Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Talsmann for tollvern ===
[[Fil:Mckin.jpg|thumb|Kongressrepresentant McKinley. {{Byline|Brady Handy}}]]

McKinley tok sete i Kongressen i oktober 1877. Republikanerne var i mindretall, så McKinley fikk uvesentlige komitéverv, men han skjøttet dem samvittighetsfullt likevel.<ref>[[#Leech|Leech (1959)]], s. 20.</ref> McKinleys vennskap med Hayes tjente ham sjelden i Kongressen; presidenten nøt ikke høy anseelse blant mange ledere der.<ref>[[#Leech|Leech (1959)]], s. 37.</ref> McKinley og Hayes skiltes i synet på pengepolitikken, men det påvirket ikke vennskapet deres.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 47.</ref> USA hadde i praksis fulgt gullstandarden siden myntloven av 1873. Idet sølvprisene falt betydelig, ønsket mange å innføre [[dobbeltmyntfot]] med både gull og sølv. En slik pengepolitikk ville føre til inflasjon, men tilhengerne mente at de økonomiske fordelene ved den økte pengemengden ville oppveie for dette.<ref>[[#Horner|Horner (2010)]], s. 180–181.</ref> McKinley stemte i 1878 for å kjøpe store sølvmengder for å prege mynt. Hayes nedla veto mot forslaget, men McKinley tilhørte igjen et kongressflertall som overprøvde presidenten. Med dette stemte McKinley også på tvers av republikanernes leder i kammeret og sin venn, [[James Garfield]].<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 46–47 og [[#Horner|Horner (2010)]], s. 181–182.</ref>

McKinley var en sterk tilhenger av tollvern. Hensikten var ikke først og fremst å øke det offentliges inntekter, men å fremme amerikansk industri ved å gi den et konkurransefortrinn på hjemmemarkedet. Biograf [[Margaret Leech]] bemerket at Canton hadde bygd sin velstand på fremstilling av tollbeskyttede landbruksredskaper, og at dette kan ha påvirket McKinleys holdninger i den retning. McKinley skrev og støttet lovforslag som økte innførselstollen og stemte imot forslag om å senke den, men stemte også imot toll som kun var ment å øke det offentliges inntekter.<ref>[[#Leech|Leech (1959)]], s. 36–37 og [[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 42–44.</ref> Da Garfield ble valgt til president i 1880, stod plassen hans i oppebørselskomiteen (engelsk: United States House Committee on Ways and Means) ledig. McKinley overtok den, og trådte dermed inn i den mektigste komiteen etter bare to perioder.<ref>[[#Morgan|Morgan (2003)]], s. 55.</ref>

McKinley tok en stadig større plass på den nasjonale scene. I 1880 representerte han Ohio i [[Republican National Committee]] (RNC). I 1884 var han delegat til partiets landsmøte, hvor han ledet resolusjonskomiteen og ble roset for sin møteledelse. Fra 1886 var McKinley, senator [[John Sherman]] og guvernør [[Joseph B. Foraker]] de ledende skikkelsene i Det republikanske parti i Ohio.<ref>[[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 60–61.</ref> Mark Hanna støttet Sherman og Forakers politiske ambisjoner med kløkt og generøse pengebidrag. Sherman forsøkte å vinne republikanernes presidentnominasjon tre ganger. Den siste gangen, i 1888, var McKinley, Foraker og Hanna på landsmøtet som støttespillere for Sherman. Foraker ble overbevist om at Sherman var sjanseløs, og stemte på senator [[James G. Blaine]], republikanernes kandidat fire år tidligere. Blaine avstod fra å stille, og Foraker kom tilbake til Sherman, men tidligere senator [[Benjamin Harrison]] vant nominasjonen og presidentvalget. I forbitrelsen brøt de med Foraker; i resten av McKinleys liv var republikanerne i Ohio delt mellom McKinley, Sherman og Hannas fløy og Forakers fløy.<ref>[[#Horner|Horner (2010)]], s. 59–60 og 72–78.</ref>

Etter at republikanerne vant flertallet, forsøkte McKinley i 1889 å bli valgt til [[speaker i Representantenes hus i USA|ordfører i Representantenes hus]]. Han tapte mot [[Thomas Brackett Reed]] fra [[Maine]], som til gjengjeld oppnevnte McKinley til formann i oppebørselskomiteen. Fra denne plassen loset han McKinley-tollen av 1890 gjennom Kongressen. Lovforslaget ble påvirket av ulike særinteresser i [[USAs senat|Senatet]] underveis, men innførte mange tollrestriksjoner på utenlandske varer.<ref>[[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 27 og 42–43.</ref>