Redigerer Wikipedia (avsnitt)

== Åpenhet ==
[[Fil:History Comparison Example (Vector).png|miniatyr|Forskjeller mellom versjoner av en artikkel vist (tilgjengelig i fanen ''Vis historikk'')]]
[[Fil:Wikipedia editing interface.png|miniatyr|Wikipedias tekstbaserte brukergrensesnitt for redigering, mange språkversjoner har også et grafisk (Word-lignende) redigeringsgrensesnitt]]
[[Fil:VisualEditor text format menu.png|miniatyr|Wikipedias grafiske redigeringsgrensesnitt, VisualEditor]]
I motsetning til tradisjonelle leksikon følger Wikipedia prinsippet om [[prokrastinering]] (utsettelse)<ref group="note">Prinsippet om prokrastinering dikterer at du bør vente til problemer oppstår før du forsøker å løse de.</ref> når det gjelder sikkerheten til innholdet.<ref name="zittrain">{{cite book |last = Zittrain |first = Jonathan |title = The Future of the Internet and How to Stop It&nbsp;– Chapter 6: The Lessons of Wikipedia |author-link = Jonathan Zittrain |publisher = Yale University Press |year = 2008 |url = https://archive.org/details/futureofinternet00zitt |isbn = 978-0-300-12487-3 |access-date = 26. desember 2008}}</ref>

=== Restriksjoner ===
Med bakgrunn i Wikipedias økende popularitet har noen språkutgaver (blant de den engelskspråklige) introdusert restriksjoner på redigering, som at kun registrerte bidragsytere kan opprette en ny artikkel.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Why_create_an_account%3F|tittel=Wikipedia:Why create an account?|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=Once you have had an account for about 4 days and have made at least 10 edits, you will be allowed to: [...] Start new articles, rename pages, or upload images.}}</ref> På engelskspråklig Wikipedia har særlig kontroversielle, sensitive eller jevnlig vandaliserte artikler, i ulik grad blitt beskyttet.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Protection_policy|tittel=Wikipedia:Protection policy|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=In some circumstances, pages may need to be protected from modification by certain groups of editors. Pages are protected when a specific damaging event has been identified that can not be prevented through other means such as a block. Otherwise, Wikipedia is built on the principle that anyone can edit it, and it therefore aims to have as many of its pages as possible open for public editing so that anyone can add material and correct errors. [...] Protection is a technical restriction applied only by administrators, although any user may request protection. Protection can be indefinite or expire after a specified time. The various levels of protection are detailed below, and they can be applied to the page edit, page move, page create, and file upload actions. Even when a page is protected from editing, the source code (wikitext) of the page can still be viewed and copied by anyone. A protected page is marked at its top right by a padlock icon, usually added by the pp-protected template.}}</ref><ref>{{cite news |last1 = Hafner |first1 = Katie |title = Growing Wikipedia Refines Its 'Anyone Can Edit' Policy |url = https://www.nytimes.com/2006/06/17/technology/17wiki.html |access-date = 5. desember 2016 |work = The New York Times |date = 17. juni 2006}}</ref> En artikkel som ofte blir vandalisert kan bli såkalt semibeskyttet eller få en forlenget beskyttelse, hvilket fører til at bare bidragsytere som har rettighetene autobekreftet (engelsk: autoconfirmed) eller utvidet bekreftet (engelsk: extended confirmed) kan redigere den.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Protection_policy|tittel=Wikipedia:Protection policy|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=Semi-protection prevents the action by unregistered editors and editors with accounts that are not confirmed.}}</ref> En særlig omstridt artikkel kan bli låst så kun Wikipedias administratorer kan gjøre endringer.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Protection_policy|tittel=Wikipedia:Protection policy|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=A fully protected page cannot be edited or moved by anyone except administrators. The protection may be for a specified time or may be indefinite.}}</ref>
En artikkel i tidsskriftet ''Columbia Journalism Review'' i 2021 identifiserte artikkelbeskyttelse som «kanskje det aller viktigste» verktøy Wikipedia hadde tilgjengelig for å «regulere sitt marked av ideer».<ref>{{cite web|last1=Harrison|first1=Stephen|last2=Benjakob|first2=Omer|title=Wikipedia is twenty. It's time to start covering it better.|date=14. januar 2021|url=https://www.cjr.org/opinion/wikipedia-is-twenty-its-time-to-start-covering-it-better.php|access-date=15. januar 2021|website=Columbia Journalism Review|location=New York, USA|language=en}}</ref>

