Redigerer Vikingtiden i Norge (avsnitt)

== Håkon den gode ==
[[Eirik Blodøks]] var Haralds eldste sønn og den som ble utpekt av sin far til å bli overkonge over [[Hårfagreætta|Hårfagreætten]]. Men han ble slått av [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon]], en sønn av kong Harald som var oppfostret hos kong [[Adalstein av England|Adelsten]] av [[England]]. Eirik måtte rømme landet da Håkon kom tilbake til Norge for å ta kongemakta. Han var dårlig likt på grunn av sin rå framferd, med plyndringer og herjinger. Håkon fikk derfor støtte fra de norske høvdingene.

Håkon fikk tilnavnet «den gode» fordi han samarbeidet nært med bøndene. Da hans forsøk på å innføre kristendommen til Norge ble møtt med motstand valgte Håkon å respektere folkets vilje. Han sa aldri fra seg den kristne tro, men [[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at han deltok i blot for å vise velvilje til hans undersåtter. Håkon var den første kristne konge av Norge.

Håkon gjorde store forandringer i hvordan riket ble styrt; Han innførte nye [[lagting]]: [[Gulatinget]] og [[Frostatinget]]. I de gamle lagtingene hadde alle frie menn rett til å møte, i det nye systemet møttes representanter fra distriktene, utnevnt av årmennene på [[bygdeting]]et. Håkon opprettet også et [[leidang]]system, hvor bøndene langs kysten var forpliktet til å skaffe langskip og mannskap. Flåten skulle stå i kongens tjeneste og være utrustet for to måneders innsats. Kongens nye ordninger styrket riket, men det skulle vise seg at kongedømmets styrke var sterkt knyttet til kongen selv. Da Håkon ble drept i [[slaget ved Fitjar på Stord|slaget ved Fitjar]] i [[961]] stod det norske kongedømmet fortsatt på utrygg grunn.