Redigerer Visebølgen i Norge (avsnitt)

===Bølgen kommer ===
Lørdag 14. februar 1948 deltok «Viseklubben i Sørlandslaget» på et arrangement i Romerikslaget i Oslo.<ref>Rubrikkannonse i Aftenposten 14.2.1948 s. 15., morgen</ref> I slutten av 1950-årene dukket «Skandinavisk Viseklubb» opp i Oslo.<ref>Rubrikkannonse: «SYNGER DU VISER? Skandinavisk Viseklubb vil gjerne ha deg som medlem. Møte hver tirsdag. Bm. 19417 - Amatører.» (Aftenposten 29.1.1959 s. 6, aften.)</ref> Den første klubben i den nye bølgen kan ha vært viseklubben i [[Håløyglaget]] i Oslo, som i februar 1966 startet med ukentlige samlinger der repertoaret var «folksongs, negro spirituals og viser».<ref>«Håløylaget får egen viseklubb.» (Aftenposten 21.4.1966 s. 9., aften)</ref>

[[Fil:68404 Alf Cranner.jpg|miniatyr|250px| Alf Cranner 1965. Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum]][[Alf Cranner]]s LP ''[[Fiine antiquiteter]]'' (1964) var en tidlig utgivelse i den nye visebølgen. Med bare gitar som akkompagnement framførte Cranner atten sanger, de fleste norske folkeviser. En viktig var Olle Adolphson, som Cranner møtte gjennom Visens venner. Komponisten [[Geirr Tveitt]] ble fascinert av ''Fiine antiquiteter'' og tonesatte [[Aslaug Låstad Lygre]]s dikt ''[[Vi skal ikkje sova]]'' for Cranner. Samarbeidet førte også til Alf Cranners andre LP ''[[Både le og gråte]]'' (1964) med tekster av [[Jakob Sande]]. Det varierte samarbeidet med andre kunstnere fortsatte med lyrikeren [[Harald Sverdrup]] (''[[Vers og viiiiiiser]]'', 1966) og [[Alfred Janson]] (''[[Rosemalt Sound]]'', 1967). På den siste ble viser og jazz kombinert.<ref>[http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/alf_cranner/] {{Wayback|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/alf_cranner/|date=20160307132311}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2013).</ref>

[[Åse Kleveland]] (1965) og [[Birgitte Grimstad]] (1966) platedebuterte begge med samlinger som var representative for det visemiljøet som var i ferd med å vokse fram. Det var sanger på norsk, dansk, svensk, engelsk og fransk, det var folkeviser og nytt materiale, det var poesi og «protestviser».<ref>[http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/%C3%85se_kleveland/] {{Wayback|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/%C3%85se_kleveland/|date=20141216073257}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2013).</ref><ref>[http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/birgitte_grimstad/] {{Wayback|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/birgitte_grimstad/|date=20141215104942}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2013).</ref>

En annen visepioner var [[Ivar Medaas]], som ikke bare formidlet tradisjonelle og nye norske viser, men også plukket opp amerikanske og svenske sanger. LP-en ''[[Trubaduren kommer]]'' (1965) åpnet med en norsk versjon av ''[[Lillsysterns undulat är död]]'' fra debutplaten til Cornelis Vreesvijk.<ref>[http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon-2005/ivar_medaas/] {{Wayback|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon-2005/ivar_medaas/|date=20141215101719}} ''Norsk pop- og rockleksikon'' (Vega Forlag 2005).</ref>

====Dolphins Viseklubb====
12. mars 1966 startet [[Viseklubben Dolphins|Dolphins Viseklubb]] i Frisksportrestauranten i Oslo, men flyttet senere til større lokaler i Frimurerlosjen. Initiativtakeren [[Ole Hauki]] var blitt kjent med den nordamerikanske folk song-tradisjonen under et lengre opphold i USA. De første som opptrådte i Dolphins var gruppa [[The Sing Singers]] <ref>Aftenposten 12. mars 1966.</ref> som Hauki hadde startet året før med blant andre [[Ole Paus]] som medlem.

De første fra Dolphins-miljøet som ga ut plate, var duoen [[The Young Norwegians]]. Medlemmene [[Lillebjørn Nilsen]] og [[Bjørn Morisse]] møttes i Dolphins. I 1966 kom den første singelen med sangene ''[[Plenty Nothingness and Love]]'' og ''[[Det står ein friar uti gare]]''. Året etter kom den første av to LP-plater, ''[[Things On Our Mind]]''. På ''[[Music (album)|Music]]'' (1968) var også [[Steinar Ofsdal]] blitt medlem.<ref>[http://www.lillebjorn.no/2010/12/the-young-norwegians/ Lillebjørn Nilsens hjemmeside]</ref>

I 1968 gjorde [[Arne Bendiksen]] studioopptak med medlemmer av klubben, men platen ''[[Viser i trengsel]]'' kom ikke ut før i 1972. Her deltok [[Øystein Sunde]], [[Sissel Kvambe|Sissel]] og [[Eivind Kvambe]], [[Finn Kalvik]], The Young Norwegians, [[Hege Tunaal]], [[Lars Klevstrand]], [[Bjørn og Ulf]], [[Kari Svendsen]], [[Jon Arne Corell]], [[Peter Skodbo]] og [[Kinsfolk]].

