Redigerer Vladimir Vernadskij (avsnitt)

=== Vitenskapelig arbeid===
[[Fil:1940-VernadskyV-FersmanA.jpg|mini|Vernadskij og geokjemikeren Aleksandr Fersman i Vernadskijs leilighet i Moskva. {{byline|Det sovjetiske vitenskapsakademiet}}]]

Vernadskij kom med visjonære uttalelser som ikke ble allment akseptert i Vesten. Blant annet var han blant de første forskerne til å innse at [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbondioksid]] i jordens atmosfære var et resultat av biologiske prosesser. I løpet av 1920-årene publiserte han artikler der han hevdet at levende organismer kunne omskape planeter like sikkert som enhver annen fysisk kraft. Vernadskij var en viktig pioner for utviklingen av miljøvitenskapene.<ref>Weart, S.R. (2003) ''The Discovery of Global Warming,'' Cambridge, Harvard Press</ref>

==== Nye vitenskaper ====
Vernadskij var den første som ga meninginnhold til begrepet [[biosfære]]n og hans konsept for begrepet er fremdeles det som benyttes. Ordet «Biosphäre» ble første gang brukt av den østerrikske [[geolog]]en [[Eduard Suess]] (1831–1914). Vernadskij pekte på tre erfaringsbaserte forhold som forklarer konseptet om biosfæren:{{sfn|Vernadskij|1997|p=14–19}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smil, Vaclav | utgivelsesår = 2002 | tittel = The earth’s biosphere: evolution, dynamics, and change | isbn = 0-262-19472-4 | utgivelsessted = New York | forlag = The MIT Press | url = | side = 1–3}}</ref>
* Jorden er en selvstendig [[Kule (geometri)|sfære]]. 
* Livet på jorden blir som en egen geologisk påvirkning å regne. I praksis er alle geologiske egenskaper med jorden påvirket av biologiske forhold.
* Påvirkningen som livet har på jorden, blir bare mer og mer omfattende etter som tiden går. Antallet og styrken av kjemiske prosesser har stadig økt i jordens historie, dermed blir jorden en større og større en del av biosfæren.

Vernadskij så på biosfæren som «en region der kosmisk energi blir transformert». Jordsystemet er altså en planet som eksisterer i et kosmisk miljø som får sin energi fra solen, som blant annet blir til næringsstoffer i plantene og varme i klimasystemet. Dette var en slags [[Termodynamikk|termodynamisk]] [[kosmologi]].{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}} I en forelesning holdt i 1902 gjorde han rede for et vitenskapelig helhetlig verdenssyn. Han var inspirert av sine tidligere lærere, som mente at et sammenfattet syn på naturen er nødvendig. Han nevnte at flere gamle religioner og filosofiske retninger har en oppfatning om naturen som sammenbundet. Senere utover på 1900-tallet var flere vitenskapsfolk opptatt med hypoteser om livets opphav. Vernadskij omformulerte problemet til å handle like mye om biosfærens opphav. Han mente at for å finne ut av livets opprinnelse måtte en finne de betingelser i biosfæren som er nødvendig for liv. Dermed ble fokuset rettet mot å finne empiriske beviser for livsbetingelser i geologien og geokjemien.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Vernadskij mente at massen av livløs materie som utskilles av levende organismer, er mye større enn vekten av biosfærens biomasse. På grunn av denne store strømmen av materiale utgjør det levende livet den største påvirkning av jordskorpen. Dette påvirker atmosfærens sammensetning av gasser og fører til deponier av mineraler på jordens overflate. Oppfatningen blant geologer var at jordens atmosfære og dens gasser hadde blitt fanget av jordens gravitasjon. Altså et motsatt syn.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

Med konseptet om biosfæren ble naturen og jordkloden sett på som et dynamisk geokjemisk system for energi og materie, eller som en «termodynamisk maskin». Dette var en [[Holisme|holistisk]] ide om jorden som stod stikk i strid til et tradisjonelt, mekanistisk og reduksjonistisk syn på naturen. Holisme ble sett på som både [[Vitalisme|vitalistisk]] og antivitenskapelig. Blant annet var Vernadskij påvirket av den franske filosofen [[Henri Bergson]] (1859–1941) og hans bok ''L'Evolution créatrice'' fra 1907. Bergson mente at ved begynnelsen av 1900-tallet stod biologien i strid med fysikk og kjemi, etter at disse fagene hadde rådet grunnen som de moderne vitenskapene i 300 år.{{sfn|Vernadskij|1997|p=20–32}}

Vernadskij var en av de første forskerne som forstod den store muligheten som radioaktivitet har som [[energikilde]]. Han var også en av de første som kom opp med en teori om at varmeoppbyggingen fra radioaktivitet i jordens indre er en drivkraft bak mange geokjemiske prosesser.<ref name=EB/>

==== Miljøspørsmål ====
Vernadskij mente at menneskene først og fremst utgjør en av mange deler av et kretsløp med fysiske og kjemiske interaksjoner og transformeringer. Etter hans mening har menneskene et ansvar for å gjøre det som er til beste for planeten og for dem selv. Fra 1960-årene av oppstod en miljøbevegelse i Sovjetunionen som benyttet Vernadskijs autoritative stilling som grunnlag. Samtidig hadde sovjetmyndighetene en grunnleggende vitenskaps- og fremskrittsoptimisme, med tro på materiell fremgang og industrireisning, noe man også kunne finne støtte for i Vernadskijs tenkning.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}}

I sine siste leveår var Vernadskij opptatt av hvordan menneskeheten forvandler biosfæren til en ny sfære, som han ga navnet ''noosfæren''. Han mente at menneskene var blitt dominerende over alle andre livsformer, der menneskenes hensikter og ønsker omformer biosfærens kjemiske struktur. I sine nedtegnelser skriver han: «Menneskene hugger ned skoger og marker [..] endrer jordens overflate, produserer utallige nye fysiske og kjemiske prosesser som aldri før har eksistert i biosfæren, uten at dette er bevisste handlinger. I noosfæren må det være grunnleggende at disse reguleringsfunksjonene er noe som menneskene tar seg av.» Vernadskij døde før han kunne gå nærmere inn på disse problemstillingene.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}} Spesielt har den franske filosofen, geologen, paleontologen, fysikeren, antropologen  og jesuittpateren [[Pierre Teilhard de Chardin]] (1881–1955) utviklet denne anskuelsen videre.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|Pierre Teilhard de Chardin|Pierre Teilhard de Chardin}}</ref> Chardin snakket om «sfæren av den menneskelige tanke», til forskjell fra de sfærene som har sin opprinnelse i naturen (som atmosfæren, biosfæren, hydrosfæren). Noosfæren ble beskrevet som det tredje trinn i jordens utvikling, etter geosfæren og biosfæren.<ref>Hofstad, Knut: {{snl|noosfæren|Noosfæren}}</ref>

==== Filosofisk syn på vitenskap ====
Vernadskij var liberal innenfor sin tilnærming til vitenskapen og var villig til å akseptere usikkerhet, begrensninger og at kunnskap kan være tentativ, altså midlertidig. For ham var søken etter vitenskapelig sannhet det viktigste, ikke å oppnå sikkerhet for at den riktige veien til kunnskap var funnet. Dette stod i stor kontrast til russiske marxister som hadde monisme som sin filosofiske tilnærming.{{sfn|Bailes|1990|p=179–198}} Altså at mangfoldet i verden forklares ut fra én substans eller ett grunnprinsipp.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|monisme|monisme}}</ref>