Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

===Resten av landet===
Våren 1945 forberedte den norske regjeringen i London avslutningen av krigen. Regjeringen sendte i april anmodning til Sverige om militær støtte ved en tysk kapitulasjon. Bakgrunnen var frykt for at de tyske styrkene i ville fortsette kampen og den norske regjeringen ønsket væpnet svensk intervensjon for å beskytte befolkningen i Norge. Regjeringen ønsket i praksis full mobilisering i Sverige for å la de tyske lederne forstå at Sverige beredt til å intervenere. Sverige var klart avvisende til den norske anmodningen og begrunnet dette med at det kunne være provoserende og føre til hardere tyske tiltak. Hjemmefrontledelsen var også skeptisk og den svenske regjeringen oppfordret den britiske og amerikanske ledelsen til ikke å støtte Norge i saken. Mens Terboven ga uttrykk for at han ville fortsette kampen, var den tyske hærledelsen i Norge moderat og tilbakeholden. Hjemmefrontens ledelse informerte den tyske hærledelsen om at hjemmestyrkene var disiplinerte og sto under ansvarlig kommando. Den tyske ledelsen gjorde det også kjent at hjemmestyrkene ble anerkjent som soldater etter folkeretten dersom de var i avdelinger på minst 30. Hjemmestyrkene fikk 12. april fra London ordre om å stanse sabotasjen mot jernbanen og innskrenke andre aksjoner. Tyske etterretningsrapporter viser at tilbakeholdenheten ble oppfattet og hærledelsen forsto at hjemmefronten og befolkningen ønsket en ordnet kapitulasjon uten voldsbruk. Hjemmestyrkene begynte også å bruke uniform eller armbind.<ref name="dagbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Krigens dagbok: Norge 1940-1945 | isbn = 8270101664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048028 | side = }}</ref>{{rp|side=516}}
[[Fil:Frigjøringsdagen 8 mai 1945 - VE Day in Trondheim (1945) (3808030764).jpg|thumb|Tysk kapitulasjon blir kjent gjennom løpesedler. Trondheim, 8. mai 1945. {{byline|Fotograf Schrøder / Trondheim byarkiv}}]]
Etter Himmlers kapitulasjonstilbud til vestmaktene 28. april gikk det rykter i Norge om Tyskland hadde kapitulert. Medlemmene av Quislings regjering søkte avskjed 28. april, men ble bedt om å fortsette inntil videre. Quisling sendte 25. april ut mobiliseringsordre til alle «hirdpliktige» mellom 18 og 55 år, men ønsket å melde seg til tjeneste for det som kunne bli borgerkrig. En [[frontkjemper]] uttalte til ''Aftenposten'' 27. april at han ikke ville slåss mot sine landsmenn. Terboven ønsket omfattende razzia i [[Nordmarka]] der det var kjent at Milorg holdt til, mens [[Heinrich Fehlis]] fikk via Berlin stanset aksjonen. Hjemmestyrkenes ledelse sendte 30. april ut ordre om at det skulle være ro og orden, og ingen aksjoner mot styrker, politi eller norske nazister.<ref name="dagbok" />{{rp|side=518}} Det var i slutten av april trefninger mellom hjemmestyrker og tyske avdelinger flere steder. Milorg-basene [[Bjørn West (Milorg)|Bjørn West]] (Matrefjellene) og [[Elg (Milorg)|Elg]] i Eggedal forsvarte seg mot tysk angrep. Ved Elg-basen falt 29 tyskere og seks nordmenn 26. april. I Matrefjellene falt omkring 30 tyske alpejegere og tre nordmenn 28. april. Kampene ved Bjørn West fortsatte til 3. mai og til sammen falt over 100 tyske soldater og seks nordmenn.<ref name="dagbok" />{{rp|side=519}} Arkivene i Politi- og Justisdepartementene ble kvelden 2. mai tatt i forvaring av «[[Oslogjengen]]». Over to tonn papirer ble kjørt til et sikkert sted og brukt under rettsoppgjøret etter krigen.<ref name="dagbok" />{{rp|side=522}}

