hermann Frank over (fra 1943 med tittelen ''Reichminister'') for Böhmen og Mähren.<ref name=":14" /><ref name=":15" /><ref name="Wistrich" /><ref name=":16" /> Under rettssaken mot Kurt Daluege i Tsjekkoslovakia i 1946 innrømmet han at 1331 tsjekkere ble henrettet etter attentatet, hvorav 201 kvinner. Daluege og Karl Hermann Frank ble henrettet i Praha. Daluege regnes som ansvarlig for massakren i Lidice.<ref name="Wistrich">Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany''. Routledge.</ref><ref>Jaggers, R. C. (1960). The Assassination of Reinhard Heydrich. ''Studies in Intelligence'', 4(1), 1-19.</ref> Ifølge Gerwarth bidro attentatet på Heydrich trolig til radikalisering av tyske anti-jødiske tiltak, det førte til en ekstra villskap i nazistenes jødeforfølgelse, selv om Heydrichs død ikke hadde noen avgjørende betydning pågående holocaust. Jødene fikk skylden for Heydrichs død.<ref name="Epstein" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=286}}

====Enken====
Etter mannens død ble familien boende i residensen i Panenské Břežany (tysk: Jungfern-Breschan) nær Praha. Hitler skjenket eiendommen som gave til de etterlatte. Lina Heydrich hadde der rundt 30 jødiske [[tvangsarbeid]]ere til disposisjon etter Himmlers ordre. Lina beordret pisking av arbeidere som ikke gjorde god nok innsats. I januar 1944 ble jødene sendt til utryddelsesleir og erstattet av 15 [[Jehovas vitner]] fra kvinneleiren [[Ravensbrück]]. SS-offiseren [[Adolf Eichmann]]s familie bodde også i Praha.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}}

I krigens sluttfase [[Praha-offensiven|rykket sovjetiske styrker mot Praha]] og Lina Heydrich flyktet til Tyskland med barna. Elizabeth Heydrich bodde hos svigerdatteren i Praha og flyktet til Dresden der hun døde av sult.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=290}}

Ved [[Avnazifiseringen i Tyskland|avnazifiseringen]] etter krigen ble Lina Heydrich offisielt renvasket og fikk kontroll over familiens eiendeler i Tyskland.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=290}} Den britiske okkupasjonsmakten avslo i 1947 forespørsel om utlevering av Lina Heydrich til Tsjekkoslovakia. En tsjekkoslovakisk domstol dømte henne ''[[in absentia]]'' til livstid i fengsel i 1948. Lina drev Heydrichs tidligere sommerhus på Fehmarn som restaurant og pensjonat (til huset brant ned i februar 1969) og der møttes jevnlig Heydrichs gamle SS-kamerater og mimret om «gode gamle dager». Fra 1956 mottok hun enkepensjon etter mannen etter å ha gått til sak mot [[Forbundsrepublikken Tyskland|Forbundsrepublikken]] (Vest-Tyskland). Domstolen fikk rikelig bevis for Heydrichs rolle i ''holocaust'', men la avgjørende vekt på at han ble drept i kamp. Dommen var omstridt og offentlig kritisert i Vest-Tyskland.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":10">Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 304)</ref><ref>[https://ww2gravestone.com/people/heydrich-von-osten-lina-manninen/ Lina von Osten Heydrich Manninen]</ref>

Lina Heydrich giftet seg i 1965 med den finske teaterdirektøren Mauno Manninen (død 1969), han var sønn av forfatteren [[Otto Manninen]] og nevø av komponisten [[Jean Sibelius]]. Hun fikk da nytt etternavn.<ref>Stephen Lehrer: ''Wannsee House and the Holocaust'' (s. 196), forlaget McFarland, 2008, ISBN 978-0-7864-0792-7</ref><ref>[https://seura.fi/ilmiot/historia/mauno-manninen-ja-natsin-leski-lina-heydrich-olivat-aikansa-skandaalipari/ Foto av Manninen og Lina Heydrich]</ref>

