Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Samfunnsøkonomenes tilnærming til prisfastsetting====
[[Fil:Blåsjø og kraftmaster.JPG|thumb|[[Blåsjø]] er den trettende største innsjøen i Norge og tilhører [[Ulla-Førreverkene]] og er det største vannkraftverket i Norge og Nord-Europa, med en installert effekt på ca. 2100 MW totalt. Staten ved NVE hadde eierandel i anlegget, men etter mye uenighet ble Statens del på 15 % solgt.{{byline|Martin NH}}]]

Det fantes samfunnsøkonomer i forskningsmiljøet i Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå og Norges handelshøyskole i Bergen og ansatte i Olje- og energidepartementet, som arbeidet med spørsmål innenfor kraftforsyning. Disse mente at prisenfastsettelsen på elektrisitet måtte skje ut fra langtids grensekostnad for investeringene i sektoren. Med en energipris lavere enn langtids grensekostnad var det på tide med en pause i kraftutbyggingen. De norske økonomene var inspirert av metoder som var utviklet av franske og amerikanske økonomer innenfor området. Franske økonomer hadde utviklet kriterier for investeringer og prissetting basert på grensekostnader. Amerikanerne studerte etterspørsel etter energi, og var opptatt av å finne priselastisitet innenfor forskjellige sektorer. Dessuten var prognoser for utvikling av etterspørselen viktig i vurderinger for utvidelser av kraftsystemene.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 95.]]</ref>

Før dette hadde Vidkunn Hveding i 1968 publisert en artikkel i tidsskriftet Economic Planning om investeringer i kraftsektoren. I 1966 ble han engasjert av Statens Energiråd for å gjøre samfunnsøkonomiske analyser av Norges energiforsyning. Med denne ble det gjort grundige drøftelser av samfunnøkonomiske pris-, kostnads- og investeringsspørsmål. Hveding, og andre som var opptatt av spørsmålet på denne tiden og tiårene etter, snakket ikke om markedsbasert kraftomsetning. Energiforsyningen ble oppfattet som naturlige monopoler, og dermed var konkurranse uaktuelt.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 96.]]</ref>

Det etablerte prinsippet for prising av elektrisk kraft var selvkost både i Statkraftverkene og i de kommunale elektrisitetsverkene. I beregningen av selvkost ble både gamle og nye kraftanlegg sett under ett. Bakgrunnen var at elektrisitet ble sett på som et samfunnsgode, som en del av distriktspolitikken og en del av industripolitikken. Økonomene derimot mente at dette førte til lav avkastning og overinvesteringer, sett i sammenheng med andre av samfunnets behov. Det ble også påpekt at en var for opptatt av tørrårssikring og fastkraftleveranser.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 97.]]</ref>

Senter for anvendt forskning (SAF) ved Norges handelshøyskole i Bergen fikk på oppdrag av Finansdepartementet i oppgave å se på en markedsbasert reform av kraftforsyning. Daværende departementsråd i departementet [[Tormod Hermansen]] hadde vært ansvarlig for utredningen «En bedre organisert stat» (NOU 1989:5), og var en sterk tilhenger av deregulering og liberalisering.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 100.]]</ref> I bestillingen av rapporten fra SAF ble det ønsket at den skulle gi forslag til institusjonelle endringer. Slik ble arbeidet brukt direkte i arbeidet med den nye Energiloven som var på trappene.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 101.]]</ref> Utredningen ga anbefaling om en deling av kraftsektoren der kraftoverføring og fordeling ble definert som naturlige monopoler, mens omsetningsfunksjonen, altså produksjon, kunne markedsbaseres. Paradigmeskiftet blant økonomene i synet på markedsbasert energiforsyning kan sees i sammenheng med den internasjonale økonomiske krisen i 1970-årene og påfølgende år med økonomisk ustabilitet. [[Keynesianisme|Keynesiansk stabiliseringspolitik]], statsdrift og offentlige reguleringer ble sett på som årsaker til denne krisen. Chicago-skolen var toneangivende i kritikken, og en mente at tendensen til statlig planøkonomi ble utfordret faglig.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 102.]]</ref>