Redigerer Viking (avsnitt)

== Vikingtiden ==
:''For utdypende artikler, se [[Vikingtiden]] og [[Vikingtiden i Norge]]''
[[Fil:stiklestad.jpg|mini|Kunstneren [[Halfdan Egedius]]' fremstilling fra 1899 av [[Snorre Sturlason|Snorres]] versjon av kong [[Olav den hellige]]s fall ved [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]] i [[1030]]]] 
Både arkeologien og historievitenskapen  '''regner vikingtiden fra ca. [[800]] – ca. 1050'''. Det er ikke noe skarpt politisk skille som markerer vikingtidens begynnelse eller slutt. Eldre, mer [[Militærhistorie|militært]] og [[politisk historie|politisk]] orientert historieskrivning tidfestet epoken til mellom angrepet på Lindisfarne og henholdsvis slagene ved [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]] eller [[Slaget ved Stamford Bridge|Stamford Bridge]]. <!-- det er nettopp innen Nyere kulturhistorie at en har gått bort fra den snevre politiske kronologien--> Men slik nøyaktighet i tidfestingen regnes i dag som kunstig i en mer bred forståelse av vikingtidens samfunn.

Den eldste bevarte sikre skriftlige referanse til vikingaktivitet, er plyndringen av [[kloster]]et [[Lindisfarne]] på kysten av det nordøstlige [[England]] den [[8. juni]] [[793]], selv om lignende aktivitet trolig har foregått før dette, men uten å bli nedtegnet og bevart for ettertiden som kilder. I [[789]] nevner [[den angelsaksiske krønike]] et tokt mot Portland på sørkysten av England. De som utførte toktet skal ha vært fra [[Hordaland]], selv om kildene er noe uklare om dette.{{tr}} Et overfall utført av menn i tre skip på [[Dorchester (Dorset)]] omkring år 790 kan ha vært utført av dansker. Utenfor [[Irland]] dukket de første vikinger opp omkring år 795 og fra omkring år 820 kom angrep vikinger Irland med store organiserte flåter og ikke bare spredte strandhugg med ett eller få skip.<ref name="Gunnes" />

Vikingtiden kan sees i lys av den sosiopolitiske situasjonen Europa var i etter [[Vestromerriket|Vest-Romerrikets]] fall på 400-tallet. Det tidligere keiserdømmet var nå delt inn i mange mindre høvdingdømmer, germanske folkeslag var på vandring og det kom ofte til konflikt. På mange måter kan man si at vikingtiden var en forlengelse av den [[Folkevandringstiden|folkevandringsperioden]] man ser i Europa i århundrene før. I år [[814]] døde [[Karl den store]] og hans rike gikk i [[føydalisme|føydal oppløsning]]. Dette førte til at det ikke fantes noen samlet statsmakt på det europeiske kontinentet som kunne motsette seg vikingenes erobringsforsøk og skattlegging.{{tr}}

I løpet av andre halvdel av 1000-tallet minket vikingenes aktivitet utenfor hjemlandet og vikingtiden gikk mot slutten. [[Slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]] var siste skandinaviske forsøk på å gjenerobre England, og [[Magnus Berrføtt]] falt i Irland i [[1103]] som den siste av vikingkongene.{{tr}}

Blant årsakene til at vikingtiden tok slutt nevnes blant annet at det danske Nordsjøveldet gikk i oppløsning, at volden i Norge ble vendt fra ytre ekspansjon til indre borgerkrig etter 1130, videre at de europeiske landene fikk sterkere statsmakter, noe som gjorde dem til et vanskeligere bytte for ytre angrep. Et synspunkt er at slutten på vikingtiden sammenfaller med det første [[korstog]]et i 1095.{{tr}} <!-- Korstogene kan tolkes som felleseuropeiske «vikingtokt» i Midtøsten, riktignok med religiøs, i stedet for økonomisk begrunnelse.  --> <!-- dersom forannevnte kommentar ikke skal tas med i artikkelen kan den vel slettes? meco -->