Redigerer Voldtekt (avsnitt)

== Forbryter og straff ==
=== I Norge ===
Tidligere ble voldtekt ofte ansett for å være et [[seksuelt avvik]]. I takt med fremveksten av kvinnebevegelsen og radikalfeministisk teori fra 1970-tallet og frem har det i større grad blitt tolket som en voldelig motivert forbrytelse som er et symptom på menns strukturelle makt over kvinner.<ref>{{Kilde bok|tittel = Against Our Will: Men, Women and Rape|etternavn = Brownmiller|fornavn = Susan|utgiver = Simon & Schuster|år = 1975|isbn = |utgivelsessted = New York|sider = |kapittel = }}</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel = Voldtekt. En bok om kvinneundertrykking|etternavn = Lykkjen|fornavn = Asta Magni|utgiver = Pax forlag|år = 1976|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> En del nyere teori og forskning om seksuell vold trekker frem at selv om makt, straff og dominans er relevante for å forstå motivasjoner bak enkelte former for voldtekt (spesielt overfallsvoldtekt og voldtekt som inngår i et langvarig mønster av vold i nære forhold) må man ha et differensiert voldtektsbegrep som fanger opp at overgripere er en sammensatt gruppe med ulike motiver for å begå handlingen. Ønske om seksuell erobring og erfaring eller status i guttemiljøer som er sterkt seksuelt kompetitive kan for eksempel forklare fest- og gruppevoldtekter.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Bak lukkede dører. En bok om voldtekt|etternavn = Bitsch|fornavn = Anne|utgiver = Cappelen Damm|år = 2012|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = Kapittel 3|etternavn2 = Kruse|fornavn2 = Anja Emilie}}</ref>  

[[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]] ga i 2013 ut en rapport om mannlige overgripere i norsk kontekst. Her går det fram at de fleste som begår voldtekt er menn, og at de fleste også kjenner ofrene sine. Avhengig av type voldtekt, har ''dømte'' voldtektsmenn også visse karakteristika: De er ofte dømt for tidligere kriminelle forhold, de har ofte opplevd vold, overgrep og/eller omsorgssvikt i oppveksten, de lever ofte liv med ekstra belastninger som rusproblemer eller dårlig tilknytning til arbeidslivet og de har ofte dårlig psykisk helse. Imidlertid presiserer rapporten at det er problemer med å bruke forskning på dømte voldtektsmenn som grunnlag for å si noe om overgripere generelt.<ref>Anja Emilie Kruse, John-Filip Strandmoen og Kristin Skjørten: [http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Menn-som-har-begaatt-voldtekt.pdf «Menn som har begått voldtekt - en kunnskapsstatus»] {{Wayback|url=http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/Menn-som-har-begaatt-voldtekt.pdf |date=20150910120543 }} (.pdf). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Oslo: 2013. Aksessdato: 2013-06-03.</ref> 

Internasjonal forskning tyder på at seksuelle overgrep begått av kvinner, underrapporteres.<ref>[https://www.scientificamerican.com/article/sexual-victimization-by-women-is-more-common-than-previously-known/ Lara Stemple og Ilan H. Meyer: ''Sexual Victimization by Women is more common than previously known; Scientific American'', 10. oktober 2017]</ref> Det vil i stor grad avhenge av hvordan voldtekt defineres i det enkelte lands lovgivning. Det gir sjelden mening å sammenligne mellom land fordi definisjonene varierer. I en studie utført av Denise A. Hines, trekkes det fram at generelle motsetningsforhold mellom kvinner og menn på gruppenivå ser ut til å føre til økt forekomst av voldtekt.<ref>Denise A. Hines: «[http://pubpages.unh.edu/~mas2/ID45-PR45.pdf ''Predictors of Sexual Coercion Against Women and Men: A Multilevel, Multinational Study of University Students''] {{Wayback|url=http://pubpages.unh.edu/~mas2/ID45-PR45.pdf |date=20121202125413 }}». (pdf) ''[[Archives of Sexual Behavior]]''. (2007) 36:403-422. Aksessdato: 2013-06-03.</ref> 

I Norge er straffen for voldtekt fengsel i inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang. Dersom det ikke er skjerpende eller formildende omstendigheter (jf. Straffeloven §§77-78) skal normalstraffen ligge på 4 år. For unge lovbrytere med bedre muligheter for rehabilitering idømmes oftere betingede straffer eller samfunnsstraffer. 

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. 

[[Norges Høyesterett|Høyesterett]] har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for forsettlig voldtekt.<ref>Høyesterettsdom om grovt uaktsom voldtekt omtalt i ''[[Rettstidende]]'' 2004 s.1553, tilgjengelig fra [[lovdata.no]]</ref> Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 6 år.

Fra sommeren 2011 har Høyesterett satt normen for oppreisningserstatning til fornærmede til 150.000 kroner ved samleie.

==== Straff i tidligere tider ====
Norge har lange tradisjoner for strenge straffer for voldtekt. Ifølge [[Magnus Lagabøtes landslov]] var voldtekt såkalt «[[ubotamål]]». Ifølge Mannhelgebolken, kapittel 4 og også kapittel 5, kunne retten, om den ønsket det, dømme en voldteksmann til døden. Disse lovbestemmelsene var delvis i kraft helt frem til [[1582]], da det ble mulig for en gjerningsmann å slippe fra det med livet ved å inngå ekteskap. Dette forutsatte imidlertid at såvel kvinnen som hennes foresatte samtykket. Om de ikke gjorde det, måtte voldtektsforbryteren gi den krenkede parten erstatning i form av penger og gods for tapt ære. Ved annen gangs voldtekt måtte mannen bøte med livet.Voldtekt i ekteskapet var imidlertid ikke straffbart, og ble først kriminalisert med ny straffelov i 1902. Den første høyesterettsdommen for ekteskapsvoldtekt falt i 1974.<ref name=":0" />