I noen tilfeller kan alle bidragsytere legge inn endringer, men for noen bidragsytere må deres bidrag først kontrolleres av andre. For eksempel har [[Wikipedia på tysk]] en såkalt stabil versjon med artikler som har gjennomgått en vurdering.<ref name="WP some sites stable versions 1">{{cite news |first = P. |last = Birken |url = https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikide-l/2008-December/021594.html |title = Bericht Gesichtete Versionen |date = 14. desember 2008 |language = de |publisher = Wikimedia Foundation |access-date = 15. februar 2009}}</ref> Etter omfattende forsøk og diskusjon blant bidragsyterne innførte Wikipedia på engelsk såkalte avventende endringer (engelsk: pending changes) i desember 2012.<ref name="BInsider pending changes intro 1">{{cite news |url = https://www.businessinsider.com/pending-changes-safeguard-on-wikipedia-2012-12 |title = Wikipedia Has Figured Out A New Way To Stop Vandals In Their Tracks |work = Business Insider |first = William |last = Henderson |date = 10. desember 2012}}</ref> Med dette systemet blir nye og uregistrerte bidragsyteres bidrag til bestemte kontroversielle eller ofte vandaliserte artikler vurdert av etablerte bidragsytere før det blir publisert.<ref>{{cite news |last = Frewin |first = Jonathan |url = https://www.bbc.com/news/10312095 |title = Wikipedia unlocks divisive pages for editing |journal = BBC News |date = 15. juni 2010 |access-date = 21. august 2014}}</ref>

=== Gjennomgang av redigeringer ===
Selv om bidragsyteres redigeringer ikke systematisk vurderes av andre, gir programvaren som driver Wikipedia ([[MediaWiki]]) mulighet for alle å vurdere endringer gjort av andre bidragsytere. Hver artikkels revideringshistorie (fanen ''Vis historikk'') kobler til alle revideringer.<ref group=note>Bidrag som kan være injurierende, kriminelle trusler, eller brudd på opphavsrett kan (og blir som regel) fjernet fullstendig.</ref><ref name="Torsten_Kleinz">{{cite news |first = Torsten |last = Kleinz |title = World of Knowledge |work = Linux Magazine |quote = The Wikipedia's open structure makes it a target for trolls and vandals who malevolently add incorrect information to articles, get other people tied up in endless discussions, and generally do everything to draw attention to themselves. |date = februar 2005 |url = https://w3.linux-magazine.com/issue/51/Wikipedia_Encyclopedia.pdf |access-date = 13. juli 2007 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20070925220722/https://w3.linux-magazine.com/issue/51/Wikipedia_Encyclopedia.pdf |archive-date = 25. september 2007 |df = mdy-all |accessdate = 2021-10-30 |archivedate = 2007-09-25 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070925220722/https://w3.linux-magazine.com/issue/51/Wikipedia_Encyclopedia.pdf }}</ref> For så godt som alle artikler kan hvem som helst endre andre bidragsyteres redigering ved å trykke på en lenke på artikkelens fane for redigeringshistorie. Hvem som helst kan også se lenken for ''[[Wikipedia:Siste endringer|Siste endringer]]'' (nesten øverst, i menyen til venstre) i artikler og alle som er registrert kan vedlikeholde en liste over artikler som interesserer dem, så de informeres om endringer. Funksjonen patruljering av nye sider (engelsk: New pages patrol) er en prosess hvor nye artikler sjekkes for opplagte problemer av erfarne bidragsytere.<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:New_pages_patrol|tittel=Wikipedia:New pages patrol|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref>