==== Tysk kapitulasjon ====
{{Utdypende artikkel|Frigjøringsdagen (Norge)}}
[[Fil:German surrender of Akershus Fortress.jpg|thumb|Den tyske kommandanten og garnisonsjefen major [[Josef Nichterlein]] og hans adjutant [[hauptmann]] Hamel fra Wehrmacht overgir [[Akershus festning]] til den norske hjemmefrontens representant, fenrik [[Terje Rollem]], 11. mai 1945. Selve frigjøringsdagen var imidlertid 8. mai, da de tyske styrkene kapitulerte. {{Byline|Pressefotograf Johannes Stage}}]]
[[Fil:Norway After Liberation, 1945 CL2918.jpg|thumb|Overgitte tyske sjøfly i Tromsø sommeren 1945]]
De tyske styrkene i Danmark, Nederland og det nordvestlige Tyskland kapitulerte for [[Bernard Law Montgomery|Montgomery]] på [[Lüneburger Heide]] 4. mai.<ref>Thorne, P. (1992). Andrew Thorne and the liberation of norway. ''Intelligence and National Security'', 7(3), 300-316.</ref> Alfred Jodl skrev under på vegne av [[Karl Dönitz|Dönitz]]. De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos Eisenhower.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Ole | utgivelsesår = 1967 | tittel = Seieren | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017 | side = }}</ref>

Admiral Dönitz meldte 7. mai over kringkasteren i [[Flensburg]] at tyske styrker kapitulerte betingelsesløst (general Alfred Jodl natt til 7. mai signert betingelsesløs kapitulasjon). Hitler begikk selvmord 30. april og innsatte Dönitz som sin etterfølger. Dönitz uttalte mål var å avslutte krigen og hindre at færrest mulig tyske soldater ble tatt til fange av sovjetiske styrker. Norge og Danmark var tenkt som mottakere av flyktende tyske soldater, og den tyske styrken i Norge skulle være intakt og kampklar. Terboven fikk ikke gjennom sitt ønske om å holde Norge for enhver pris.<ref name="dagbok" />{{rp|side=520-522}}<ref name=":4" /> 

I møte med Dönitz i Flensburg 3. mai fikk general Böhme kommandoen over samtlige tyske styrker i Norge. Böhme avsatte Terboven. Böhme avviste 5. mai et svensk forslag om at tyske styrker i Norge skulle kapitulere og deretter la seg internere i Sverige. Böhme mente de tyske styrkene i Norge ikke var slått og landet var vanskelig å innta. I meldingen til de tyske soldatene i Norge 7. mai understreket han at de måtte bøye seg for ordren om å kapitulere til alles felles beste. Britene var klar over at de på det tidspunktet ikke hadde nok styrker til å overvinne væpnet tysk motstand i Norge.<ref name="dagbok" />{{rp|side=520-522}}<ref name=":4">Mann, C., & Jørgensen, C. (2016). ''Hitler's Arctic war: the German campaigns in Norway, Finland and the USSR 1940-1945''. Pen and Sword.</ref> 

Hjemmefrontens ledelse sendte 3. mai ut en oppfordring til befolkningen om ro, disiplin og om å fortsette sitt daglige virke. Milorg-medlemmer fikk 4. mai ordre om å gå på jobb men være kledd i «sportsantrekk» klare til innsats. Hjemmefrontens ledelse fikk 5. mai fullmakt til inntil videre å opptre på vegne av den norske regjeringen i London. Hjemmefrontens kurerer informerte general Böhme om radioforbindelse med general Eisenhower. Quisling holdt radiotale 5. mai der han informerte om at hans regjering ville opprettholde ro og orden og avverge borgerkrig. Quisling holdt fast ved at det var landets lovlige regjering som måtte adlydes inntil ny lovlig regjering var på plass.<ref name="dagbok" />{{rp|side=523}} Quisling avslo 7. mai Terbovens tilbud om flyskyss ut av Norge.<ref name="dagbok" />{{rp|side=524-525}} 

Den belgiske nazilederen [[Léon Degrelle]] var i Norge og flyktet med tysk fly til Spania. Politiske fanger i Trondheim ble sluppet fri 7. mai. [[Harry Söderman]] kom selv til Oslo etter avtale med Heinrich Fehlis og sørget 7. mai for at de kvinnelige fangene på Grini og fangene i [[Møllergaten 19]] ble sluppet fri. Klokken 18:30 7. mai meldte [[Hartvig Kiran]] fra London at Tyskland hadde kapitulert og at kapitulasjonen trolig også gjaldt styrkene i Norge. Opprop fra hjemmefronten ble trykket i {{formatnum:200000}} eksemplarer og hengt opp i hele Oslo-området i løpet av natt til 8. mai. General [[Andrew Thorne]] forberedte i Storbritannia overføring av de første allierte styrkene til Norge innen fire dager etter kapitulasjonen.<ref name="dagbok" />{{rp|side=524-525}}

[[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] kapitulerte [[frigjøringsdagen|den 8. mai 1945]], og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til Tyskland. De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. Norge var sterkt befestet og det var stasjonert over 300000 soldater, og det var usikkert om de tyske styrkene i Norge ville overgi seg. Øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten [[Karl Dönitz]] om dette. Terboven ble avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general [[Franz Böhme]]. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag kl 21.10.<ref name="Skodvin8" /> 

