Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Industri og mineralutvinning===
[[Fil:Fauske marble.jpg|miniatyr|[[Marmor]] fra [[Fauske]].]]
{{se også|Industrialiseringen i Norge|Norsk bergindustrihistorie|Norges petroleumshistorie}}
Geografisk fordeling av industrien er særlig knyttet til forekomst av naturressurser. De eldste industriene er trelast og bergverk.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}}<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 82.</ref>

==== Kobber ====
De første kobberverkene av betydning var Kvikne (1632), Røros og Løkken (1652), senere Folldal (1741) og Kåfjord i Alta (1825). Det er mest industri rundt Oslofjorden, på deler av Vestlandet og i Trøndelag. Dette har opphav i den tidlige industrialiseringen da sagbrukene brukte de store elvene til fløting og [[vannkraft]] til saging.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} 

==== Jernmalm ====
Nord-Norge er landsdelen med største forekomst av [[jernmalm]], blant annet i [[Dunderlandsdalen]] og i [[Sør-Varanger]].{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} Det første jernverket i landet var [[Fossum Jernverk|Fossum verk]] ved Skien etablert i 1542. Jernmalmforekomstene omkring [[Arendalsfeltet|Arendal]] ble oppdaget allerede på 1500-tallet og la grunnlag for stor gruvevirksomhet i området gjennom 300 år. Malmen fra Arendel ble skipet til jernverk lenger øst, bl.a. i [[Næs jernverk]] i Tvedestrand, [[Fritzøe jernverk|Larvik]], [[Moss jernverk|Moss]], [[Ulefoss jernverk|Ulefoss]], [[Eidsfoss jernverk|Eidsfoss]], [[Hokksund]] og [[Bærum jernverk|Bærum]]. Produksjonen var basert på fyrsetting i gruvene og trekull i masovnene. Lokaliseringsfaktorene for disse jernverkene var, foruten tilgang på malm, helst med vannvei-transport, fossekraft og trekull. På det meste var 18 jernverk i drift blant annet Fossum, Bærum, Eidsvold og Froland. Mange av jernverkene ble nedlagt fra 1850-årene, noen ble omgjort til jernstøperier.<ref>Molden Gunnar, Simonsen, Jan Henrik: ''Jerngruvedrift i Arendalsfeltet'', Økomuseum Skagerak 1994 ISBN 8291342040</ref><ref name=":2" />

==== Andre mineraler ====
I [[Sulitjelma]] er det forekomst av [[svovelkis]]. I Korgen er det bly- og sinkholdig svovelkis.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}} På [[Hjerkinn]] har det vært drevet utvinning av [[svovelkis]]. Jomafjell, Grong og Skorovass har forekomster av svovelkis.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} 

På Senja grafitt, det er [[marmor]]brudd i Fauske og gammel [[skifer]]utvinning i Alta.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}} På Rausand ved Molde og Malm i Fosdalen er det jernmalmforekomst.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}} [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|Eide på Nordmøre]] har siden rundt 1900 dominert markedet for gravstein og momunenter i Norge. I samme område utvinnes kalkmasse til industriell bruk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trønnes, Reidar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Marmorforekomster i Midt-Norge: geologi, isotopgeokjemi og industrimineralpotensiale | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070109105 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alnæs, Lisbeth | utgivelsesår = 1990 | tittel = Industrimineraler og naturstein =: Industrial minerals and natural stones | isbn = 8290408188 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082500042 | side = }}</ref> Det finnes drivverdig [[Titan (grunnstoff)|titanmalm]] i [[Sogndal (Rogaland)|Sogndal]] i [[Dalane]]. Ellers på Vestlandet har bergverk relativt liten betydning.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}} Egersundfeltet er Europas største forekomst av titan. Molybden har vært utvunnet i [[Knaben|Knaben Gruber]] i [[Kvinesdal]].<ref name=":2" /> 

Nikkel ble første gang funnet i [[Espedalen]] i 1845 og på 1870-tallet var 40 gruver og 7 smeltehytter i drifte flere steder i landet, størst var Flaat Gruve i [[Evje]].<ref name=":2">[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 82.</ref>

==== Annen industri ====
Industrien i Sogn og Fjordane har vært konsentrert om metallverkene i Årdal, Høyanger og Svelgen, samt en del bedrifter knyttet til foredling av fisk og frukt. På Sunnmøre (blant annet møbler) og i Romsdal (blant annet bekledning) har industrien vært konsentrert i såkalte bygdebyer som [[Sykkylven]] og [[Åndalsnes]] og ofte ikke vært basert på naturlig forekommende lokale råvarer; mens kysten og øyene har vært preget av fiske og tilknyttet industri som fiskeforedling og utrustning.{{Sfn|Klunde|1968|s=82}} Bergensområdet har hatt en av landets største tekstilindustrier blant annet basert på tilgang til vannkraft. Skipsverft, fiske og fiskeforedling har vært viktige bransjer i Bergen med omegn.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}}

==== Vannkraft ====
Med innføring av elektrisitet ble vannkraftverkene en enda viktigere lokaliseringsfaktor for industri og det ble bygget opp store bedrifter og skapt nye industristeder blant annet Rjukan, Notodden, Odda, Eydehavn, Svelgen, Sunndalsøra, Mo i Rana og Glomfjord. Oslo var i 1970 en industriby med 17&nbsp;% av all industrisysselsetting i Norge og 20&nbsp;% av produksjonen målt i kroner.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 81–86.</ref> I Trøndelag har industrien vært konsentrert om Trondheim.{{Sfn|Klunde|1968|s=85}}

Spesielt for Vestlandet og Nordland er at elektrisk strøm fra vannkraft av naturgitte grunner typisk produseres i sjøkanten hvor det er enkel adkomst for lasteskip og lett å anlegge gode havner. Dette har dannet grunnlag for kraftkrevende industri (metall og gjødsel) blant annet i Tyssedal, Odda, Sauda, Årdal, [[Sunndal]], Sauda, [[Ålvik]] og på [[Husnes]]. Industrien på Vestlandet som helhet er variert og knyttet blant annet til foredling av fisk og bygging og utrustning av båter.{{Sfn|Klunde|1968|s=80}}  Nedbør og høydeforskjeller gjør Nordland og Troms godt egnet til vannkraft.{{Sfn|Klunde|1968|s=88}}