I 2003 hevdet [[doktorgrad]]studenten i økonomi, Andrea Ciffolilli, at den lave [[transaksjonskostnad]]en for å delta i en [[wiki]] skapte en katalysator for utvikling i fellesskap. Funksjoner som åpnet for enkel tilgang til foregående versjoner av en artikkel, favoriserte «kreativ konstruksjon» over «kreativ destruksjon».<ref name="FMonday collaborative effort 1">{{cite journal |last1=Ciffolilli |first1=Andrea |title=Phantom authority, self-selective recruitment and retention of members in virtual communities: The case of Wikipedia |journal=First Monday |date=desember 2003 |volume=8 |issue=12 |doi=10.5210/fm.v8i12.1108 |url=https://firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/1108/1028 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20161206104747/https://firstmonday.org/article/view/1108/1028 |archive-date=6. desember 2016}}</ref>

=== Vandalisme ===

En redigering som endrer innholdet på Wikipedia slik at det med hensikt skader nettstedet anses som vandalisme. Den vanligste og mest opplagte formen for vandalisme er å legge til ufine uttrykk, det kan også inkludere reklame.<ref name="upenn link spamming 1">{{cite conference |last1 = West |first1 = Andrew G. |last2 = Chang |first2 = Jian |last3 = Venkatasubramanian |first3 = Krishna |last4 = Sokolsky |first4 = Oleg |last5 = Lee |first5 = Insup |title = Link Spamming Wikipedia for Profit |conference = 8th Annual Collaboration, Electronic Messaging, Anti-Abuse, and Spam Conference |pages = 152–161 |date = 2011 |url = https://repository.upenn.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1508&context=cis_papers |doi = 10.1145/2030376.2030394}}</ref> Noen ganger utføres vandalisme ved at innhold fjernes, eller at en side tømmes helt for innhold. Mindre vanlige typer vandalisme, som bevisst innlegging av informasjon som synes korrekt, men som er falsk, kan være vanskeligere å finne. Vandaler kan også legge inn meningsløs formatering, modifisere en artikkels tittel eller kategorisering, manipulere den underliggende koden, eller bruke bilder på en ødeleggende måte.<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Vandalisme|tittel=Wikipedia:Vandalisme|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=De vi kaller vandaler er personer som ødelegger artikler eller legger inn ødeleggende tøyseartikler. Som regel regnes ikke personer som «eksperimenterer» med redigeringsknappen (f.eks. ved å legger inn «hei» på slutten av en artikkel) som vandaler, selv om eksperimentet bør fjernes og eksperimentering etter at man har fått advarsel om å gjøre slikt i sandkassen kan regnes som vandalisme.}}</ref>

[[Fil:John Seigenthaler Sr. speaking.jpg|miniatyr|alt=Hvithåret eldre gentleman i dress og med slips snakker fra en talerstol.|Den amerikanske journalisten John Seigenthaler (1927–2014), som ble utsatt for den såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident).]]

Åpenbar vandalisme er generelt lett å fjerne fra artikler på Wikipedia, det går vanligvis på noen minutter.<ref name="MIT_IBM_study">{{cite book|first1 = Fernanda B. |last1 = Viégas |first2 = Martin |last2 = Wattenberg |first3 = Kushal |last3 = Dave |url = https://alumni.media.mit.edu/~fviegas/papers/history_flow.pdf |archive-url = https://web.archive.org/web/20060125025047/https://alumni.media.mit.edu/~fviegas/papers/history_flow.pdf |archive-date = 25. januar 2006 |title = Studying Cooperation and Conflict between Authors with History Flow Visualizations |journal = Proceedings of the ACM Conference on Human Factors in Computing Systems (CHI) |pages = 575–582 |year = 2004 |doi = 10.1145/985921.985953 |isbn = 978-1-58113-702-6 |s2cid = 10351688 |access-date = 24. januar 2007}}</ref><ref name="CreatingDestroyingAndRestoringValue">{{cite journal |first1 = Reid |last1 = Priedhorsky |first2 = Jilin |last2 = Chen |author3 = Shyong (Tony) K. Lam |first4 = Katherine |last4 = Panciera |first5 = Loren |last5 = Terveen |first6 = John |last6 = Riedl |title = Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia |journal = Association for Computing Machinery GROUP '07 Conference Proceedings; GroupLens Research, Department of Computer Science and Engineering, University of Minnesota |date = 4. november 2007 |url = https://www-users.cs.umn.edu/~reid/papers/group282-priedhorsky.pdf |access-date = 13. oktober 2007 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20071025080718/https://www-users.cs.umn.edu/~reid/papers/group282-priedhorsky.pdf |archive-date = 25. oktober 2007 |df = mdy-all}}</ref> Noen få tilfeller av vandalisme kan imidlertid ta lenger tid å oppdage og fjerne.<ref name="Seigenthaler">{{cite news |url = https://www.usatoday.com/news/opinion/editorials/2005-11-29-wikipedia-edit_x.htm |last = Seigenthaler |first = John |title = A False Wikipedia 'biography' |date = 29. november 2005 |work = USA Today |access-date = 26. desember 2008}}</ref>