Dolphins eksisterte til 1970. Som i USA besto miljøet av en blanding av soloartister, duoer og grupper av ulik størrelse. [[Christiania Fusel & Blaagress]] ble startet etter en Dolphins-kveld i februar 1968.{{tr}} Høsten 1968 ga de ut singelen ''[[Better Times a-Comin'|Det kjem nok betre tider]]'' / [[Mama Don't Allow|Mamma vi’kke ha]] og i 1972 LP-en [[Som varmt hvetebrød i tørt gress]]. Andre grupper var [[Convivium]], [[To + To]] og [[Gruppe 4]]. Det var likevel først og fremst som soloartister Dolphins-medlemmene skulle bli lagt merke til etter hvert som de platedebuterte: Lars Klevstrand (1968), Hege Tunaal (med Lars Klevstrand 1969), Ole Paus, Øystein Sunde (1970), Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik (1971). Fra miljøet skulle Jon Arne Corell og [[Jack Berntsen]] bli de som sterkest engasjerte seg i den mer eksplisitt politiske visesangen i 1970-årene.{{tr}}

====Klubber og festivaler====
I oktober 1966 arrangerte Dolphins «visefestival» i Munchmuseet, en konsert med over 30 deltakere.<ref>Aftenposten 27. oktober 1966.</ref> I årene som kom ble tre slike festivaler arrangert. Den første vise- og lyrikkfestivalen i Norge, Jærfestivalen, ble arrangert av Time Mållag i oktober 1969, i dette tilfellet som vise- og lyrikkfestival.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jærfestivalen for lyrikk og vise 1969 vart særs vellukka|avis=Jærbladet|dato=10.10.1969|side=1, 3}}</ref> Haugesund og Mandal fulgte etter i 1970. Arrangør av [[Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund|Haugesund-festivalene]] var viseklubben Forum som ble startet i 1967 eller 1968.<ref>[http://www.tekstogmusikk.no/hjem/Hvem_jeg_er.html Tor Arne Johnsen] presenterer seg som «initiativtager og formann i viseklubben Forum, Haugesund 1967».</ref><ref>Ifølge heftet [http://www.haugalandmuseene.no/wp-content/uploads/downloads/2012/02/Viser-og-vers-i-vestavind-av-Johannessen.pdf «Viser og vers i vestavind»] {{Wayback|url=http://www.haugalandmuseene.no/wp-content/uploads/downloads/2012/02/Viser-og-vers-i-vestavind-av-Johannessen.pdf |date=20150924025132 }} ble «Viseklubben Forum stiftet i oktober 1968 med Tore S. Netland, Øystein Loge Pettersen og Kåre Foldøy som initiativtakere».</ref> Den skandinaviske visefestivalen i Arendal var det [[vise- og lyrikklubben Dikt og Toner]] som sto bak.<ref>Aftenposten 15. juli 1971 (s. 4, morgen).</ref>

Over hele landet ble det etablert viseklubber – ofte kalt vise- og lyrikklubber. Fra Dolphins-miljøet kom [[Jack Berntsen]] i 1968 til Svolvær, der han startet [[Viseklubben Lovisa]] og fem år senere festivalen [[Tråilltampen]] i Hamarøy i Nordland. I Oslo ble det høsten 1969 etablert viseklubb i [[Bikuben (teater)]], biscenen til [[Det norske teatret]]. Etter at Dolphins ble lagt ned, ble Bikuben og [[Club 7]] tilholdssteder for visemiljøet i Oslo. (Se oversikten [[Norske visemiljøer]].)

De fleste av de tidlige norske festivalene var dominert av akustiske innslag, også den første [[Kalvøyafestivalen]] som ble arrangert av [[Viseklubben Hades]] i Bærum (1971). Etter hvert fikk Kalvøya og mange andre festivaler sterkere preg av rock og pop, det gjaldt også Vise- & lyrikkfestivalen i Haugesund (1970-72), [[Småberganfestivalen]] i Trondheim (1971-73) og [[Ragnarock]] i Oslo (1973-75).

Inspirasjonen var de store festivalene ute i verden, som [[Monterey Pop Festival|Monterey]] (1967), [[Woodstockfestivalen|Woodstock]] (1969) og [[Isle of Wight-festivalen|Isle of Wight]] (1970). Her opptrådte enslige sangere med kassegitar på lik linje med tunge rockeband. I løpet av 1960-årene hadde den tekstorienterte og mer og mindre akustiske musikken blitt en sentral del av ungdomskulturen – og ikke minst av ungdomsopprøret. Stadig dukket nye artister opp, til dels med stor kommersiell suksess, som [[Donovan]], [[John Sebastian]], [[Arlo Guthrie]], [[Leonard Cohen]] og [[Melanie]] – og [[Joni Mitchell]] som skrev sangen ''Woodstock'' uten sjøl å ha vært der. Det hadde derimot gruppa [[Crosby, Stills, Nash & Young]] som hun da turnerte sammen med. En uke etter Woodstock-festivalen framførte Mitchell sangen under [[Big Sur Folk Festival]] i California, en av de svært mange musikkfestivalene som eksisterte i denne perioden.<ref>Mark Bego: ''Joni Mitchell'' (2005 s. 67ff)</ref>