Redigerer Vidkun Quisling (avsnitt)

== Videre arbeid i utlandet ==
Etter en kort periode ved generalstaben i Oslo begynte Quisling å arbeide for Nansen igjen. Fra slutten av 1923 til sommeren 1925 tilbrakte Quisling mye tid på [[Balkan]], der han arbeidet med å finne løsninger for flyktninger fra Russland, Balkan og [[Lilleasia]]. Sommeren 1925 begynte Quisling å arbeide med armenernes situasjon på oppdrag fra [[Folkeforbundet]], og han dro igjen til Sovjetunionen for å undersøke om flyktningene etter [[folkemordet på armenerne]] kunne overføres til [[Armenia]].<ref name="Høidal(1988)-22-23" />

[[NEP|NEP-politikken]] hadde åpnet for utenlandske investeringer i Sovjetunionen, og i 1926 begynte Quisling å arbeide for Frederik Prytz' selskap ''The Russo-Norwegian Onega Wood Co.'' i [[Moskva]]. Quisling hadde ingen erfaringer med bedriftsledelse, men fikk ansvar for kontakt med sovjetiske myndigheter. NEP-politikkens opphør gjorde imidlertid at grunnlaget for bedriften opphørte, og på nyåret 1927 begynte avviklingen av virksomheten.<ref name="Dahl(1991)-124-125" /> Forretningsmannen [[Jonas Lied]] oppholdt seg i Russland samtidig med Prytz og Quisling, og Lied nevner Quisling i sin bok om forretningsvirksomheten i Russland. Lied hadde fått med seg Nansen på reisen til Sibir før første verdenskrig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lied, Jonas | utgivelsesår = 1958 | tittel = En sjøvei blir til: Det sibiriske kompanis historie | utgivelsessted = Oslo| forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006008 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side =120 }}</ref> Ifølge [[Marit Werenskiold]] pleide ikke Lied omgang med Prytz, men Lied hadde noe kontakt med Quisling om forholdet til Sovjetunionen da Quisling var statsråd i 1930-årene.<ref name="Werenskiold" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> [[Hans Fredrik Dahl]] skriver at Lied og Quisling «kom godt ut av det med hverandre» og de var enige om at bolsjeviklederne var dyktige politikere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1991 | tittel = En fører blir til | isbn = 8203156320 | isbn = 8257409049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 | side = }} </ref> Lied var russisk og sovjetisk statsborger, og kjente landet fra sin forretningsvirksomhet og sine reiser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1965 | tittel = Mennesket Vidkun og forræderen Quisling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000036 | side = }}</ref>

Etter at statsminister [[Stanley Baldwin]] brøt formell kontakt med sovjetmyndighetene i mai 1927, trengte Storbritannia en alternativ kanal for å opprettholde en viss kontakt med Moskva. Valget falt på Norge, og Norges sendemann Andreas Urbye ansatte derfor Quisling som legasjonssekretær for å styrke staben. Quisling tok med seg Maria til Moskva og arbeidet i uformell britisk tjeneste frem til 1929, da [[Labour Party|det britiske arbeiderpartiet]] vant valget og gjenopptok kontakten med Sovjetunionen.<ref name="Dahl(1991)-132-138" />

Etter Quislings tid i Moskva ble han beskyldt for ulovlig valutahandel, i det som ble kjent som «rubelskandalen». Kildene er uklare når det gjelder hva konkret Quisling skal ha gjort, og det finnes ikke dokumentasjon for at sovjetiske myndigheter skal ha etterforsket Quisling eller ha utvist ham fra landet. Likevel ble Quisling angrepet i [[arbeiderpressen]] i Norge. Det ble antydet at han stod bak storstilt svartebørshandel av utenlandsk valuta i Moskva, og ''Arbeiderbladet''s [[Martin Tranmæl]] skrev at «det var god grunn for russerne til å utvise Hr. Quisling». Disse ryktene fortsatte også etter at Quisling i 1930-årene hadde gått inn i politikken.<ref name="Dahl(1991)-126-130" />