Redigerer Vulkan (avsnitt)

== Vulkantyper ==
[[Fil:Pu`u `O`o crater 2007.jpg|thumb|left|Innsiden av [[Puʻu ʻŌʻō]]-krateret til vulkanen [[Kīlauea]] på øya [[Hawaii (øy)|Hawaii]], sett fra luften. Vulkanen har vært i kontinuerlig utbrudd siden 1983]]
Den vanligste oppfatningen av en vulkan er et kjegleformet fjell som spyr ut [[lava]] og giftige [[vulkangass|gasser]] fra et [[vulkankrater|krater]] på toppen. 
''Kjeglevulkaner'' er [[vulkan]]er med bratte skråninger, 33 graders helning eller mer. De blir maks 300 meter høye og er den minste av de tre vulkantypene. De andre typene er [[skjoldvulkan]] og [[sammensatt vulkan]].{{tr}} 

Dette beskriver bare en av mange typer vulkaner, og egenskapene til vulkaner er langt mer kompliserte. Oppbyggingen og atferden til vulkaner er avhengig av mange faktorer. Noen vulkaner har kuperte topper formet av [[lavadom]]er i stedet for et krater på toppen, mens andre vulkaner har landskap som massive [[platå]]er. Ventiler som støter ut vulkansk materiale (lava, som er navnet til magma som har kommet opp på overflaten, og [[vulkansk aske|aske]]) og gasser (hovedsakelig damp og magmatiske gasser) fins hvor som helst på vulkanen. Mange av disse ventilene danner mindre kjegler som den i [[Pu'u 'Ō'ō]] på den ene siden av [[Kīlauea]] på [[Hawaii]].
[[Fil:Rinjani 1994.jpg|thumb|[[Indonesia]] – [[Lombok]]: [[Rinjani]] – utbrudd i 1995. [[Lyn]] dannes ofte rundt en vulkan under utbrudd.]] 
Type vulkan avhenger blant annet av magmaens sammensetning og vulkanens plassering i forhold til [[kontinentalplate]]ne. Der hvor kontinentalplatene glir fra hverandre, dannes gjerne vulkaner med lettflytende lava. Disse har gjerne relativt rolige utbrudd, men lavaen renner fort og kan derfor være farlig. Eksempler kan være vulkanene i [[Riftdalen]] i Øst-[[Afrika]] eller [[Beerenberg]] på [[Jan Mayen]]. En annen type forekommer der hvor kontinentalplater kolliderer. Disse har gjerne tyktflytende lava som danner propper i krateret som sperrer trykket inne. Resultatet er eksplosjonsartede utbrudd, som i [[Mount St. Helens]] i [[USA]], vulkanene i [[Karibia]], [[Vesuv]] i [[Italia]] og [[Krakatau]] i [[Indonesia]]. [[Muddervulkan]]er, som er formasjoner som ofte ikke er assosiert med magmatisk aktivitet, har ofte lavere temperaturer enn ildvulkaner, bortsett fra når de egentlig er ventiler på en ildvulkan. 
[[Fil:Destructive plate margin.png|thumb|Kolliderende [[kontinentalplate]]r]]
Verdens høyeste aktive vulkan i dag er sannsynligvis [[Ojos del Salado]] som ligger på grensen mellom [[Chile]] og [[Argentina]] og har en høyde på 6&nbsp;891 moh. Den har riktignok bare vist mindre tegn til aktivitet i den senere tid. Andre meget høye aktive vulkaner er [[Llullaillaco]] (også på grensen mellom Chile og Argentina) og [[Cotopaxi]] ([[Ecuador]]).

