Redigerer
Klasehodepine
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Kortsiktige løsninger (kortison og ergotamin) ==== Overegansbehandling kan gi rask suppresjon (undertrykkelse) av anfall for en begrenset periode, for eksempel når en pasient avventer effekt av preventiv behandling, eller ved episodisk klasehodepine når man ønsker å bryte en klase uten å nødvendigvis starte forebyggende behandling. Oral [[prednisolon]] i tablettform brukes fortsatt, men det er mer ønskelig å gå over til suboksipitale (av [[latin|lat]]. ''occipitalis'' = ''bakhodet'') [[steroid]]injeksjoner (med eksempelvis [[Celeston Chronodose]], et [[glukokortikoid]] med virkestoffet [[betametason]], eventuelt blandet med [[anestetikum|lokalanestetikum]]), for å unngå bivirkninger.<ref name="Wei, Khalil & Goadsby (2019)"/> Det siste er også effektivt som kortvarig profylakse for klasehodepine og kan trygt administreres hver 3. måned.<ref name="Gooriah, Buture & Ahmed (2015)"/><ref name="Wei, Khalil & Goadsby (2019)"/> Husk at kurer med kortison ikke må avsluttes annet enn i samråd med lege. En kortisonkur med tabletter starter med maksimum anbefalt dose (det er uklart hva optimalt behandlingsregime er, men typisk Prednisolon {{nowrap|60–80 mg/d}} over fem dager ved klasehodepine, grad A) av legen og skal trappes gradvis ned (typisk med {{nowrap|10 mg}} hver andre til tredje dag til [[seponering]]) etter legens plan. Et alternativ er metylprednisolon, 100 – 500 mg/d over fem dager med prednisolonhale.<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/> Bruk av kortikosteroider kan gi utilsiktede komorbide effekter, som rastløshet og irritabilitet, stigende [[blodsukker]] og [[blodtrykk]], lavt [[kalium]] ([[hypokalemi]]) og gastrisk irritasjon (for eksempel [[diaré]] og [[irritabel tarm]]). Et alternativt overgangsvirkemiddel er [[IV Dihydergot protokoll]] ([[Sandoz]]) som inneholder det aktive virkestoffet [[dihydroergotamin mesylat]], et [[ergotamin]] i gruppen [[sekalealkaloider]] ([[alkaloid]]er i [[meldrøye]]), som gir en tonisk sammentrekning av glatt muskulatur, spesielt i blodårer, og blokkering av nerveimpulser i det autonome nervesystemet som formidles av [[noradrenalin]]. Legemiddelet brukes således også mot standhaftig kraftig migrene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon