Redigerer
William McKinley
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Talsmann for tollvern === [[Fil:Mckin.jpg|thumb|Kongressrepresentant McKinley. {{Byline|Brady Handy}}]] McKinley tok sete i Kongressen i oktober 1877. Republikanerne var i mindretall, så McKinley fikk uvesentlige komitéverv, men han skjøttet dem samvittighetsfullt likevel.<ref>[[#Leech|Leech (1959)]], s. 20.</ref> McKinleys vennskap med Hayes tjente ham sjelden i Kongressen; presidenten nøt ikke høy anseelse blant mange ledere der.<ref>[[#Leech|Leech (1959)]], s. 37.</ref> McKinley og Hayes skiltes i synet på pengepolitikken, men det påvirket ikke vennskapet deres.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 47.</ref> USA hadde i praksis fulgt gullstandarden siden myntloven av 1873. Idet sølvprisene falt betydelig, ønsket mange å innføre [[dobbeltmyntfot]] med både gull og sølv. En slik pengepolitikk ville føre til inflasjon, men tilhengerne mente at de økonomiske fordelene ved den økte pengemengden ville oppveie for dette.<ref>[[#Horner|Horner (2010)]], s. 180–181.</ref> McKinley stemte i 1878 for å kjøpe store sølvmengder for å prege mynt. Hayes nedla veto mot forslaget, men McKinley tilhørte igjen et kongressflertall som overprøvde presidenten. Med dette stemte McKinley også på tvers av republikanernes leder i kammeret og sin venn, [[James Garfield]].<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 46–47 og [[#Horner|Horner (2010)]], s. 181–182.</ref> McKinley var en sterk tilhenger av tollvern. Hensikten var ikke først og fremst å øke det offentliges inntekter, men å fremme amerikansk industri ved å gi den et konkurransefortrinn på hjemmemarkedet. Biograf [[Margaret Leech]] bemerket at Canton hadde bygd sin velstand på fremstilling av tollbeskyttede landbruksredskaper, og at dette kan ha påvirket McKinleys holdninger i den retning. McKinley skrev og støttet lovforslag som økte innførselstollen og stemte imot forslag om å senke den, men stemte også imot toll som kun var ment å øke det offentliges inntekter.<ref>[[#Leech|Leech (1959)]], s. 36–37 og [[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 42–44.</ref> Da Garfield ble valgt til president i 1880, stod plassen hans i oppebørselskomiteen (engelsk: United States House Committee on Ways and Means) ledig. McKinley overtok den, og trådte dermed inn i den mektigste komiteen etter bare to perioder.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 55.</ref> McKinley tok en stadig større plass på den nasjonale scene. I 1880 representerte han Ohio i [[Republican National Committee]] (RNC). I 1884 var han delegat til partiets landsmøte, hvor han ledet resolusjonskomiteen og ble roset for sin møteledelse. Fra 1886 var McKinley, senator [[John Sherman]] og guvernør [[Joseph B. Foraker]] de ledende skikkelsene i Det republikanske parti i Ohio.<ref>[[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 60–61.</ref> Mark Hanna støttet Sherman og Forakers politiske ambisjoner med kløkt og generøse pengebidrag. Sherman forsøkte å vinne republikanernes presidentnominasjon tre ganger. Den siste gangen, i 1888, var McKinley, Foraker og Hanna på landsmøtet som støttespillere for Sherman. Foraker ble overbevist om at Sherman var sjanseløs, og stemte på senator [[James G. Blaine]], republikanernes kandidat fire år tidligere. Blaine avstod fra å stille, og Foraker kom tilbake til Sherman, men tidligere senator [[Benjamin Harrison]] vant nominasjonen og presidentvalget. I forbitrelsen brøt de med Foraker; i resten av McKinleys liv var republikanerne i Ohio delt mellom McKinley, Sherman og Hannas fløy og Forakers fløy.<ref>[[#Horner|Horner (2010)]], s. 59–60 og 72–78.</ref> Etter at republikanerne vant flertallet, forsøkte McKinley i 1889 å bli valgt til [[speaker i Representantenes hus i USA|ordfører i Representantenes hus]]. Han tapte mot [[Thomas Brackett Reed]] fra [[Maine]], som til gjengjeld oppnevnte McKinley til formann i oppebørselskomiteen. Fra denne plassen loset han McKinley-tollen av 1890 gjennom Kongressen. Lovforslaget ble påvirket av ulike særinteresser i [[USAs senat|Senatet]] underveis, men innførte mange tollrestriksjoner på utenlandske varer.<ref>[[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 27 og 42–43.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 10 skjulte kategorier:
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon