Redigerer Voltaire (avsnitt)

=== Preussen ===
[[Fil:Adolph-von-Menzel-Tafelrunde2.jpg|thumb|right|Maleriet ''Die Tafelrunde'' av [[Adolph von Menzel]]: Voltaire med kong Fredrik II av Preussen og hans krets på [[Sanssouci]] i [[Potsdam]], ''[[Alte Nationalgalerie]]'', Berlin.]]
Etter Madam du Châtelets død 1749 aksepterte Voltaire en invitasjon fra kong [[Fredrik II av Preussen]] om å komme til hans hoff i [[Berlin]]. Kongen var en stor beundrer av romanforfatteren og dramatikeren. Voltaire dro kortvarig tilbake til Paris og i 1750 til [[Potsdam]].<ref>I henhold til den amerikanske poeten [[Richard Armour]] oppsto Voltaires vennskap med den tyske kongen ettersom «Fredrik betraktet Voltaire for å være umåtelig flink, og det samme mente Voltaire.»</ref> Kongen hadde gjentatte ganger invitert franskmannen til sitt palass, og ga ham i 1751 en årslønn på 20 000 franc. Voltaire ble i rundt tre år i [[Preussen]], til tross for at han ikke hadde legning som hoffpoet, hverken i personlighet eller i det han skrev. Det er mulig at Voltaire hadde en tanke om at han spille rollen som den rådgivende filosofen ved den opplyste despotens side. Han fikk en storslått mottagelse. I kongens krets kunne han sole seg omgangen av meget begavede personligheter fra mange nasjonaliteter.

Selv om livet i begynnelsen gikk bra, i 1752 skrev han ''Micromégas'', en tidlig form for samfunnspolitisk [[science fiction]] som handlet om ambassadører fra andre planeter som ble vitne til menneskehetens tåpeligheter. Året før hadde han skrevet ''Le Siècle de Louis XIV'', om solkongen [[Ludvig XIV av Frankrike]]s århundre. Egentlig ble dette utledet fra verket ''Essai sur les Moeurs et l'Esprit des Nations'' (''Avhandling om folkeslagenes seder og ånd'', 1756), men arbeidet med det sistnevnte hadde vokst umåtelig og avslutningen var ment å være om det store århundret, franskmennenes storhet, som det fremste den menneskelige sivilisasjon noen gang hadde framskapt. Oversikten vokste til et stort selvstendig arbeid som ikke var uten problemer å få utgitt.<ref>Breitholtz, Lennart; Heggelund, Kjell (red.): ''Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie''. Oslo 1979. Side 48</ref> Utgivelsen ble derfor gjort i hemmelighet under et annet forfatternavn. ''Essai sur les Moeurs'' var Voltaires historiefilosofi i konkret framstilling hvor han inkluderte Asias og Amerikas historie til den tradisjonelle europeiske. I sin endelige form, fra [[Karl den store]] til Ludvig XIV, i utgivelsen fra 1769 besto verket på 197 kapitler. Dens tendens var en polemikk mot biskop [[Jacques-Bénigne Bossuet]]s historiske syn som kom særlig til uttrykk i dennes senere ''Discours sur l'histoire universelle'' (1679): Verdens historie formes ikke av et guddommelig forsyn, men ved et samspill av tilfeldigheter og små årsaker, «en bråte forbrytelser, galskaper og ulykker».<ref>Beyer, Edvard et al.: ''Verdens litteraturhistorie'', bind 5: ''Opplysningstiden (1700–1750)''. Oslo 1972. Side 257.</ref>

Forholdet til Fredrik II begynte etterhvert å surne. Som realpolitiker avviste kongen brysk alle forsøk fra Voltaire på å blande seg inn i politikken. Voltaires fiender passet godt på å spre ytringer der hvor de gjorde mest skade. Han kom også i konflikt med [[Pierre Louis Maupertuis]], som truet Voltaire med søksmål. I den anledning skrev Voltaire satiren ''Diatribe du docteur Akakia'' (''Doktor Akakias stridsskrift'') som ble utgitt i 1752 og som drev gjøn med Maupertuis. Boken førte til en konflikt ikke bare med Maupertuis, som var president i Vitenskapsakademiet i Berlin, men også med den tyske keiseren selv. Boken ble forbudt og ble brent. I 1753 fant Voltaire det best å forlate Fredriks hoff, og på tilbakereisen lot kongen franskmannen bli bevisst fornedret da han lot Voltaire ble arrestert på en kro for en forseelse, og holdt igjen i noen dager.<ref>The Voltaire Foundation: [http://www.voltaire.ox.ac.uk/www_vf/about_voltaire/early.ssi ''Voltaire's Early Life and Works''] {{Wayback|url=http://www.voltaire.ox.ac.uk/www_vf/about_voltaire/early.ssi |date=20100113030836 }}, University of Oxford. Sitat: «Hans (Voltaire) korrespondanse med Fredrik, som hadde begynt i 1736 da den sistnevnte fortsatt var kronprins, har overlevd, og, etter en hiatus, fortsatte den fram til Voltaires død; de brevvekslet om litterære og filosofiske emner, og Voltaire sendte mange av sine verker i manuskript til Fredrik. Deres utveksling av mer enn syvhundre brev har forblitt en ekstraordinær litterær prestasjon i sin egen rett.» Oversettelse ved Wikipedia.</ref>

Til tross for sin økende rikdom manglet den snart 60 år gamle Voltaire et eget hjem. Da han forlot Preussen fikk han ikke tillatelse til bosette seg i Paris, heller ikke besøkte byen eller dens omgivelser, på papiret ikke en gang i Frankrike. I nærheten av [[Genève]] kjøpte han en stor eiendom som han ga navnet ''Les Délices'' (''Deiligheten''). Det er nå han ble den store jordeieren som etter tiden husker ham som.