I den såkalte såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident), var det en anonym bidragsyter som la inn falsk informasjon i den biografiske artikkelen om den amerikanske journalisten John Seigenthaler i mai 2005, hvor han ble fremstilt som en mistenkt i [[attentatet mot John F. Kennedy]].<ref name="Seigenthaler" /> De falske opplysningene forble i artikkelen i fire måneder.<ref name="Seigenthaler" /> Seigenthaler (som var med å starte avisen ''[[USA Today]]'' og var grunnlegger av Freedom Forum, First Amendment Center, ved [[Vanderbilt University]]) tok kontakt med Jimmy Wales i Wikipedia og spurte om han visste hvem som hadde lagt inn de falske opplysningene. Wales sa at han ikke visste, men den som hadde gjort det ble etterhvert funnet.<ref name="book The World is Flat 1">{{cite book |last = Friedman |first = Thomas L. |title = The World is Flat |url = https://archive.org/details/worldisflatbrief0000frie_r7b0 |year = 2007 |publisher = Farrar, Straus & Giroux |isbn = 978-0-374-29278-2 |page = [https://archive.org/details/worldisflatbrief0000frie_r7b0/page/124 124]}}</ref><ref>{{cite web |url = https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |title = Founder shares cautionary tale of libel in cyberspace |last = Buchanan |first = Brian |date = 17. november 2006 |publisher = archive.firstamendmentcenter.org |archive-url = https://web.archive.org/web/20121221140311/https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |archive-date = 21. desember 2012 |url-status = dead |access-date = 17. november 2012 }} {{Kilde www |url=https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-23 |arkiv-dato=2012-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121221140311/https://archive.firstamendmentcenter.org/news.aspx?id=17798 |url-status=yes }}</ref> Etter hendelsen beskrev Seigenthaler Wikipedia som «et defekt og uansvarlig forskningsverktøy».<ref name="Seigenthaler" /> Hendelsen ledet til endringer i Wikipedias retningslinjer for verifisering av biografiske artikler om levende personer.<ref>{{cite news |last = Helm |first = Burt |title = Wikipedia: "A Work in Progress" |url = https://www.businessweek.com/stories/2005-12-13/wikipedia-a-work-in-progress |newspaper = [[BusinessWeek]] |date = 13. desember 2005 |access-date = 26. juli 2012 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20120708062333/https://www.businessweek.com/stories/2005-12-13/wikipedia-a-work-in-progress |archive-date = 8. juli 2012}}</ref>

I 2010 oppfordret den amerikanske komikeren Daniel Tosh seerne av showet hans, ''Tosh.0'', til å besøke dets artikkel på Wikipedia og redigere den som de ville. I en etterfølgende episode av showet kommenterte han redigeringene på artiklene, de fleste av de fornærmende, som hadde blitt utført av publikum, og hadde ført til at artikkelen ble låst for redigering.<ref name="tosh CC WP funny 1">{{cite web |url = https://tosh.comedycentral.com/blog/2010/02/03/your-wikipedia-entries |title = Your Wikipedia Entries |date = 3. februar 2010 |website = Tosh.0 |access-date = 9. september 2014}}</ref><ref name="tosh CC WP funny 2">{{cite web |url = https://tosh.comedycentral.com/video-clips/wikipedia-updates |title = Wikipedia Updates |date = 3. februar 2010 |website = Tosh.0 |access-date = 9. september 2014}}</ref>