Enken ga i 1976 ut ''Leben mit einem Krigsverbrecher'' der hun forsøkte fri seg selv for skyld.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/Lina_Heydrich.htm|tittel=Lina Heydrich|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=Spartacus Educational}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/did-reinhard-heydrich-aspire-to-replace-hitler/a-39108720|tittel=Did Reinhard Heydrich aspire to replace Hitler? – DW – 06/03/2017|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=dw.com}}</ref><ref name=":3">Himmler, K., & Wildt, M. (red.). (2016). ''The Private Heinrich Himmler: Letters of a Mass Murderer.'' Macmillan.</ref> Til det siste var Lina Heydrich besatt av tanken på at det tyske samfunnet ikke hadde anerkjent hvor mye hennes familie hadde ofret under krigen. Få tyskere delte hennes forvrengte oppfatning av historien.<ref name="heydrich" /> I 1979 fortalte hun til ''[[New York Times]]'' at Reinhard Heydrich ikke hadde noe med ''holocaust'' å gjøre; ifølge henne var det noe som feilaktig ble tilskrevet ham.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Hangman and His Wife: The Life and Death of Reinhard Heydrich|etternavn=Dougherty|fornavn=Nancy|utgiver=Knopf Doubleday|år=2022}}</ref> Hun hevdet at Heydrich ikke hadde «problemer med jødene politisk eller sosialt. Det var i [[sjel]]en, i psyken, at jødene var virkelig uutholdelige, både for ham og meg.»<ref name=":7"/> Lina Heydrich døde i 1985 på Fehmarn.

===Relasjon til andre i regimet===
Heydrich hadde en vennlig, men [[hierarki]]sk relasjon til sine kolleger. Han hadde få venner, og hans nærmeste allierte i naziapparatet var [[Herbert Backe]] som ble minister for matforsyning i 1942.<ref name="heydrich" /> Fiendskapet og den gjensidige forakten mellom Kurt Daluege og Heydrich var velkjent. Maktkampen hadde pågått siden tidlig på 1930-tallet da Daluege hadde base i Berlin under Göring og Heydrich og Himmler hadde utgangspunkt i München.<ref name="MacDonald">Macdonald, C. (2011). ''The Assassination of Reinhard Heydrich''. Birlinn.</ref><ref>Browder, G. C. (2004). ''Foundations of the Nazi police state: The formation of Sipo and SD.'' University Press of Kentucky.</ref> Admiral [[Wilhelm Canaris]], sjef for [[Abwehr]], og Heydrich var rivaler i nazistaten og hadde vennskapelig omgang privat.<ref name="Steinmetz">{{Kilde bok|forfatter=Steinmetz, Eigil|utgivelsesår=1967|tittel=Attentater og politiske mord|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibstedt|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042700028}}</ref>

Göring skal ha ment at Himmler bare var et redskap for Heydrich som skal ha vært hjernen bak Himmlers virksomhet. Ifølge [[Joachim Fest]] var det Heydrichs ide å utvikle politimakten i Det tredje riket fra SS.{{sfn|Fest|1972|s=138}}

Ifølge Robert Gerwarth biograf var Heydrich lojal mot Himmler og ikke en rival som forsøkte å skyve Himmler til side slik tidligere fremstillinger la til grunn.<ref name="Epstein" /> Relasjonen mellom de to var preget av nært samarbeid, tillit og gjensidig respekt. [[Felix Kersten]], Himmlers massør, var hovedkilde til bildet av rivalisering mellom de to topplederne i SS: Mens Himmler fremsto puslete, ubesluttsom og usikker, fremsto Heydrich som en «arier» av herdet stål. Ifølge Gerwarth er det en myte at Heydrich forsøkte å tilrane seg makten ved å skyve Himmler til side. Med Heydrichs død mistet Himmler sin nærmeste og viktigste samarbeidspartner.{{sfn|Gerwarth|2011|s=50, 286}}

Heydrich forble fullstendig lojal mot Himmler resten av livet. Himmler hadde offisielt ingen nestkommanderende og stedfortreder, men Heydrich hadde i realiteten denne rollen fra 1933. Gerwarth fremholder at Himmler på ingen måte var en svak leder og hadde store ferdighet i å opptre strategisk, mens Heydrich var den som i stor grad gjennomførte politikken. Himmler var målrettet og ideologisk overbevist og manøvrerte i de politiske intrigene i naziregimet.{{sfn|Gerwarth|2011|s=52}}

=== Psykologiske aspekter===
[[Walter Schellenberg]], ''SD''s utenrikssjef, beskrev Heydrich som en mann med uhyggelig makt, en makt basert på intelligens, instinkt og innsikt i andre menneskers svakhet. Trolig var det flere i naziledelse, Himmler inkludert, som følte en viss lettelse over at Heydrich var borte.<ref name="Steinmetz" /> Schellenberg beskrev hendene hans, som «fikk en til å tenke på beina til en [[edderkopp]]», og «de brede hoftene, et feminint trekk som bare fikk ham til å virke enda skumlere», mens «stemmen lå for høyt for en så stor mann og talen var [[stakkato]] og nervøs».{{Sfn|Kristofersen|2008|s=15}} Schellenberg, hevder at Heydrich straks så et annet menneskes svakheter og «''registrerte dem både i sin egen fenomenale hukommelse og i sitt kartotek''» som også omfattet partifeller.<ref name=":5" />

