Redigerer Volsungesaga (avsnitt)

== Teksthistorie og etterliv ==
{{dobbeltbilde|right|Hylestad I, left.jpg|130|Hylestad I, right.jpg|120|Sigurds liv og gjerninger er skildret på stavkirkeportalene fra [[Hylestad stavkirke]], 1200-tallet.}}
Sagaen dateres til [[1260]]<ref name="MR"/>, [[1200-tallet]]<ref name="SNL"/>, «annen halvdel av 1200-tallet»<ref name="FP"/>. Rangeringen som den eldste av fornaldersagaene har imidlertid også blitt problematisert: «there is nothing in its content to attest such a great age, while the style and diction indicate a later period, and the trreatment links it with later stories of other kinds.»<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>  

Det eneste gjenværende manuskriptet av sagaen (Ny kgl. Saml. 1824 b 4to) er nedskrevet en gang rundt 1400. I dette manuskriptet leder sagaen direkte over i ''[[Ragnar Lodbroks saga]]'' (''Ragnars saga loðbrókar''); [[Ragnar Lodbrok]] ble gift med Sigurd Fåvnesbanes datter [[Åslaug Sigurdsdatter]]. I middelalderen ble disse to sagaene ansett som én sammenhengende saga.<ref name="MR">Magnus Rindal i innledningen til 1974-utgaven.</ref> Et «mellomkapittel» om Heime og Aslaug blir i noen utgaver tatt med i Volsungesaga og i noen utgaver i Ragnars saga. 

En av tidligste kjente visuelle representasjonene av Sigurdtradisjonen er i [[Ramsundhelleristningen]] i [[Sverige]], fra ca. år [[1000]]. Helten Sigurd overlevde religionskiftet og ble videreført i [[middelalderen]]s [[ikonografi]]. Utskjæringene i tre på portalen på den nå nedrevne [[Hylestad stavkirke]] i [[Setesdal]] fra [[1200-tallet]] er i dag på [[Historisk museum]] i [[Oslo]]. 

Det [[middelhøytysk]]e eposet ''[[Nibelungenlied]]'' er basert i stor grad på eldre fortellinger som var kjent av alle i de [[germanske språk|germansk]]e landene i tidlig middelalder, men omarbeidet inn i en høvisk middelaldersetting. [[Richard Wagner]]s operaverk ''[[Nibelungenringen]]'' (1854–74). bygger på en kombinasjon av Nibelungenlied og ''Volsungesagaen''. Også den [[engelsk]]e kunstneren [[William Morris]] var inspirert av verket, var selv med på å lage en engelsk oversettelse og skrev selv det episke diktet «Sigurd the Volsung».

Sagaen er flere ganger oversatt til norsk; først av [[Sophus Bugge]] i 1865 og senere som ''Oldsagn om Vølsunger og Gjukunger'' i 1872.<ref name="SO">[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/search/?q=&no-of-results=10&page=1&author=Anonymus&title=V%C3%B6lsunga%20saga&target_language=norsk skandinaviske-oversaettelser.net]</ref> En moderne oversettelse finnes bare til nynorsk: ''Soga om volsungane'', 1974, ved [[Magnus Rindal]]<ref>''Soga om volsungane''. Omsett av Magnus Rindal. Samlaget, 1974. ([[Norrøne bokverk]] ; 1). ISBN 82-521-0300-6. Gjenutgitt 1984 i bd 4 av ''Sagalitteraturen''. ISBN 82-521-2425-9</ref>, som avløste en eldre oversettelse ved [[Torleiv Hannaas]] fra 1907.