===Veldig variasjon i eksplosivitet===
Eksplosiviteten eller energiutfoldelsen i et utbrudd varierer innen vide grenser. De voldsomste utbruddene er hundrevis av millioner ganger så energirike som de «svakeste». Som mål på energimengden i et utbrudd brukes vanligvis mengden utstøtt materiale (ejekta), hvor 10-[[logaritme]]n av dette volumet uttrykkes på VEI-skalaen (vulkaneksposivitetsindeksen). En økning på én VEI-enhet tilsvarer altså en tidobling av utstøtte masse. De «svakeste» utbruddene har en VEI på 0. Ved det eksplosive utbruddet i [[1980]] utstøtte [[Mount St. Helens]] ca. 1 km³ masse og hadde VEI 5, [[Pinatubo]] i [[1991]] hadde VEI 6; en supervulkan slipper ut minst 1000 km³ masse og har en VEI på minst 8.

===Vulkaner andre steder i [[solsystemet]]===
Av slike vulkaner kan nevnes de fire store vulkanene på [[Mars (planet)|Mars]], hvorav [[Olympus Mons]] er den største, som med sin over 20&nbsp;000 meters høyde er solsystemets høyeste kjente fjell. På overflaten til [[Venus]] finner man også flere formasjoner av vulkansk opprinnelse. Man har imidlertid ikke påvist noen vulkansk aktivitet på Venus og Mars i vår tid. Området med flest vulkaner i hele solsystemet er [[Jupiter]]s måne [[Io (måne)|Io]] med kontinuerlig og voldsom vulkansk aktivitet. [[Kryovulkan]]er (eller isvulkaner) er særlig vanlig på noen måner av [[Jupiter]], [[Saturn]] og [[Neptun]]

=== Skjoldvulkaner ===
[[Fil:PahoehoeLava.jpg|thumb|Arm av en [[lava|pāhoehoe]] strekker seg over en veg i [[Kalapana]] i den østlige riftsonen til vulkanen [[Kilauea|Kīlauea]] på [[Hawaii]].]]
{{utdypende|Skjoldvulkan}}
[[Hawaii]] og [[Island]] er eksempler på steder der vulkaner støter ut store mengder [[basalt]]isk [[lava]] i ikke-eksplosive utbrudd som gradvis bygger opp vide fjell med en skjoldlignende profil. Lavaen deres er generelt svært varm og flytende og kan derfor strømme over lange avstander. Den største skjoldvulkanen på Jorda, [[Mauna Loa]], stiger over 9&nbsp;000 m opp fra havbunnen, er 120 km i diameter og danner en del av selve øya [[Hawaii]], sammen med andre skjoldvulkaner som [[Mauna Kea]] og [[Kīlauea]]. [[Olympus Mons]] på [[Mars (planet)|Mars]] er den største skjoldvulkanen i [[solsystemet]]. Mindre utgaver av skjoldvulkaner er ''lavakjegler'' og ''lavahauger''.

=== Sinderkjegler ===
{{utdypende|Vulkankjegle}}
''[[Vulkankjegle]]r'' eller ''[[sinderkjegle]]r'' oppstår i forbindelse med utbrudd som stort sett kaster ut små biter av [[vulkansk slagg|slagg]] eller [[tuff|pyroklastisk]] stein (begge ser ut som slagg eller [[sinder]], derav navnet på vulkantypen), som bygger seg opp rundt åpningen. Disse utbruddene kan være forholdsvis kortvarige og produsere kjegleformede åser med høyder på 30 til 400 meter. De fleste sinderkjeglene har bare ett utbrudd. Sinderkjegler kan dannes som sideventiler til større vulkaner eller oppstå på egen hånd. [[Paricutín]] i [[Mexico]] og [[Sunset Crater]] i [[Arizona]] er eksempler på sinderkjegler.

=== Stratovulkaner ===
[[Fil:Aa large.jpg|thumb|I motsetning til Pāhoehoe danner ʻAʻā (utalt A-a) en grov og taggete lavastrøm.]]
{{utdypende|stratovulkan}}
''[[Stratovulkan]]er'' er høye, kjegleformede fjell som består av lavastrømmer og annet som er kastet ut av vulkanen i forskjellige lag. Det er de forskjellige lagene (stratum) som har gitt navn til denne typen vulkaner. Stratovulkaner blir også kalt komposittvulkaner. Klassiske eksempler er [[Fuji-fjellet]] i [[Japan]], [[Mayon]] på [[Filippinene]] og [[Vesuv]] og [[Stromboli]] i [[Italia]].