Heydrich kombinerte et instinktivt maktbegjær med rasjonell planlegging.{{sfn|Fest|1972|s=139}} Fest skriver at Heydrichs hard overflate skjulte en nervøs og sammensatt personlighet der den samvittighetsløse atferden var tillært.{{sfn|Fest|1972|s=134}} Heydrich etterlot seg ikke noen dokumenter som viste om han hadde moralske betenkeligheter ved virksomheten sin. Ifølge enken Lina Heydrich var Heydrich klar over at han brøt radikalt med samfunnets normer og de verdiene som ble dyrket hjemme i oppveksten.{{sfn|Gerwarth|2011|s=198}}

Günther Dreschners biografi (1977) over Heydrich avviste Joachim Fests psykologiske tilnærming. Dreschner beskrev istedet Heydrich som den typiske teknokrat primært motivert av effektivitet og makt der nazismens ideologi bare ble brukt for å fremme egen karriere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xvi}}

Shlomo Aronson skrev i 1967 på tysk en PhD-avhandling om Heydrichs rolle til 1936. Werner Best, som i flere år var Heydrichs nestkommanderende, beskrev ham som den mest demoniske personligheten i den nazistiske toppledelsen. [[Karl Wolff]], Himmlers adjutant, kalte Heydrich for djevelsk. Disse utsagnene fra etter krigen må ifølge Gerwarth leses med forbehold fordi Best, Schellenberg og Wolff hadde egeninteresse i å skyve mest mulig ansvar over på de tre døde: Hitler, Himmler og Heydrich.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}}

Heydrich anså massedrapene som en ubehagelig, men nødvendig og historisk oppgave på vegne Tyskland og av hensyn til landets fremtid. Arbeidet skulle derfor utføres på en anstendig måte og ikke for at morderne skulle berike seg selv eller ha sadistisk glede av drapene. Heydrich beskrev seg selv til dels som leder av rikets renovasjonsetat.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=196}}

=== Ansvar for holocaust ===
{{utdypende|Ansvar for holocaust}}
Ifølge [[Hans Mommsen]] hadde Heydrich og Eichmann skapt et byråkratisk system som ikke trengte ideologisk drivkraft utenfra for å holde utryddelsesarbeidet gående. Den nazistiske forfølgelses- og drapspolitikken skjedde ved en radikaliseringsprosess innenfra.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ideologi, situasjon og personlighet: Om forskningen på nazismens gjerningspersoner|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ht.101.1.5|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.1.5|dato=2022-03-11|fornavn=Kjetil Braut|etternavn=Simonsen|serie=1|språk=no|bind=101|sider=51–66|issn=0018-263X|besøksdato=2023-07-20}}</ref> Einsatzgruppen under von Woyrsch viste en umåtelig brutalitet under okkupasjonen av Polen noe som ifølge den amerikanske holocaustforskeren Alexander B. Rossino var et resultat av godkjenninger og direkte ordrer fra Heydrich.<ref name="Rossino2001" />

Det var lenge en oppfatning at Heydrich planla holocaust fra tidlig i 1930-årene. Gerwarth skriver at dette ikke er en holdbar konklusjon: Heydrich var en av mange aktører som drev frem stadig mer radikal behandling av jødene. Holocaust var resultat av en ''kumulativ radikalisering'' drevet frem av konkurrerende personer og institusjoner som søkte å behage Hitler ved å forutse hva Hitler ønsket. I 1939 forestilte Heydrich seg trolig ikke massemord på jødene, men hans syn ble radikalisert i de to påfølgende årene på grunn av krigens brutaliserende virkning, frustrasjon over mislykkede bosettingstiltak, press fra lokale administratorer og ideologisk begrunnet forestilling om «jødeproblemet».{{sfn|Gerwarth|2011|s=xvi}} Heydrichs ordre i september 1939 om samlingen av polske jøder i gettoer har blitt tolket både som første trinn i fordrivelse ut av Europa og som et ledd i massemord.<ref name="Bauer1980" />

Blant historikere har det vært antatt at ordbruken under Wannsee-konferansen hadde til hensikt å kamuflere en stor og systematisk plan om å drepe alle jødene. Gerwarth mener at Heydrichs opplegg for tvangsarbeid var reelt og ikke ren kamuflasje, og at tvangsarbeid inngikk som et mange tiltak i hans plan for en endelig løsning.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=212}}

