Redigerer Vladimir Lenin (avsnitt)

=== Hjemreise ===
9. april 1917 kjørte toget fra Zürich. Noen var møtt frem for å ønske «god reise» og synge ''[[Internasjonalen]]''; andre ropte «svikere, skurker, svin» etter dem. Toget var chartret av keiser Wilhelm II for å underminere Russland som han hadde vært i krig med siden 1914. Planen var unnfanget av den russiske jøden Israel Lasarevitsj Gelfand («Alexander Parvus», 1867-1924) som hadde skrevet for venstresidens aviser, sittet i fangenskap i [[Sibir]], klart å rømme og siden slått seg opp som forretningsmann i [[Istanbul]], der han også grunnla en bank. Gelfand kjente folk som [[Rosa Luxemburg]], Lenin og [[Leo Trotskij]], men disse tok avstand fra ham fordi han la seg til en livsstil etter [[kapitalisme]]ns verdier. Siden 1914 hadde Gelfand søkt å overbevise den tyske ambassadør i Tyrkia om at Tyskland og de russiske bolsjevikene hadde felles interesser, og til sist fikk han [[audiens]] i Berlin. På 23 maskinskrevne sider beskrev Gelfand hvordan et [[statskupp]] kunne lykkes i Russland, om utlandet skaffet midlene. Og en måned senere stilte det keiserlige tyske finansdepartement 2 millioner ''Mark'' til rådighet for revolusjonært propagandaarbeid i Russland.<ref>[https://www.dw.com/en/how-germany-got-the-russian-revolution-off-the-ground/a-41195312 Volker Wagener: ''How Germany got the Russian revolution off the ground'', 11. juli 2017]</ref>

Lenin og [[Karl Radek]] var blant de 32 politiske flyktningene som fikk forlate Sveits i en «plombert» jernbanevogn i april 1917, via [[Berlin]] og [[Sassnitz]] til [[Sverige]] og [[Finland]] og videre til Petrograd,<ref>[https://www.therailwayhub.co.uk/11242/from-the-archive-by-train-to-the-revolution-the-journey-that-shook-the-20th-century/ Sam Hewitt: ''Lenin's journey that shook the 20th century'', reiseruten]</ref> våre dagers [[St. Petersburg]]. Vognen var slett ikke plombert, det var bare avtalt at de reisende ikke fikk gå ut av toget eller ta kontakt med tysk lokalbefolkning. Tyske aviser hadde forbud mot å omtale Lenins reise, som skulle holdes hemmelig så lenge råd var. I byen [[Halle]] ble kronprinsens tog holdt tilbake i nesten to timer, så flyktningenes tog fikk passere. Mange var redde for å bli henrettet underveis, med Lenin som den første og Radek som nr 2. Men Lenin beholdt fatningen, og Radek sang og underholdt sine medpassasjerer. Lenin var den eneste som ikke [[tobakk|røykte]], og til slutt var kupéen så full av røyk at han bare tillot røyking på [[toalett]]et. I Berlin prøvde flere tyske sosialdemokratiske partiledere å entre toget, tydeligvis med regjeringens tillatelse for å skaffe seg rede på Lenins hensikter, men han ropte straks at de skulle forsvinne.<Ref>Georg Reinhold Mac: ''Kamerat Lenin'' (s. 130-31)</ref> 

I [[Frankfurt]] gikk Lenin og flere passasjerer likevel av, og tilbragte natten i byen. Lenin ble også fotografert på gaten i Stockholm.<ref name="Widmer" /> Togreisen gikk gjennom det nøytrale Sverige og Finland (som fortsatt var en del av Russland) nord om [[Bottenviken]] var 3200 km og tok åtte dager. Da Lenin den 16. april 1917 nådde Finland jernbanestasjon i [[St. Petersburg|Petrograd]] holdt han en revolusjonstale for de som hadde kommet for å møte ham.<ref>Missed connection. ''The Economist'', 8. oktober 2016, s. 74.</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Russian Revolution (1917–1918|url=http://www.sparknotes.com/history/european/russianrev/section3.rhtml|utgiver=Sparknotes|besøksdato=2013-05-21}}</ref> Et musikkorkester sto på perrongen og spilte [[Marseillaisen]]. Et kjent bilde av Mikhail Sokolov (1885-1947<ref>[https://stedleyart.com/collection/mikhail-sokolov/ «Mikhail Sokolov»]</ref>) viser Lenin på vei ut av vognen, med luen løftet høyt foran folkemengden. Lenins søster tok imot ham; av [[propaganda]]hensyn ses [[Stalin]] titte ut av døren bak ham, men han var slett ikke til stede.<ref name="Widmer">{{Kilde avis|tittel=Lenin and the Russian Spark|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/lenin-and-the-russian-spark|besøksdato=2018-05-27|etternavn=Widmer|fornavn=Ted|dato=20. april 2017|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Hans ankomst [[radikalisering|radikaliserte]] bolsjevikenes politikk overfor den provisoriske regjeringen. I [[apriltesene]] utpekte han den som en motstander. Etter det mislykkede revolusjonsforsøket i juli, fikk Lenin tillatelse til å fly til Finland fordi man ennå ikke anså ham som farlig. Han vendte tilbake i oktober og ledet et vellykket væpnet kupp (se [[oktoberrevolusjonen]]) mot den midlertidige regjeringen. I [[pamflett]]en ''Staten og revolusjonen'' redegjorde han for den nye staten, basert på et slags [[arbeiderråd]] («sovjeter»).
[[Fil:Lenin.gif|thumb|Lenin var kjent for sine engasjerende og energiske taler.]]
[[Fil:Lenin-last-photo.jpg|thumb|upright|Ett av de siste bildene av Lenin, tatt i mai 1923, med sin søster og lege.]]