Redigerer Vikna (avsnitt)

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1610 | 744
| 1815 | 953
| 1865 | 1749
| 1875 | 2098
| 1890 | 3050
| 1910 | 3407
| 1920 | 3557
| 1946 | 3968
| 1955 | 3920
| 1960 | 3880
| 1970 | 3765
| 1980 | 3758
| 1990 | 3747
| 1995 | 3768
| 2000 | 3867
| 2005 | 4013
| 2010 | 4122
| 2015 | 4363
| 2018 | 4523
|skillelinjer = av
|kilde = Statistisk sentralbyrå<ref name="folkemengde">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/06913/?rxid=820beb3c-51ed-480c-8d11-6d632ec40122|tittel=06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K) 1951–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref><ref name="Olsvik">{{Kilde bok|forfatter=Olsvik, Frank|år=1983|artikkel=Vikna i eldre tid|tittel=Vikna sparebank gjennom 125 år|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100348229|side=11–24}}</ref>
}}

Den 1. januar 2018 hadde Vikna kommune 4&nbsp;523 innbyggere.<ref name="folkemengde" /> Befolkningen hadde følgende alderssammensetning:<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/07459/?rxid=a7818b9e-c172-445b-a79e-99423bb02c7b|tittel=07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K) 1986–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref>

{| class="wikitable"
! !! 0–5 år !! 6–15 år !! 16–19 år !! 20–44 år !! 45–66 år !! 67+ år !! Totalt
|-
| bgcolor="efefef" align="center" | '''Menn''' || align="right"| 189 || align="right"| 283 || align="right"| 134 || align="right"| 724 || align="right"| 650 || align="right"| 319 || align="right"| 2&nbsp;299
|-
| bgcolor="efefef" align="center" | '''Kvinner''' || align="right"| 149 || align="right"| 307 || align="right"| 112 || align="right"| 708 || align="right"| 555 || align="right"| 362 || align="right"| 2&nbsp;193
|-
| bgcolor="efefef" align="center" | '''Totalt''' || align="right"| 338 || align="right"| 590 || align="right"| 246 || align="right"| 1&nbsp;432 || align="right"| 1&nbsp;205 || align="right"| 681 || align="right"| 4&nbsp;523
|}

[[Fil:Rørvik fra Byåsen.JPG|thumb|left|Utsikt over Rørvik fra Byåsen. {{byline|Erik Fløan}}]]

Etter 1950 har det vært en sentralisering fra Ytre Vikna og veiløse øyer, og inn til [[tettsted]]et Rørvik. I 1950 hadde Rørvik rundt 860 innbyggere og knappe 25 % av kommunens befolkning. I 2017 hadde Rørvik hadde rundt 3&nbsp;100 innbyggere eller 70 % av befolkningen. Resten av befolkningen var bosatt i spredtbygde strøk. Den største befolkningskonsentrasjonen på Ytre Vikna, men som ikke er et tettsted, finnes på [[Austafjord]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/05212/?rxid=2f7b3bf6-bf4f-4c1c-bc3b-0acb341d182c|tittel=05212: Folkemengde, etter kjønn og tettbygd/spredtbygd strøk (K) 1990–2017|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref><ref name="Fjær">{{Kilde bok|forfatter=Fjær, Olav|år=1995|tittel=Forandring, avvikling og utvikling: Viknahistorie i et nøtteskall|utgiver=Universitetet i Trondheim|serie=Arbeider fra Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim. Ny serie B|bind=14|kommentar=Særtrykk fra ''Årbok for Vikna 1995''.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110204008}}</ref><ref name="Myklebost">{{Kilde bok|forfatter=Myklebost, Hallstein|år=1960|tittel=Norges tettbygde steder 1875–1950|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031901023|side=125–126 og 177–179}}</ref>

Mellom 2010 og 2018 økte folketallet i Vikna med 9,7 %, noe som gjorde den til en av de raskest voksende kommunene i Trøndelag. Kommunen hadde fødselsoverskudd hvert år og nettoinnflytting i nesten hele denne perioden.<ref name="folkemengde" />

I 2018 var flertallet av boligene i kommunen fortsatt eneboliger. Den største veksten fordelt på boligtype mellom 2006 og 2018, skjedde i rekkehus- og blokkbebyggelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/06265/?rxid=603a9df4-add8-4c7a-a906-cbcf8c11477d|tittel=06265: Boliger, etter bygningstype (K) 2006–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref>

I 2018 var 90,7 % av kommunens innbyggere norske statsborgere. 10,4 % av befolkningen var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. De største gruppene av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Europa utenom Norden, var [[Litauen|litauere]], [[Polen|polakker]] og [[Tyskland|tyskere]]. De mest tallrike gruppene av ikke-vestlige innvandrere var [[Eritrea|eritreere]], [[Somalia|somaliere]], [[Syria|syrere]] og [[Thailand|thaier]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/09817/?rxid=62b3136c-277b-462b-9b1c-18feae9c7bab|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K) 2010–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=11. juni 2018}}</ref>