Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

==Kirkebygningen==
Vor Frelsers Kirke fremstår i dag i den form som den fikk i 1752 ved ferdigstillelsen av spiret, når man ser bort fra staffering og forgylling av sandsteinsdetaljene, som man sluttet å vedlikeholde rundt begynnelsen av 1800-tallet. Bygningens grunnform er det greske [[kors]], dvs. fire like lange korsarmer, men i innhakkene mellom korsarmene er det kvadratiske utbygninger. Den vestre korsarm er litt lenger enn de øvrige for å få plass til tårnet, og ved den østre gavlen er det et lavere tilbygg til [[sakristi]]et, noe som gjør at kirkens øst-vest-akse er noe lenger enn nord-sør-aksen, hhv. 57 m og 48 m.

Murene hviler på en høy sokkel av tilformede granittblokker. Murverket er av blanding av rød og gul teglstein, men ikke systematiske striper, som på Christian IVs bygninger. Fasaden er oppdelt med [[Pilaster|pilastre]] i [[palladiansk]] stor orden, dvs. i hele bygningens høyde fra sokkel til kransgesims. Pilastrene er i [[Toscana|toskansk]] orden med basis og [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]] i sandstein. Den høye kransgesimsen er også i sandstein, men med den glatte [[frise]]n i tegl. Den går rundt hele kirken og er krummet rundt pilastrene. Mellom pilastrene sitter høye rundbuede vinduer av klart glass med jernsprosser, innsatt direkte i murverket uten sandsteinsinnfatninger.

Kirken har innganger i gavlene på korsarmene, unntatt østgavlen, hvor sakristiet er bygget til. Sakristiet har sin egen dør i sørsiden. Av de tre øvrige inngangene er det primært den vestlige, under tårnet, som benyttes. Det er også den eneste, som er blitt utsmykket med en sandsteinsportal. Inngangene er hevet fire trinn over gatenivå. På hver side av tårnet er det en port i gatenivå, som gir adgang til de to grav[[krypt]]ene som ligger der. Den nordre har et utvendig kobbertekket «skur», som er malt mørkegrønt («portgrønt») akkurat som alle dørene.

Taket på korsdelen av kirkebygningen er fullvalmet og kledd med sortglassert tegl. Det er 25 små loftsluker, fordelt på to nivåer, som alle er dekket inn med kobber. Utbygningene mellom korsarmene er kobbertekket.

Det firkantede tårnet hever seg tre stokkverk over den vestlige korsarmen. Stokkverkene avgrenses av sandsteinsgesimser, som blir større med høyden. Det er rundbuede åpninger på de frie sidene i hvert stokkverk, med sandsteinssprosser og rødmalte luker. Øverste stokkverk er utsmykket med flate pilastre i samme stil som bygningen og under øverste gesims henger midt på hver side en forgylt, gjennembrutt urskive. Viserne er forbundet til et urverk i tårnet.

På toppen at tårnet står spiret, som er en kobberbekledd tømmerkonstruksjon. Nederst et åttekantet stokkverk med rundbuede åpninger og runde vinduer med forgylte karmer. Vinduene er flankert av pilastre med forgylte kapitéler i [[kompositt]]stil. Rundt om stokkverket, på tårnets frie hjørner, står fire evangelistfigurer, som med sine sorte overflater forsvinner litt blant alle de forgylte detaljene.

Åttekanten toppes av en vektergang med forgylt rekkverk. Fra vektergangen utgår den berømte spiraltrappen, som med 150 trinn snor seg, med stadig mindre radius, fire ganger rundt spiret, og ender ved «vasen», som bærer globen der frelsermannen står med sin fane. Veggen langs trappen er utsmykket med flatbuede nisjer med forgylte karmer. Etter fornyelsen av kobberet i 1990-årene fremstår spiret i en avdempet brun farge, men med årene vil den velkjente [[irr]]grønne fargen komme tilbake.