=== Redigeringskrig ===

Bidragsytere til Wikipedia (omtalt som Wikipedianere) har ofte uenighet om innhold, og det kan føre til gjentatte endringer i en artikkel, kjent som redigeringskrig (engelsk: edit warring).<ref>{{Kilde www|url=https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Dispute_resolution|tittel=Wikipedia:Dispute resolution|besøksdato=23. oktober 2021|forlag=Wikipedia|sitat=If discussion stalemates, editors may seek outside input to help resolve the dispute. Discussions can be advertised to noticeboards and WikiProjects to receive participation from interested uninvolved editors. Mediation can also help in finding a compromise solution. As content decisions on Wikipedia are made through consensus, the final stage in content dispute resolution is a request for comments, where a discussion is advertised to uninvolved editors to receive broad input on the issue.}}</ref><ref name="NBC WP editorial warzone 12">{{cite news |last=Coldewey |first=Devin |date=21. juni 2012 |archive-url=https://archive.today/20140822010030/http://sys03-public.nbcnews.com/technology/wikipedia-editorial-warzone-says-study-838793 |title=Wikipedia is editorial warzone, says study |department=Technology |work=[[NBC News]] |url=https://sys03-public.nbcnews.com/technology/wikipedia-editorial-warzone-says-study-838793 |archive-date=22. august 2014 |accessdate=2021-10-23 |archivedate=2014-08-22 |archiveurl=https://archive.today/20140822010030/http://sys03-public.nbcnews.com/technology/wikipedia-editorial-warzone-says-study-838793 |url-status=yes }}</ref> Det er sett som et ressurskrevende scenario, hvor ingen brukbar kunnskap blir lagt til,<ref>{{cite journal |last1=Kalyanasundaram |first1=Arun |last2=Wei |first2=Wei |last3=Carley |first3=Kathleen M. |last4=Herbsleb |first4=James D. |date=desember 2015 |title=An agent-based model of edit wars in Wikipedia: How and when is consensus reached |journal=2015 Winter Simulation Conference (WSC) |location=Huntington Beach, CA, USA |publisher=IEEE |pages=276–287 |doi=10.1109/WSC.2015.7408171 |isbn=9781467397438|s2cid=9353425 }}</ref> kritisert for å skape en konkurransedrevet<ref>{{cite journal |last1=Suh |first1=Bongwon |last2=Convertino |first2=Gregorio |last3=Chi |first3=Ed H. |last4=Pirolli |first4=Peter |date=2009 |title=The singularity is not near: slowing growth of Wikipedia |url=https://portal.acm.org/citation.cfm?doid=1641309.1641322 |journal=Proceedings of the 5th International Symposium on Wikis and Open Collaboration&nbsp;– WikiSym '09 |pages=1–10 |location=Orlando, Florida |publisher=ACM Press |doi=10.1145/1641309.1641322 |isbn=9781605587301|doi-access=free }}</ref> og konflikt-basert<ref>{{cite news |url=https://hbr.org/2016/06/why-do-so-few-women-edit-wikipedia |title=Why Do So Few Women Edit Wikipedia? |last=Torres |first=Nicole |date=2. juni 2016 |work=Harvard Business Review |access-date=20. august 2019 |issn=0017-8012}}</ref> redigeringskultur, assosiert med en tradisjonell maskulin [[Kjønnsroller|kjønnsrolle]].<ref>{{cite journal |last1=Bear |first1=Julia B. |last2=Collier |first2=Benjamin |date=mars 2016 |title=Where are the Women in Wikipedia? Understanding the Different Psychological Experiences of Men and Women in Wikipedia |journal=Sex Roles |volume=74 |issue=5–6 |pages=254–265 |doi=10.1007/s11199-015-0573-y |s2cid=146452625 |issn=0360-0025}}</ref>