=== Supervulkaner ===
{{utdypende|Supervulkan}}
''Supervulkan'' er et populært uttrykk for en vulkan som har hatt minst ett ekstremt voldsomt utbrudd (superutbrudd). Den har vanligvis en større [[kaldera]]. Et superutbrudd kan skape katastrofer på enorm, av og til kontinental eller global, skala. Slike utbrudd kan føre til lavere global temperatur i mange år etter utbruddet på grunn av de store mengdene med [[svovel]] og [[aske]] som kastes ut. Dette er den farligste av alle vulkantyper. Eksempler på denne typen vulkaner er [[Yellowstone-vulkanen]] i [[Yellowstone nasjonalpark]] vest i [[USA]], [[Lake Taupo]] i [[New Zealand]] og [[Toba]]sjøen på [[Sumatra]] i [[Indonesia]]. Det sier noe om voldsomheten at Tobasjøen (kalderaen etter superutbruddet for ca. 74&nbsp;000 år siden) måler ca. 95x28 km, mens krateret etter Mount St. Helens-utbruddet måler ca. 2x3 km.

Supervulkaner er vanskelige å identifisere på grunn av de store områdene de dekker, og fordi superutbrudd er svært sjeldne. Det hittil siste var Taupo for ca. 26&nbsp;000 år siden. [[Store vulkanområder]] blir også regnet som supervulkaner på grunn av de store mengdene [[basalt]]isk lava som blir kastet ut. 

=== Undersjøiske vulkaner ===
{{utdypende|Undersjøisk vulkan}}
[[Fil:Nur05018-Pillow lavas off Hawaii.jpg|thumb|left|Putelava ([[NOAA]])]]
''[[Undersjøisk vulkan|Undersjøiske vulkaner]]'' er vanlige på havbunnen. Noen er aktive og i grunt vann kan de kaste ut damp og stein høyt over havoverflaten. Mange andre ligger på så store dyp at den enorme vekten av alt vannet over dem hindrer eksplosive utbrudd av damp og gasser, men de kan oppdages med [[hydrofon]]er og ved misfarging av vannet på grunn av [[vulkansk gass|vulkanske gasser]]. Selv store undersjøiske utbrudd kan oppstå uten at det merkes på overflaten. Som følge av rask avkjøling i vann sammenlignet med luft og økt oppdrift danner undersjøiske utbrudd ofte bratte søyler over vulkanventilene sine sammenlignet med vulkaner på landoverflaten. De kan bli så høye at de bryter havoverflaten og danner nye øyer. [[Lava|Putelava]] er vanlig i forbindelse med undersjøiske vulkaner. 

=== Subglasiale vulkaner ===
{{utdypende|Subglasial vulkan}}
[[Fil:Herðubreið-Iceland-2.jpg|thumb|[[Herðubreið]], en av [[tuya]]ene på [[Island]]]]
''[[Subglasial vulkan|Subglasiale vulkaner]]'' oppstår under en [[Innlandsis|iskalott]]. De består av flat lavautstrømning på toppen av utstrakt putelava og [[palagonitt]]. Når iskalotten smelter kollapser lavaen på toppen og danner fjell med flate topper. Så kollapser putelavaen og gir en fjellside med helling på 37,5°. Disse vulkanene blir også kalt [[platåfjell]], [[tuya]] eller (mer sjelden) moberg. Gode eksempler på denne typen vulkaner finnes på Island og i [[Britisk Columbia]]. Opphavet til uttrykket kommer fra [[Tuya Butte]], som er en av flere tuyaer i området ved [[Tuyaelva]] og [[Tuyafjellene]] nord i British Columbia. Tuya Butte var den første av denne typen vulkaner som ble analysert og navnet har derfor siden blitt brukt om alle vulkanformasjoner av denne typen.