Den allierte kommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Redningsmannen i kilt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/xl/robert-chew_-kostskulelaeraren-som-flaug-til-noreg-for-a-ta-makta-fra-tyskarane-1.13526811|besøksdato=2017-09-02|etternavn=|fornavn=|dato=19.08.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> De alliertes militærkommisjon overleverte kapitulasjonsbetingelsene til Böhme på Lillehammer sent på kvelden 8. mai. Kommisjonen ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer der Böhme hadde sitt hovedkvarter. Kommisjonen besto av admiral [[Per Askim]], brigader R. Hilton, oberst R. A. Hay og C.P. (Pet) Bennett.<ref name="Skodvin8" /> Den britiske oberstløytnant [[Robert Chew]] reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general [[Johann de Boer]] at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpene.<ref name=":3" /> Over hele landet ble frigjøringen feiret 8. mai. Alle kirkeklokker ringte kl 15.00. Hjemmestyrkene tok kontroll over enkelte sentral bygninger, blant annet Slottet. Kringkastingshuset på Marienlyst ble fredelig av NRKs folk tidlig om morgenen.<ref name="dagbok" />{{rp|side=527}} 

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner senest 11. mai kl 24.00, og være samlet i avgrensete områder. Böhme godtok vilkårene klokken 1 natt til 9. mai. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker opprettholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sin pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater den aller første tiden etter kapitulasjonen.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="dagbok" />{{rp|side=526}}

Den tyske kapitulasjon trådte formelt i kraft natt til 9. mai. I løpet av natten tok {{formatnum:40000}} bevæpnede menn fra hjemmestyrkene oppstilling ved offentlige bygg og viktige industrianlegg. Noen hadde rykket ut fra kvelden 7. mai. De skulle ikke avvæpne tyske soldater. Deler av hjemmestyrkene bisto politiet med arrestasjoner av nazister ifølge oppsatte lister. Hjemmefrontens ledelse innsatte midlertidige sivile ledere av departementene, såkalte rådmenn, samt nye politimestere og fylkesmenn. Riksprogramsjef Olav Midttun åpnet NRKs radiosendinger.<ref name="dagbok" />{{rp|side=528}} I løpet av 9. og 10. mai kom polititroppene på {{formatnum:13000}} med tog til Narvik, Trondheim og Oslo. De første britiske soldaten ankom Fornebu 9. mai.<ref name="dagbok" />{{rp|side=530}} 

Terboven, [[Wilhelm Rediess]] og [[Heinrich Fehlis]] tok sine egne liv. [[Sverre Riisnæs]] overga seg. Tidlig 9. mai meldte Quisling og hans ministre Fuglesang, Stang, Lippestad, Skancke, Vassbotn og von Hirsch seg på politihuset i Møllergata 19. Jonas Lie og [[Henrik Rogstad]] tok sine egne liv. [[Henry Rinnan]] forsøkte å rømme ut av landet, men ble arrestert 14. mai. Lister over personer som skulle arresteres var utarbeidet på forhånd, og de første arrestasjonene skjedde 8. mai. Det norske politiet i Sverige hadde samlet inn informasjon fra over 50000 norske flyktninger og ut ifra disse bygd opp en liste med over 16000 navn mistenkt for [[landssvikoppgjøret|landssvik]]. Denne listen er kjent som ''Liste nr. 1'' og ble sendt ut i mai 1945.<ref name="Nr1">''Liste nr. 1 Over mistenkte for grovere landssvik''. Politidirektoratet, Stockholm 1945. Faksimile 2014.</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Navngir tusenvis av landssvik-mistenkte|url = http://www.vg.no/rampelys/bok/navngir-tusenvis-av-landssvik-mistenkte/a/10137863/|verk = VG|besøksdato = 2015-11-21}}</ref> <br />
[[Siegfried Wolfgang Fehmer]] forsøkte å skjule seg som menig blant internerte tyske soldater, men ble avslørt. Kapitulasjonsbetingelsene påla den militære ledelse å arrestere og utlevere visse kategorier tyskere, særlig politifolk. Til sammen ble 2700 tyske tjenestemenn arrestert, inkludert nesten alle ledende Gestapo-folk.<ref name="Skodvin8" />

