Redigerer Viker kirke (avsnitt)

== Kirkestedet ==
Det har trolig vært kirke i Viker siden [[1200-tallet]], og kanskje til og med før den tid også. Den gamle ferdaveien mellom maktsenteret på Ringerike og bygdene i Ådal og [[Valdres]] passerte trolig denne plassen. I [[middelalderen]] var Viker i Ådal et eget kirkesogn. Viker nevnes først som eget sogn i et gammelt [[diplom]] datert [[10. mars]] [[1462]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]]. V 610, 1462), da det refereres som et anneks under [[Hole kirke]]. Viker var anneks under Hole fram til ca. år [[1600]], trolig tillagt denne etter [[svartedauden]] i [[1349]]–[[1350]]. Hole kirke ble på sin side regnet som anneks til [[Norderhov kirke]] i siste halvdel av [[1500-tallet]]. Norderhov kirke var hovedkirke i [[Norderhov prestegjeld]], som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike. Helt mot slutten av [[1590-årene]] ble imidlertid [[Hole prestegjeld]] gjenopprettet (det eksisterte trolig også tidligere), med Hole kirke som hovedkirke. Viker og [[Lunder kirke]] i [[Soknedalen]], som begge ble regnet som annekser til Hole, ble da tillagt Norderhov prestegjeld.

Etter [[den store nordiske krig]]ens slutt trengte [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] friske penger i statskassen, og solgte derfor unna kirker og kirkegods i stor stil. Kirkene i Hole, Norderhov, [[Haug kirke (Ringerike)|Haug]], Lunder og Viker kirker ble i så måte solgt til [[sogneprest]]en i [[Norderhov]], [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]], hvorpå skjøte ble utstedt ved [[Rosenborg slott]] i [[København]] den 26. mai 1723. Kona, [[Anna Colbjørnsdatter]], arvet kirkene i Norderhov i 1727 og hadde dem til sin død i 1736, da datterdatteren, Anne Larsdatter Ramus (1717–1791), arvet henne. Hun og ektemannen, Christian Petersen (1701–1775), solgte imidlertid kirkene til Norderhovs [[allmue]] for {{formatnum:1400 [[riksdaler|rd]]}}, ved skjøte av 14. april 1739.<ref name="Gjerdi (1973)"/>

Kirken har tidligere vært anneks under både Norderhov kirke og Hole kirke. Da [[Ådal prestegjeld]] ble etablert ble Viker kirke hovedkirke der i årene 1857–1864. Kirkene på [[Nes (Ringerike)|Nes i Ådal]] og [[Hallingby]] ble også inkludert i Ådal prestegjeld. Begge disse stedene fikk nye kirkebygg, henholdsvis i 1860 på Nes og 1862 på Hallingby, hvoretter nye [[Hval kirke]] på Hallingby overtok som hovedkirke i prestegjeldet fra 1864. Denne inndelingen sto seg til like etter årtusenskiftet, men da ble prestegjeldene nedlagt i Norge, til fordel for nyopprettede [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]] inndelt i likeverdige [[menighet]]er. Etter at prestegjeldene forsvant har prestene hele prostiet som arbeidsplass. De tidligere menighetene i Hval, Viker og Nes ble samlet i enheten [[Hval, Viker og Nes menighet]] i [[Ringerike kirkelige fellesråd]], som videre inngår i [[Ringerike prosti]].<ref name="RKF"/>

Denne kompliserte måten å organisere kirkene på [[geografi]]sk kan ha hatt med antallet prester å gjøre. Etter reformasjonen forsvant de katolske prestene fra de mindre bygdekirkene. På Ringerike var det trolig kun tilsatt prest i Norderhov og Hole, der befolkningstettheten var størst. Siden det alt fantes en rekke kirker under Norderhov, ble trolig Lunder og Viker tillagt Hole ei tid, fordi presten der var den eneste som hadde kapasitet til å holde [[gudstjeneste]]r i disse noe fjerntliggende bygdekirkene. Inndelingen skjedde altså av rent praktiske årsaker og må sees i lys av de hendelser om fant sted på den tiden. 

Prestegjeldene ble faset ut under omstruktureringene i Den norske kirke på [[2000-tallet]]. [[Kirkesogn]]ene er nå grunnenhetene i kirken, og disse er videre organisert i [[kirkelig fellesråd]]. Menighetsprestene har nå ett eller flere kirkesokn som tjenestested og hele [[prosti]]et som tjenestedistrikt. I Ringerike kommune ledes menighetene og kirkene av [[Ringerike kirkelige fellesråd]].