Redigerer Werner Heisenberg (avsnitt)

=== Heisenberg under naziregimet i mellomkrigstiden ===
[[File:Heisenberg,W. Wigner,E. 1928.jpg|thumb|Heisenberg (til venstre) med [[Eugene Wigner]], 1928. Wigner var av jødisk familie og medvirket til [[Manhattanprosjektet]] (som utviklet verdens første atombombe).]]
Fram til [[annen verdenskrig]] ble Heisenberg sjikanert og fikk økenavnet ''den hvite jøde''. Denne sjikanen skyldtes delvis de to landsmenn og nobelpris-mottagende fysikerne [[Philipp Lenard]] og [[Johannes Stark]] som var svært nasjonalistiske. Johannes og Philipp stod opp gjennom 1930-årene i spissen for en bevegelse innenfor de tyske fysikkretser som gikk under navnet ''[[tysk fysikk]]'' (eller ''arisk fysikk''). Denne bevegelsen var blant annet motstander av [[Albert Einstein]]s og andre fremtredende fysikeres teorier. De teorier som bevegelsen var motstander av gikk under betegnelsen ''jødisk fysikk''. På dette tidspunkt var mange av de fremtredende atomfysikere jøder, eller de hadde på annet vis jødiske røtter. Her kan nevnes personer som Niels Bohr, Albert Einstein, Wolfgang Pauli med flere som senere emigrerte til [[USA]] på grunn av det nazistiske styret.

Heisenberg underviste blant annet i Einsteins [[relativitetsteori]], som gjorde at denne bevegelsen (''tysk fysikk''), med Johannes og Philipp som frontfigurer, hadde sett seg lei på Heisenberg og prøvde å motarbeide ham. Det skal påpekes at Johannes og Philipp opp gjennom 1930-årene hadde lyktes å bygge seg opp mye makt, idet deres nasjonalistiske synspunkter stemte godt overens med de [[Nazisme|nazistiske]] verdier, og dermed hadde bevegelsen gunstige muligheter til å sjikanere Heisenberg personlig.

Konflikten mellom Heisenberg og den nasjonalistiske bevegelse er best symbolisert ved hva man kjenner som ''Heisenbergaffæren.'' Den startet 1. april 1935, da man skulle finne en avløser for [[Arnold Sommerfeld]] som instituttleder ved universitetet i München. Fakultetet i München fremla i 1935 en liste på i alt tre kandidater som man ville støtte hvis de overtok den ledige stilling etter Sommerfeld. Heisenberg var en av kandidatene som dessuten også talte to andre tidligere elever av Sommerfeld. Fakultetet gav videre uttrykk for at Heisenberg var deres favorittkandidat. Da Johannes og Philipp (og resten av bevegelsen ''tysk fysikk'') hørte at Heisenberg var favorittkandidaten, begynte de å motarbeide Heisenbergs kandidatur. Johannes og Philipp hadde på dette tidspunkt stor administrativ og politisk makt, og begynte å utgi artikler som beskyldte Heisenberg for å ha den såkalte «jødiske attityde». Disse angrepene på Heisenberg resultert i at [[Schutzstaffel|SS]], med [[Heinrich Himmler]] i spissen, ble engasjert i stridighetene. Heisenberg forlangte å bli renvasket, og etter en grundig undersøkelse dikterte Heinrich Himmler i 1938 at Heisenberg ikke lenger måtte angripes politisk. Dette kom i stand etter at Heisenberg hadde inngått et kompromiss som blant annet gikk ut på at han ikke lenge måtte nevne noen jødiske fysikere ved navn når han underviste, og dessuten skulle han også være klar til at inngå i den tyske hær i tilfelle krig.

Til tross for dette kompromis endte Heisenberg ikke med å få den ledige stillingen i [[München]]. Wilhelm Müller ble 1. desember 1939 presentert som etterfølger av Sommerfeld. Dette kan sees som en politisk seier og ikke en akademisk seier, ettersom Müller i motsetning til Heisenberg aldri hadde fått utgitt noen vitenskapelig artikkel i et anerkjent tidsskrift. Müller var ikke en av de tre opprinnelige kandidater som fakultetet i 1935 hadde anbefalt.