Redigerer Vindmølle (avsnitt)

=== Utforming ===
Den vanligste typen vindturbiner i Norge er horisontalakslede vindturbiner med tre rotorblader festet på en horisontal aksel. 

Et kraftig fundament på bakken, eller en stødig plattform på havet, gir feste for et høyt tårn. Tårnet er ofte et stålrør hvor man innvendig kan klatre opp en stige for vedlikehold, men i de fleste er det montert en heis. På toppen av tårnet befinner rotoren og generatoren seg og en horisontal aksel kobler disse sammen på en direkte drevene turbiner. En annen mye benyttet typer er turbiner som er utstyrt med gir, noe som gjør at generatoren kan rotere hurtigere enn rotorbladene. I Norge har ca. 75% av vindturbinene gir.

Gjennom et kontrollsystem blir rotorbladene og hele rotorens retning regulert slik at man får produsert mest mulig strøm uten å overbelaste komponentene. Vindturbinene blir også overvåket og styrt av driftspersonell.

Vindturbiner har lynavleder og generatoren har brems som en del av sikkerhetssystemet.

Vindturbiner med nyere design produserer strøm fra vindhastighet på 3–4 m/s, og når maksimal effekt ved 11–15 m/s. Når vindhastigheten blir høyere må man, for å unngå for stor belastning på vindturbinen, justere rotorbladenes vinkel å slippe vind forbi. Kommer vindhastigheten opp i 25-28 m/s må vindmøllene stanse helt. Derfor har vindturbiner varierende produksjon av strøm og er ikke en konstant energikilde.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kraftverk|url=http://snl.no/kraftverk |oppslagsverk=Store norske leksikon |dato=2020-05-16|besøksdato=2021-07-09 |språk=nb|fornavn=Knut A.|etternavn=Rosvold}}</ref><ref name=":0" />

Vindturbiner krever my energi under tilvirkingen og noe vedlikehold i sin levetid. Blader må tilses hvert andre år, og kanskje må sliten overflate repareres.<ref>{{cite web |title=Godt stell gir mer strøm fra vindkraften |url=https://www.tu.no/artikler/godt-stell-gir-mer-strom-fra-vindkraften/515389 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |language=no |date=28. november 2021}}</ref> I tillegg kommer demontering og avfallshåndtering etter endt levetid som er 20-30 år. Sammenligning med for eksempel vannkraftverk som krever mye mindre vedlikehold og hvor de fleste ble bygget på 1960-70 tallet og fremdeles er i drift (det eldste som er i drift er Hammeren kraftverk fra 1900) er nok ikke vindturbiner like miljøvennlige.<ref>{{Kilde www|url=https://steigan.no/2020/03/vindkraftverkenes-levetid-er-sterkt-overvurdert/ |tittel=Vindkraftverkenes levetid er sterkt overvurdert|besøksdato=2021-07-09|dato=2020-03-27 |fornavn=red|etternavn=PSt |språk=nb-NO|verk=[[steigan.no]]}} <!-- tvilsom kilde --></ref>