Redigerer Wilhelm Maximilian Carpelan (avsnitt)

=== Kunstnerisk arbeid ===
Carpelan og den danske kunstneren [[Johannes Flintoe]] hadde et visst kunstnerisk samarbeid, blant annet lærte Flintoe [[akvatintetsning]] av Carpelan. Flintoe er kreditert for forelegg til noen av plansjene i Carpelans ''Voyage pittoresque aux alpes norvegiennes''. Blant annet er Carpelans ''Hallingskarvet'' (1822) laget etter Flintoes tegning fra 1819.{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/> Carpelan malte bilder fra steder han ikke besøkte (blant annet Hardanger, Jostedal og Aurland) basert på Flintoes [[gouache]]r.<ref name=":0"/> I bildet «Fest på Uppigard, Bolkesjø» (1821) tegnet Carpelan landskapet og Flintoe personene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007513|tittel=Høydepunkter i norsk kunst|etternavn=Dahlbäck|fornavn=Bengt (red.)|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> Flintoe kom til Norge i 1811 og reiste rundt i landet 1819-1825.<ref name="Slagstad2023"/>

Carpelan samarbeidet med Hansteen og geolog og fjellklatrer [[Baltazar Mathias Keilhau]]. For eksempel tegnet Carpelan etter Keilhaus skisser fra Valdres og Jotunheimen, og Keilhaus album («Erindringer af Fjeldreisen i 1820») inneholder originaltegninger av Carpelan{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/> og Keilhaus bearbeidinger.<ref name=":4"/><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205014|tittel=Uppigard Bolkesjø gjennom to hundre år|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Skien : O. Rasmussen|utgivelsessted=[Bolkesjø]|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>

Det var på den tiden vanlig å låne motiver fra landskaper kunstneren selv ikke hadde besøkt. Carpelan tegnet blant annet ''Skykkjedalsfossen i Simadalen'' etter kaptein [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]]. Den tyske geologen {{ikkerød|Carl Friedrich Naumann}} var på lange studieturer i Norge i 1821 og 1822, og Carpelan fikk tilgang til Naumanns tegninger før Naumann returnerte til [[Dresden]]. I sitt verk ''Beyträge zur Kenntniss Norwegens'' (1824) anerkjente Naumann Keilhaus og Carpelans innsats for kartlegging av Norge geologisk og geografisk.{{Sfn|Messel|2008|s=10–27}}<ref name="Danbolt"/>

Carpelans og Flintoes tegninger ble først utstilt i Christiania i 1820 (i regi av [[Tegneskolen]]){{Sfn|Messel|2008|s=20}} og denne utstillingen var «banebrytende for å åpne befolkningens øyne for nasjonens naturskjønnhet» ifølge Ingrid F. Danbolts hovedoppgave.<ref name="Danbolt"/> Bildene var fra turen i 1819. Bildene gjorde dypt inntrykk på maleren [[Thomas Fearnley]] som brukte dem til utgangspunkt for egen kunst.{{Sfn|Messel|2008|s=20, 46}} Tegningene på denne utstillingen viste «Landets egentlige charateristiske skjönne Fjeld- og Alpenatur» og de «vildeste og mest maleriske Fjeldenge» i områder som var «hidtil saa lidet bekjendte Enge».{{Sfn|Messel|2008|s=20}} [[J.C. Dahl]] var representert med ett bilde på utstillingen, mens Flintoe og Carpelan viste 22 bilder hver. Bildene hadde ofte titler som «utsikt fra» eller «utsikt mot».<ref name=":9"/><ref name=":9"/>

Arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]] skrev katalogen til utstillingen med ros av Carpelan og Flintoe.{{Sfn|Messel|2008|s=20}} Om et av Carpelans bilder på utstillingen i 1820 skrev for eksempel Linstow: «Vandfaldet ved Bergshoug i Vos, et af de fuldkommenste med smukke Omgivelser prydede Fald. Dets Höide er omtrent 120 til 130 Fod. Gjæstgivergaarden Bergshoug ligger strax ovenfor Faldet».<ref>Danbolts hovedoppgave siterer her H.D.F. Linstow, Forteegnelse over endeel, saavel af indenlandske, som fremmede og ældre Forfattere frembragte, Kunstarbeider, som paa Foranstaltning af bestyrelsen for den midlertidige offentlige Tegneskole findes udstillede i Hr Sommers Gaard i Christiania den 8de Mai 1820 og fölgende Dage, (Christiania: Jacob Lehmann, 1820), 12.</ref> Mens Dahl omtales som den første norske maler, regnes den «førromantiske» Carpelan i kunsthistorisk sammenheng som «oppdageren» av høyfjellene og Telemark.<ref name="Danbolt"/> På samme måte som i [[romantikken]] viser for eksempel akvatinten fra [[Vestfjorddalen]] (med [[Gaustatoppen|Gausta]] bak) mennesket i harmonisk sameksistens med storslått og fruktbar natur. Fra Telemark fremstilte Carpelan blant annet [[Totak]], motiver fra [[Seljord]], [[Flatdal]] og fra [[Morgedal]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052148019|tittel=Til Telemark!|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252926053|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2001}}</ref>