Redigerer Wolfgang Amadeus Mozart (avsnitt)

=== Forholdet til kirken og frimureri ===
{{Utdypende|Mozart og frimureriet}}
[[Fil:Martini bologna mozart 1777.jpg|mini|left|Mozart i 1777, avbildet med [[Den gylne spores orden]], tildelt av pave [[Klemens XIV]]]]
Mozart var født og oppdratt [[Den katolske kirke|katolsk]] og han forble medlem av kirken hele livet. Foreldrene Leopold og Anna Maria Mozart holdt strengt på de kirkelige skikkene og lydighet overfor de kirkelig pålegg.<ref>Alfred Einstein: ''Mozart, His Character, His Work'', Oxford University Press: 1945, side 77.</ref> De oppmuntret til [[bønn]], [[faste]], ærbødighet overfor [[Helgen|helgenene]], gikk regelmessig til [[Messe (katolsk)|messe]] og hyppige [[skriftemål]].<ref>Eisen, Cliff og Simon P. Keefe: ''The Cambridge Mozart encyclopedia'', side 324, Cambridge University Press, 2006</ref>

Mozart ble [[frimureri|frimurer]] i 1784 og forble et aktivt medlem av sin losje «Zur Wohltätigkeit» («For veldedighet») resten av livet. Valget fulgte under innflytelse av sin venn, baron Otto Heinrich von Gemmingen-Hornberg og Mozarts interesse for losjen var på bakgrunn av «den felles hengivenhet til katolske tradisjoner».<ref>Gutman, Robert W.: ''Mozart: A Cultural Biography'', side 645, Harcourt Brace & Company 1999</ref> Mozart deltok også i møtene til losjen «Zur wahren Eintracht» («den sanne harmoni»), som ble ledet av naturalisten [[Ignaz von Born]]. Dette var den største og mest aristokratiske losjen i Wien, og Mozarts besøk i denne losjen er bevart i losjens møteprotokoller.<ref>Otto Erich Deutsch: ''Mozart: A Documentary Biography'', side 231, Stanford: Stanford University Press, 1965</ref>

Gjennom en reform den [[11. desember]] [[1785]] (''Freimaurerpatent'') ble «Zur wahren Eintracht» slått sammen med to andre losjer, og Mozart kom deretter til å tilhøre losjen «Zur Neugekrönten Hoffnung» («det nye kronede håp»).<ref>Maynard Solomon: ''Mozart: A Life'', side 322 Harper Collins, 1995 {{ISBN|0-06-019046-9}}</ref>

På Mozarts tid bestod frimureriet av to hovedretninger, der noen hovedsakelig var opptatte av mystikk og okkultisme, mens andre var mer engasjerte i [[opplysningstiden]]s idealer om [[humanisme]] og [[naturvitenskap]]. Det er blitt hevdet at Mozart tilhørte den siste retningen.<ref>Solomon, side 327</ref> Enkelte er også tilbøyelige til å identifisere denne fraksjonen med [[Illuminatus-ordenen]],<ref name="Thomsons14">Katherine Thomson: ''The Masonic Thread in Mozart'', side 14, London: Lawrence and Wishart, 1977, {{ISBN|0-85315-381-7}}</ref> ved å påpeke at Mozart var en nær venn av dens grunnlegger  [[Adam Weishaupt]].<ref name="Thomsons14" />

Frimureri var imidlertid forbudt innen Den katolske kirke av [[Pavelig bulle|den pavelige bulle]] ''[[In eminenti apostolatus specula]]'', utstedt av pave [[Klemens XIII]] av 28. april 1738. Dette forbudet gjaldt imidlertid på den tiden bare i [[Pavestaten]], [[Spania]], [[Portugal]] og [[Polen]],<ref>Fahlbusch, Erwin (2003) ''The Encyclopedia of Christianity'', side 449, Eerdmans Publishing Company 2003</ref> og ble ikke iverksatt i Østerrike, hvor Mozart bodde før i 1792, etter Mozarts død. 

Selv om kirkens motstand mot frimureriet skulle være kjent i Østerrike i løpet av Mozarts liv, synes det tydelig at han selv ikke så noe motsetning  å være medlem begge steder.<ref>Alfred Einstein: ''Mozart, His Character, His Work'', side 81/84, Oxford University Press: 1945</ref>