Redigerer Vestfoldbanen (avsnitt)

=== Elektrifisering ===
Både [[Bratsbergbanen]] og [[Brevikbanen]] ble elektrifisert i perioden mellom 1936 og 1949. Stortinget vedtok i 1955 å elektrifisere Vestfoldsbanen, som skulle koste 28 millioner (1953-kroner).<ref name="stp">{{Kilde www|ref = |url = https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL1681&pgid=a_0196 |tittel = Innst. S. nr. 94. Tilråding frå samferdslekomitéen om planar og overslag for elektrifisering av Vestfoldbanen og austre line på Østfoldbanen. (St. prp. nr. 32.) |besøksdato = 2016-03-09 |utgiver = [[Stortinget]] |dato = 1955-05-12 }}</ref> Jernbanen ble elektrifisert med 15 kV 16 2/3 Hz [[vekselstrøm|vekselspenning]], slik som resten av banestrømforsyningen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jernbaneverket.no/contentassets/55a947e1337748beaee3839e8f34f806/slikfungererjernbanen_2012_web_oppsl.pdf |tittel= Slik fungerer jernbanen |dato= 2014-12-03 |utgiver = [[Jernbaneverket]] |besøksdato = 2015-12-16}}</ref> Kraften til den nordre delen av banen, skulle komme fra [[Hakavik kraftverk]], gjennom at det ble bygget en fjernledning derfra og til Sande [[transformator]]stasjon. Ved Larvik ble det bygget en omformerstasjon.<ref name="stp" /> 

Elektrifiseringen av Vestfoldbanen var delt opp i tre etapper og startet senere sommeren 1955. Første etappe fra Eidanger til Larvik sto ferdig 15. oktober 1956, andre etappe fra Larvik til Tønsberg 20. mai 1957 og siste etappe fra Tønsberg til Drammen 1. desember 1957.<ref name="b162" /> NSB flyttet de fleste og senere alle [[El 8]]-lokomotivene til Drammen, som gjorde at de ble hyppig brukt på Vestfoldbanen.<ref>[[#Aspenberg2001|Aspenberg (2001), s. 68]]</ref> De første togsettene av [[NSB type 66|type 66]] ble tatt i bruk på Vestfoldbanen 28. mai 1967, og ble brukt på rutene til Skien fram til 3. juni 1973, da de deretter kun ble brukt til Larvik. Togsettene ble tatt ut av drift 21. mai 1977.<ref name="fjeldstad">{{Cite journal|title=Snøggtogett type 66 |author=Fjeldstad, Odd T. |journal=[[På Sporet (tidsskrift)|På Sporet]] |year=1996 |volume=87 |pages=36–42}}</ref> [[El 11]]-lokomotiv ble brukt på Vestfoldbanen fra tidlig i 1970-årene.<ref>[[#Aspenberg2001|Aspenberg (2001), s. 85]]</ref> Fra slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene ble disse gradvis erstattet med [[El 13]]-lokomotiver.<ref>[[#Aspenberg2001|Aspenberg (2001), s. 98]]</ref>

Vestfoldbanen ble i etapper fjernstyrt fra starten av 1970-årene. Strekningen fra Drammen til Holmestrand ble fjernstyrt 16. desember 1970, videre til Tønsberg 1. juli 1971, til Sandefjord 15. september 1971, til Larvik 27. oktober 1971 og til Porsgrunn 16. desember 1971. Havnebanene i Holmestrand og Tønsberg ble lagt ned i 1980.<ref name="b162" />

[[Fil:Stokke stasjon TRS 070725 002.jpg|thumb|[[Stokke stasjon]]. {{Byline|Trond Strandsberg}}]]
29. mai 1978 ble flere mindre stasjoner på Vestfoldbanen lagt ned.<ref name="b1636" /> NSB introduserte sitt nye InterCity Express-konsept, som resulterte i en trafikkøkning på 25 % på Vestfoldbanen.<ref name="g288">[[#Gulowsen2004|Gulowsen (2004), s. 288]]</ref> Da [[Oslotunnelen]] åpnet 30. mai 1980 og togene kunne kjøre helt til [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]], ble rutene på Vestfoldbanen forlenget videre til [[Lillehammer]].<ref>[[#Gulowsen2004|Gulowsen (2004), s. 287]]</ref> Samme år ble det startet en pendlerforening for Vestfoldbanen.<ref name="g288" /> Da NSB fikk levert sine nye [[NSB B5|B5-vogner]], ble det frigjort flere [[NSB B3|B3-vogner]], som ble tatt i bruk på Vestfoldbanen.<ref>[[#Gulowsen2004|Gulowsen (2004), s. 293]]</ref> Det ble installert [[automatisk togstopp]] på strekningen mellom Drammen og Larvik, som sto ferdig 18. juli 1990, og mellom Larvik og Skien, som sto ferdig 28. november 1991.<ref name="b162" />