Redigerer Curaçao (avsnitt)

=== Musikk og dans ===
[[Fil:Bulawaya-1.jpg|mini|Dans fotografert i 1950-årene. {{byline|Harry van der Made}}]]
Musikktradisjonene på øya har gjenspeilet det delte samfunnet. Mens det afrikanskættede flertallet har uttrykt seg gjennom afrikanskpåvirkete musikk- og danseformer, som [[tambú]], identifiserte den rike overklassen seg med europeiske musikk og dans.<ref name="Witteveen 2013c"> Witteveen 2013c, s. 139–146.</ref>

Den afrikanskinspirerte musikk- og danseformen tambú vokste fram i slavetiden og var opprinnelig knyttet til synkretistisk religionsutøvelse. Myndighetene bekjempet tambú, som også ble fordømt av den katolske kirke. Etter 1969 ble restriksjonene opphevet.<ref>de Jong 2010, s. 208–212.</ref>

Blant protestantene, jødene og de rike katolikkene var det på 1800-tallet populært med [[vals]], [[polka]] og [[masurka]]. Blant de sefardiske jødene var det også populært med [[kvadrilje]].<ref name="Kuss 2007"> Kuss 2007.</ref> Det utviklet seg en egen curaçaoisk vals, med en særegen rytme.<ref name="Gangelhoff og LeGrand 2013">Gangelhoff og LeGrand 2013.</ref> Komponisten [[Jan Gerard Palm]], som kalles den curaçaoiske klassiske musikks far,<ref name="Gangelhoff og LeGrand 2013"/> utviklet på 1800-tallet antillansk musikk. Sønnesønnene [[Rudolph Palm]], [[Jacobo Palm]] og [[John Palm]] var også komponister, i likhet med flere andre i Palm-slekten. 

Under oljeboomen i mellomkrigstiden fikk populærmusikken påvirkning fra andre land i Karibia, særlig [[Cuba]], og stiler som [[guaracha]], [[danzon]], [[habanera]] og [[bolero]]. Til denne musikken ble det benyttet instrumenter som trestrenget gitar (''tre''), dobbel tromme (''bongo'') og ''[[marímbula]]'', et brett eller en kasse med metalltunger.<ref name="Witteveen 2013c"/>

I 1930-årene fikk sang med papiamentotekst og den afrikanskinfluerte musikkformen [[Tumba (musikk)|tumba]] et oppsving. Påvirkning fra latinamerikanske rytmer skapte [[calypso-tumba]]. [[Boy Dap]] og [[Rudy Plaate]] var viktige artister som i 1950-årene sang på papiamento.<ref name="Witteveen 2013c"/>

[[Fil:Curaçao, Willemstad, Street musicians (02).jpg|mini|Gatemusikanter.]]
Påvirkningen fra kubansk musikk varte til 1950-årene. Musikkensemblene, kalt ''conjuntos'', med rytmeinstrumenter, to trompeter, bass og piano ble utvidet med flere trompeter, trombone, fløyte eller saksofon. I 1960-årene fikk [[beatmusikk]]en innflytelse og elektrisk gitar og orgel erstattet trompetene. Mindre orkestre, kalt ''combos'', så også dagens lys. Musikken var i stor grad basert på karibiske eller nordamerikanske forbilder.<ref name="Witteveen 2013c"/>

Ekspansjonen i reiselivsnæringen skapte nye muligheter for orkestre, men svarte curaçaoere ble først diskriminert på grunn av hudfarge og hotellene brukte i stedet musikere fra Venezuela, Den dominikanske republikk og Panama.<ref name="Witteveen 2013c"/> Som reaksjon på diskrimineringen ble Asosiashon di Músiko grunnlagt i 1968. Hendelsene i 1969 fikk konsekvenser også i musikklivet. Artister som [[Rignald Recordino]] gjorde seg bemerket, fra 1975 med bandet Doble RR Super. I karnevalstiden ble tumba spilt.<ref name="Witteveen 2013c"/> I 1971 startet en årlig tumbafestival.<ref name="Kuss 2007"/>

I 1990-årene kombinerte [[Gilbert Doran]] stilene [[merengue]], [[Soca (musikk)|soca]] og [[kadans]] til en ny stil han kalte ''ritmo kombiná''. Stilen behold sin popularitet også etter årtusenskiftet og spredte seg til Bonaire og Aruba så vel som til utvandrermiljøene i Nederland.<ref name="Witteveen 2013c"/>