=== Gerwarths biografi ===
[[Fil:Robert Gerwarth.JPG|miniatyr|venstre|upright=0.4|Robert Gerwarth med biografien om Heydrich (tysk oversettelse).]]
Historikeren [[Robert Gerwarth]] (født 1976), har skrevet en betydelig biografi om Heydrich.<ref name="Epstein" />

Gerwarths biografi fremstiller Heydrich verken som monster eller byråkrat, men som ideologisk aktivist. Heydrich tilhørte den unge generasjonen etter første verdenskrig, en generasjon som var preget av krigen, av turbulens etter krigen, hyperinflasjon og sosialt forfall og som avviste borgerlig moral til fordel for tøffe løsninger på Tysklands problemer. For den unge velutdannede generasjon SS-ledere var ideologi en vesentlig drivkraft.{{sfn|Gerwarth|2011|s=292}}

Avskjed fra marinen i 1931 var det store vendepunktet i Heydrichs liv og ifølge Gerwarth kunne hans livsløp ha blitt helt annerledes: Heydrich hadde ingen spesielle kvalifikasjoner eller ideologiske motiv for å bli sjef for SD og Gestapo. Heydrichs radikalisering og omdanning til mønsternazist skjedde etter at han begynt å arbeide for Himmler og etter at han ble involvert i et miljø av unge, velutdannede radikale nazister.<ref name="Epstein" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=xvii}} Heydrich var ikke en person med store ideer og han hadde ikke dystopiske visjoner som Hitler og Himmler. Heydrich omga seg med dyktige fagfolk og administratorer som kompenserte for hans egen mangel på erfaringen fra politi og etterretning.{{sfn|Gerwarth|2011|s=292}}

Ifølge Gerwarth var Heydrich ofte på defensiven: I Polen var Wehrmacht sjokkert over SS' overgrep og nektet RSHA noen rolle på vestfronten; den sivile okkupasjonsadministrasjonen i Frankrike motsatte seg innblanding fra RSHA; krigssituasjonen gjorde det vanskelig å deportere tyske jøder. Fra sitt eget perspektiv viste Heydrich en forbilledlig utholdenhet i det ubehagelige, men viktige arbeidet.<ref name="Epstein"/>{{Sfn|Gerwarth|2011|s=286}}

Iføge Gerwarth hadde Heydrich tidlig forstått at den beste måte å øke sin og SS’ makt var å overdrive motstanden og trusselen mot nazistenes regime. Dette brukte han i 1932 for å bygge SD og senere i 1930-årene fremstilte nazistenes innenlandske motstand som en stor og farlig fiende som bare kunne overvinnes ved oppbygging av SS og politi. Etter utbruddet av krigen overdrev han trusselen fra partisaner og skapte et narativ om fiender over alt. Heydrich argumenterte med at bare SS var i stand til å nedkjempe motstandsbevegelser før de ble faretruende store.{{sfn|Gerwarth|2011|s=222}}

==== Ansvar for holocaust ifølge Gerwarth ====
Heydrich hadde fra slutten av 1930-årene direkte ansvar for behandling av jødene og for holocaust. Ifølge Gerwarth var det knapt noen som hadde så stort personlig ansvar for den blodige iverksettingen av ideen om jødefritt Europa. Sammen med Hitler og Himmler la Heydrich planen for fjerning av jødene og germanisering av Øst-Europa. Gerwarth skriver at Heydrichs betydning ved opptrappingen høsten 1941 vanskelig kan overvurderes: Heydrich tilskyndet sine medarbeidere til å konkurrere om stadig mer ekstreme løsninger på «problemene», RSHA hadde tilsyn med fordrivelsene og bosettingstiltakene, og Heydrichs jødeeksperter organiserte deportasjoner østover. Hadde Heydrich vært i live i 1945 ville han ifølge Gerwarth vært blant de hovedtiltalte under [[Nürnbergprosessen]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=xix, 208, 291-293}} I slutten av april og tidlig mai 1942 hadde Heydrich og Himmler syv møter på forskjellige steder; Himmler og Hitler hadde i samme periode to lange møter. Innholdet i møtene er ikke kjent. Gerwarth fremholder at opptrappingen av drapstakten kort etter tyder på at disse tre lederne la en plan for jødeutryddelse over hele Europa.{{sfn|Gerwarth|2011|s=263}}