Okkupasjonsmakten etablerte i hemmelighet en meteorologisk stasjon på Svalbard under dekknavnet Haudegen. Etter den tyske kapitulasjonen i Norge ble mannskapet værende på stasjonen og begynte da å sende værobservasjoner til de allierte i stedet. Mannskapet forsøkte å få de allierte til å hente dem ut før vinteren. En seljaktskute kom dem til unnsetning 3. september 1945 og soldatene på stasjonen var de siste tyske som overga seg under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kriegsende in der Arktis|url=https://www.spiegel.de/geschichte/kriegsende-in-der-arktis-a-946659.html|avis=Der Spiegel|dato=2010-09-03|besøksdato=2021-09-28|issn=2195-1349|språk=de|fornavn=Eike|etternavn=Frenzel}}</ref>

==== Alliert okkupasjon ====
{{Utdypende artikkel|Operation Doomsday}}
[[Fil:Staffordshire Regiment Oslo 1945.jpg|thumb|Britiske soldater i Oslo, 13. mai 1945.]]
Mesteparten av de {{formatnum:12000}} mann i de norske polititroppene i Sverige ankom Narvik, Trondheim og Oslo 9. og 10. mai. Allierte militærdelegasjoner kom til de viktigste byene for å organisere og holde oppsyn med avvæpning av de tyske styrkene. Britiske styrker kom med fly til Oslo og Stavanger 10. mai, senere kom britiske marineenheter til de viktigste havnebyene. Senere fulgte amerikanske soldater, slik at den allierte styrken på det meste var oppe i {{formatnum:30000}} soldater. Britiske og amerikanske styrker holdt seg sør for Tromsø, mens norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. Resten av Finnmark samt Troms til Lyngen ble styrt av den norske regjeringen i London. General [[Andrew Thorne]] ankom 13. mai og var ansvarlig for de alliertes avvikling av okkupasjonsstyret. Hjemmefrontledelsen nedla sitt verv 14. mai, etter en knapp ukes regjeringstid. Deretter regjerte Thorne offisielt Norge, ifølge avtale mellom [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] og de allierte stormaktene. Thorne var selv underlagt den allierte øverstkommanderende for Europa, general [[Dwight D. Eisenhower]].<ref name="Skodvin8" />{{rp|190}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dQ51.html|tittel=Norge «delt i tre» da frigjøringen endelig kom|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=13. mai 2015|fornavn=Nils Morten|etternavn=Udgaard|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref> 

Avtalen hadde tatt høyde for at kunne bli kamper og uro i Norge før et sivilt norsk styre var etablert, men den velordnete tyske kapitaluasjonen gjorde at hjemmestyrkene klarte å opprettholde ro og orden, og et sivilt norsk styre kunne raskt gjenopprettes. De allierte styrkene i Norge var få og lite kjent med forholdene, mens de tyske styrkene besto av minst {{formatnum:350000}} mann (elleve divisjoner og fire brigader). Thorne ønsket derfor å avvikle den allierte styringen så raskt som mulig.<ref name="Skodvin8" /> Thorne overlot den 7. juni makten til den hjemvendte kong Haakon VII.<ref>[http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm Noregur.is – Norges historie, Norge og frigjøringen] {{Wayback|url=http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm |date=20080609062129 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref> Utover sommeren hadde de allierte styrkene under ledelse av Thorne hovedansvaret for å sende tyske krigsfanger til Tyskland. De fleste allierte styrker (inkludert sovjetiske) forlot landet i september-oktober 1945.<ref name="Skodvin8" /> Allierte styrker gjorde flere «raids» i de tyske «reservatene» for å arrestere medlemmer av sikkerhetspolitiet, SD og Abwehr. I juli 1945 ble medlemmer av disse tjenestene identifisert av tyskerne selv og 2700 ble arrestert av de allierte. En del tyske generaler og høyere offiserer ble sendt som fanger til Storbritannia.<ref name="Thorne" /> Gestapo-mannen [[Hans Wilhelm Blomberg]] ble arrestert i Bremen, stilt for britisk krigsrett i Norge og henrettet på Akershus.<ref name=":3" />
[[Fil:Fra Kongens hjemkomst 7 Juni 1945 OB.F12093b.jpg|thumb|Kongefamilien vendte tilbake til Oslo og Norge 7. juni 1945. Her sees kong Haakon og kronprinsesse Märtha i bilkortesjen gjennom Oslo med [[Max Manus]] i passasjersetet foran. Kronprins Olav hadde kommet til landet allerede 13. mai.{{Byline|Karl Harstad / [[Oslo Museum]]}}]]
Norge feiret 30. juni 1945 de alliertes dag som takk for innsatsen. Blant annet var Karl Johan da dekorert med bilder av allierte toppledere og generaler samt amerikanske, britiske og sovjetiske flagg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/direkte/xl/frigjoringen-i-farger-1.14997006|tittel=Frigjøringen i farger|besøksdato=2020-05-08|dato=2020-05-07|fornavn=Dan Kåre|etternavn=Engebretsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>