Redigerer Victor fra Aveyron (avsnitt)

=== Jean Marc Gaspard Itard ===
[[Fil:Jean marc gaspard itard 1775 hi.jpg|thumb|Jean Marc Gaspard Itard (1774 – 1838), portrett fra nstitut National de Jeunes Sourds de Paris.]]

Jean Marc Gaspard Itard, en ung medisinerstudent, kom til å adoptere Victor og utga rapporter om hans framgang. Itard trodde to ting skilte mennesker fra dyr: [[empati]] og [[språk]]. Han ønsket å sivilisere Victor med det mål å lære ham å snakke og å vise menneskelige følelser. Victor viste betydelig framgang i begynnelsen i å forstå språk og lese enkle ord, men greide ikke å få framgang utover et rudimentært nivå. Itard skrev at «Under disse omstendigheter var hans øre ikke et organ for å forstå lyder, deres artikulasjoner og deres kombinasjoner; det var ingenting annet enn enkle virkemidler for selvoppholdelse som advarte mot farlige dyr som nærmet seg eller ville frukter som falt ned.»<ref>Itard, Jean-Marc-Gaspard (1962): ''The Wild Boy of Aveyron'', s. 26</ref>

De to eneste frasene som Victor faktisk klarte å lære å stave var «lait» (melk) og «Oh, Dieu» (Å, Gud).<ref>Ingalls, Robert P. (1978): ''Mental retardation: the changing outlook''. New York: Wiley. ISBN 0-471-42716-0, s. 86</ref> Det synes derimot som om Itard var preget av mer samtidige oppfatninger mens han forsøkte å utdanne Victor. Rousseau synes å ha ment at «den naturlige assosiasjonen er basert på gjensidig fri og likeverdig respekt mellom folk.»<ref>Winch, Christopher (1996): «Rousseau on Learning: a Re-evaluation» i: ''Educational Theory'' '''46''' (4): 415–428. doi:[https://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1741-5446.1996.00415.x 10.1111/j.1741-5446.1996.00415.x].</ref> Denne forestillingen om hvordan lærling og undervisning var noe som, selv om det ikke ga de effekter han håpet på, viste seg likevel å være et skritt i retning av nye [[Pedagogikk|pedagogiske]] systemer. Ved å forsøke å lære om gutten som levde i naturen, kunne utdannelsen ble omorganisert og preget av denne forståelsen. Itard har blitt anerkjent som grunnleggeren av «oral utdannelse av døve; faget [[Øre-nese-hals|otolaryngologi]], det vil si bruken av adferdsendring av alvorlig hemmede barn; og særlig utdannelse av mentalt og fysisk handikappete.»<ref>Carrey, Normand J. (1995): «Itard's 1828 Memoir on ‘Mutism Caused by a Lesion of the Intellectual Functions’: a Historical Analysis». i: ''Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry'' '''34''' (12): 1655–1661. doi:[https://dx.doi.org/10.1097%2F00004583-199512000-00016 10.1097/00004583-199512000-00016].</ref>

Mens Victor ikke greide å lære å snakke det språket som Itard forsøkte å lære ham, synes det som om Victor hadde framgang i sin adferd overfor andre mennesker. I Itards hjem var det hans husholderske madame Guérin som dekket bordet, og en kveld da hun gråt over tapet av sin ektemann, stoppet Victor med det han drev på med og viste trøstende oppførsel overfor henne. Itard rapporterte dette som framgang.<ref>Malson, L (1964): ''Les enfants sauvages. Mythe et réalité''. Paris: Union générale des éditeurs, Collection 10/18. s. 234; sitert av Gaudreau, Jean; Canevaro, Andrea (1990): ''L'éducation des personnes handicapées hier et aujourd'hui''. Les publications de la faculté des sciences de l'éducation - Université de Montréal. ISBN 2-920298-67-4, s. 71</ref>