Ifølge Gerwarth ble ordren (gitt ved invasjonen av Sovjetunionen) om å drepe jøder i kommunistparti og statstjenestemenn gjort tilsiktet vag og det var opp til kommandanter i felten å avgjøre hvem som skulle henrettes.{{sfn|Gerwarth|2011|s=190}} Holocaust inngikk i et omfattende program for etnisk omorganisering av Europa ved fordrivelse, bosetting og massemord særlig med sikt på germanisering av det østlige Sentral-Europa. Sammenlignet med de slaviske folkeslagene var jødene en liten folkegruppe som kunne håndteres først og for seg.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xix}}

Himmler var frustrert over at Hitler ikke ga ham overordnet ledelse av den demografiske omkalfatringen av de erobrede områdene. Himmler og Heydrich ville dermed komme etableringen av den sivile administrasjonen i forkjøpet og gjennomføre den etniske rensingen før Sovjetunionen var beseiret. Ifølge Gerwarth var ikke et slikt demografisk prosjekt mulig for hele befolkningen, men det ville være mulig for en minoritet som de sovjetiske jødene: Et første trinn ville derfor være å gjøre hele regioner jødefrie i skygge av krigen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=195}}

=== Heydrich i fiksjon ===
* [[Heinrich Mann]]s roman ''Lidice'' (1942) er relatert til landsbyen som ble utslettet.<ref name="heydrich"/>
* [[Fritz Lang]]s film ''Hangman also die!'' (norsk tittel: ''Skrekkdager i Praha'', 1943) etter manus av [[Bertolt Brecht]] var inspirert av Heydrichs liv og død (Lang var født i Østerrike med mor av jødisk bakgrunn).<ref name="heydrich"/>.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}}
* [[Humphrey Jennings]]: ''The Silent Village'' (1943) om Lidice.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282}}  
* I den [[Alternativ historie|alternativhistoriske]] romanen ''[[The Man with the Iron Heart]]'' av [[Harry Turtledove]] fra 2008 overlever Heydrich attentatet mot ham i 1942. Han klarer seg gjennom krigen og organiserer såkalte [[Werwolf|SS-Varulvenheter]] (som i virkeligheten aldri fungerte som en militær trussel for de allierte) som totalt umuliggjør de alliertes okkupasjon av [[Tyskland]] etter april 1945. [[Werwolf|SS-Varulvene]] klarer å utrette så mye skade at en amerikanske opinion tvinger regjeringen til å oppgi okkupasjonen av [[Tyskland]] og hente soldatene hjem. Det mer enn antydes at [[NSDAP]] står klare i kulissene i Tyskland og at landet aldri vil bli demokratisk.
* Han spiller en viktig rolle i [[Margit Sandemo]]s ''[[Sagaen om Isfolket]]'' bok nr 38.
* TV-serien ''[[Holocaust (TV-serie)|Holocaust]]'' hadde [[David Warner]] i rollen som Heydrich.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=The Palgrave Handbook of Britain and the Holocaust|etternavn=Lawson|fornavn=Tom|utgiver=Springer/Palgrave Macmillan|år=2020|sider=277}}</ref> inneholder en scene fra Wannsee-konferansen.<ref>{{Kilde bok|tittel=While America Watches: Televising the Holocaust|etternavn=Shandler|fornavn=Jeffrey|utgiver=Oxford University Press|år=1999|sider=161}}</ref>
* Paul Mommertz' drama i kom i 1984 som fjernsynsfilm regi av Heinz Schirk: ''[[Die Wannseekonferenz]]'' med Dieter Mattausch som Heydrich.
* Den amerikanske/britiske fjernsynsfilmen ''[[Conspiracy (film)|Conspiracy]]'' (2001) om Wannsee-konferansen var regissert av [[Frank Pierson]] med [[Kenneth Branagh]] i rollen som Heydrich (som han ble tildelt [[Emmy-prisen]] for).<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/opinion/article-692124|tittel=Only solution to evil is its annihilation – opinion|besøksdato=2022-01-16|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/recommends/watch/conspiracy-a-withering-study-of-nazis-in-a-room|tittel=The New Yorker Recommends: “Conspiracy,” a Withering Study of the Bureaucracy of the Holocaust|besøksdato=2022-01-16|dato=2018-08-22|språk=en|verk=The New Yorker}}</ref> I Branaghs fremstilling fremstår Heydrich som en figur fra et drama av [[William Shakespeare|Shakespeare]].<ref name="introduction"/>
* [[Laurent Binet]]s roman ''[[HhhH – eller slakteren fra Praha]]'' (2010) står for «Himmlers hjerne heter Heydrich». Boken ble tildelt [[Prix Goncourt]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}}  
* Filmene ''[[Antropoid]]'' (2016) og ''The Man With the Iron Heart'' (2017) handler om attentatet mot Heydrich.