Redigerer
Voyager 1
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sonden == [[Fil:Voyager with descriptions.png|miniatyr|Voyager 1 og 2]] [[Fil:MHW-RTGs.gif|miniatyr|To av de tre [[radioisotopgenerator]]ene]] [[Fil:Voyager 1 digital recorder.jpg|miniatyr|Data fra måleinstrumentene kunne mellomlagres på denne 8-spors digitale båndspilleren]] Selve romsonden hadde en [[masse]] på 721,9 kilogram ved oppskyting. Den er bygget rundt en ti-kantet ramme/kropp med diameter på 1,76 meter (flate til flate) og 47 centimeters høyde. Flesteparten av de vitenskapelige instrumentene og detektorene er plassert på en 2,5 meter lang bom. Magnetometeret er i enden av en annen bom på 13 meter. På en tredje bom som peker vekk fra de vitenskapelige instrumentene, er de tre [[radioisotopgenerator]]ene montert. === Motorer === Voyager-sondene har seks par med små rakettmotorer drevet av énkomponents flytende drivstoff ([[hydrazin]]). Tre par er korrigeringsmotorer som brukes for å holde sondens hovedantenne pekende mot Jorden ved hjelp av små korte "puff", og tre par som brukes for baneendring. Sist gang alle motorene var i bruk, var da Voyager 1 fløy forbi Saturn. For at motorene skal fungere, må temperaturen på drivstoff-slangene og -tanken holdes over hydrazins frysepunkt ved hjelp av elektriske varmeelementer. Etter at motorene sluttet å fungere slik de skulle, ble de deaktivert. Ved å kutte ut oppvarmingen av drivstoffslangene til de tre "pensjonerte" korrigeringsmotorene, sparer sonden en del strøm. === Strømforsyning === Voyager-sondene skulle sendes til planeter langt unna Solen, og solcellepaneler ville derfor ikke kunne levere nok strøm. Løsningen ble å bruke [[radioisotopgenerator]]er med [[plutonium]]-238 i form av plutoniumsoksid (<sup>238</sup>PuO<sub>2</sub>) ([[halveringstid]] på 87,7 år) som varmekilde. Hver sonde har tre stykker. Disse tre generatorene produserte totalt 470 Watt ved 30VDC på oppskytingstidspunktet. Siden denne typen generatorer drives av varmen fra [[Radioaktivitet|radioaktivt henfall]], reduseres avgitt effekt jevnt og trutt over tid på grunn av halveringstiden. NASA har deaktivert mange av instrumentene ombord slik at strømforsyningen skal greie å levere nok kraft til å kommunisere med jorden til minst 2025.<ref>[https://www.jpl.nasa.gov/missions/voyager-1 NASA Jet Propulsion Laboratory: Voyager 1] Besøkt 18. januar 2023</ref> === Kommunikasjon === Kommunikasjonen mellom Jorden og Voyager 1 foregår via sondens parabolantenne som har en diameter på 3,66 meter (High Gain Antenna - HGA). Data (kommandoer) fra Jorden til Voyager 1 bruker [[S-båndet]], og har en kapasitet på omkring 16 bits per sekund. Kommunikasjon fra sonden til Jorden bruker [[X-båndet]] med normal overføringskapasitet på 160 bits per sekund.<ref>[https://voyager.jpl.nasa.gov/mission/spacecraft/ Jet Propulsion Laboratory: Voyager - The Spacecraft] Besøkt 15. november 2022</ref> NASA har per 2022 fortsatt kontakt med Voyager 1 ved hjelp av [[Deep Space Network]] – et verdensomspennende nettverk av antenner. === Instrumenter === *'''Cosmic Ray Subsystem (CRS)''' - måler blant annet [[kosmisk stråling]]. Det var målinger fra CRS som gjorde at forskerne i august 2012 konkluderte med at Voyager 1 hadde forlatt solsystemet. Instrumentet er fastmontert, og foretar målinger i en fast retning. *'''Low-Energy Charged Particles (LECP)''' - måler lav-energi [[partikkelstråling]]. *'''Magnetometer (MAG)''' - måler styrke og retning på magnetfelt. *'''Plasma Wave Subsystem (PWS)''' - måler i frekvensområdet 10 Hz til 56 kHz. Deler de to "V"-formede antennene med PRA. *'''''Plasma Science (PLS):''' Tre [[Plasma (fysikk)|plasma]]-detektorer som peker i retning Jorden. Måler [[solvind]]en og plasmaens hastighet, retning, tetthet og temperatur.'' *'''''Imaging Science Subsystem (ISS)''' - kamera, lysfiltermagasin og styre-motorer.'' *'''''Infrared Interferometer Spectrometer and Radiometer (IRIS)''' - infrarødt [[spektrometer]] brukt for å undersøke den vertikale temperatur-strukturen i planetenes atmosfære. IRIS målte også mengden av [[hydrogen]] og [[helium]], og målte overflatetemperaturer (på månene som har fast overflate).'' *'''''Photopolarimeter Subsystem (PPS)''' - 20 centimeters optisk teleskop med polarisasjonsfilter. Brukt til nærmere undersøkelser av planetenes ringsystemer. PPS ble også brukt til å se etter tegn til polarlys ([[aurora polaris]]).'' *'''''Planetary Radio Astronomy (PRA)''' - radiomottakeren til PRA dekker to frekvensområder: fra 20,4 [[hertz|kHz]] til 1300 kHz, og fra 2,3 MHz til 40,5 Mhz. PRA deler antenne med PWS.'' *'''''Ultraviolet Spectrometer (UVS)''' - [[ultrafiolett]] spektrometer brukt for å analysere atmosfærens sammensetning.'' Instrumentene som er deaktivert per november 2022, er vist i ''kursiv''. === Gullplaten === [[Fil:PIA17035 Mementos of Earth.jpg|miniatyr|Med seg hadde Voyager-tvillingene hver sin forgylte grammofonplate med cover, og et amerikansk flagg. Sjefen for Voyager-programmet John Casani holder flagget. Voyager 2 står i bakgrunnen (august 1977).]] [[Pioneer 10]] og [[Pioneer 11|11]] hadde hver sin metallplakett med symboler som skulle være mulig å tolke for avanserte utenomjordiske sivilisasjoner. Voyager-sondene fikk en oppgradert "hilsen" med seg; en 30 centimeters forgylt grammofonplate av kobber. Senter-etiketten har tittelen: ''The sounds of Earth - United States of America - Planet Earth'', og en håndrisset beskjed er synlig innenfor rillene: "To the makers of music – all worlds, all times". Avspillingshastigheten er 16 2/3 omdreininger i minuttet, og stift og pickup-hode er vedlagt. Innspillingene på platen er musikk, hilsener på 55 forskjellige språk, og naturlige lyder fra Jorden som for eksempel vind, bølgeskvulp, dyrelyder, vulkaner og lyd av fly og tog. Musikken på platen inneholder blant annet førstesatsen fra [[Johann Sebastian Bach|Bach]]s Brandenburgkonsert nr. 2, førstesatsen fra [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s [[Symfoni nr. 5 (Beethoven)|5. symfoni]], arien "Der Hölle Rache" fra [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]]s ''[[Tryllefløyten]]'', utdrag av [[Igor Stravinskij]]s ''[[Vårofferet]]'', [[Johnny B. Goode]] av [[Chuck Berry]] og ellers sanger og musikk fra alle verdensdeler.<ref>[https://voyager.jpl.nasa.gov/golden-record/whats-on-the-record/sounds/ Jet Propulsion Laboratory: Voyager - Sounds on the Golden Record] Besøkt 16. november 2022</ref> Innkodet analogt er også 115 bilder fra Jorden. Dekselet som beskytter platen er av aluminium, og har på utsiden symboler, stjernekart og piktogrammer i samme stil som Pioneer-platene. I tillegg er en liten mengde ultra-rent [[uran-238]] påført ved hjelp av [[galvanisering]]. Uran-238 har en halveringstid på 4,468 milliarder år, og kan av eventuelle finnere brukes til å anslå platens alder. Komitéen som utformet gullplaten ble ledet av den amerikanske forskeren og [[Astrofysikk|astrofysikeren]] [[Carl Sagan]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon