Redigerer Venstreekstremisme (avsnitt)

== Posisjoner ==
=== Økonomi og klasse ===
Målet for venstreekstrem politikk er å skape et [[Klasse (sosiologi)|klasseløst samfunn]].<ref>Jungkunz 2023a, s. 142; Backes 2023a, s. 12</ref> Det søker en post-kapitalistisk verden uten utbytting, undertrykkelse eller klasseforskjeller.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48, 202</ref> Her skal alle ha tilgang til nødvendige ressurser, mens kunnskap og velstand skal deles.<ref>van der Linden 2022, s. 1–2</ref> Dette omtales ofte som et kommunistisk samfunn, men begreper som «sosialisme» eller «demokratisering» brukes også.<ref>Chiocchetti 2016, s. 72, 202</ref> Et slikt samfunn antas å være selvstyrt og globalt.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48</ref>

Hvordan samfunnet skal realiseres er et skillepunkt innen ytre venstre ideologier, og oppfatninger om hvordan det bør organiseres har endret seg over tid.<ref>Chiocchetti 2016, s. 50</ref> Tradisjonelt motsatte ytre venstre seg sosialdemokratiet for dets reformisme, mens det i dag også anklages for å akseptere [[nyliberalisme]].<ref>Chiocchetti 2016, s. 10–11</ref>

Venstreekstreme grupper støtter omfordeling av inntekt og formue,<ref>Visser mfl. 2014</ref> og foretrekker resultatlikhet fremfor like muligheter.<ref>March 2011, s. 10</ref> Kapitalisme og forbrukersamfunn anses som årsaker til sosial ulikhet. Enkelte grupper støtter også avskaffelse av privat eiendom.<ref>Visser mfl. 2014</ref> De avviser nyliberalisme, sosialdemokrati og keynesiansk økonomi,<ref>Keith & March 2023, s. 175</ref> og ser sosiale fremskritt under kapitalismen som midlertidige løsninger.<ref>Chiocchetti 2016, s. 48</ref> Ytre venstre ideologi opererer ofte med en moralsk hierarkisk forståelse der undertrykkere ses som moralsk forkastelige.<ref>Backes 2023a, s. 11</ref>

Venstreekstremen mener ulikhet er et problem som kan og bør løses.<ref>Keith & March 2023, s. 174</ref> Populistiske bevegelser deler verdier med sentrum-venstre, som kosmopolitisme, [[altruisme]] og [[egalitarisme]].<ref>Rooduijn mfl. 2017, s. 538</ref> Ytre venstre engasjerer seg i saker som levekostnader, boligkriser og [[identitetspolitikk]].<ref>Davies & Zdjelar 2023a, s. 38–39</ref> Marxister støtter nasjonalisering og motarbeider gentrifisering.<ref>Jungkunz 2023a, s. 142</ref> Både venstre- og høyreekstreme velgere kommer ofte fra lavere sosiale lag og deler mistillit til eliter og [[Den europeiske union|EU]].<ref>Rooduijn mfl. 2017, s. 537, 539–540</ref>

=== Miljøpolitikk ===
Venstreekstreme partier har ulike syn på [[Miljøvern|miljøspørsmål]].<ref>{{Sfn|Carter|2023|p=190}}</ref> Miljøbevegelser tilknyttet venstresiden kan enten motivere sitt engasjement ut fra hensyn til alt liv, eller ut fra sosial rettferdighet for de som rammes av [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøskader]].<ref>{{Sfn|Mareš|2023b|p=283}}</ref> Tilhengere av radikal økologi støtter ofte tradisjonelle miljøtiltak, men krever at de gjennomføres raskt og ikke gradvis.<ref>{{Sfn|Mareš|2023b|p=279}}</ref> Moderne radikale miljøaktivister tror på en kommende klimakatastrofe, en idé som også har fått fotfeste i moderate kretser i enkelte land.<ref>{{Sfn|Mareš|2023b|pp=283–284}}</ref> Den ytterste venstresiden motsatte seg kjernekraft på miljøgrunnlag i 1980-årene.<ref>{{Sfn|Mareš|2023b|p=282}}</ref> Antiglobaliseringsbevegelsen integrerte miljøsaken som en hovedsak i løpet av 1990- og 2000-tallet.<ref>{{Sfn|Mareš|2023b|p=283}}</ref>

=== Styreformer og revolusjon ===
Venstreekstremisme er en form for radikal politikk, da den etterlyser grunnleggende endring av det kapitalistiske samfunnssystemet.<ref>{{Sfn|March|2011|pp=8–9}}</ref> Dette skiller den fra sentrum-venstre sin mer reformistiske tilnærming.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=174}}</ref> Ulike venstreekstreme aktører har forskjellige syn på revolusjon og staten.<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=11}}</ref> Både anarkistiske og statlige venstreideologier kan støtte avvikling av tradisjonelle samfunnsstrukturer.<ref>{{Sfn|van der Linden|2022|p=24}}</ref> Venstresiden har ulike syn på demokrati, men motsetter seg liberal demokrati.<ref>{{Sfn|March|2011|pp=10–11}}</ref> Noen grupper støtter direkte eller deltakende demokrati, med vekt på rettigheter for de som ekskluderes fra liberale demokratier.<ref>{{Sfn|March|2011|p=16}}</ref> Den revolusjonære venstresiden støtter fullstendig opprør mot kapitalistiske regjeringer.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=175}}</ref> Dette har blitt mindre vanlig over tid etter hvert som revolusjoner har uteblitt og venstreekstreme grupper har blitt mer villige til å arbeide innenfor liberale, kapitalistiske samfunn.<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=51}}{{Sfn|Keith|March|2023|p=176}}</ref>

Som en radikal ideologi motsetter den venstreekstreme seg politisk pluralisme.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|p=10}}</ref> Akademikere som [[Hans Eysenck]] og Edward Shils har hevdet at ekstremisme er en bedre måte å klassifisere ideologier på enn høyre–venstre aksen, og at ideologier som [[Bolsjevik|bolsjevisme]] og [[Nasjonalsosialisme|nazisme]] har fellestrekk som motstand mot [[Pluralisme (filosofi)|pluralisme]], liberal demokrati og privat næringsliv.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|p=5}}</ref> Kritikere av dette synet hevder at ekstrem ideologi heller bør skilles etter klasse, eller at venstreekstremen bruker udemokratiske midler kun som virkemiddel for demokratiske mål.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|pp=6–7}}</ref> Noen på venstresiden hevder at støtte til demokrati i seg selv definerer en som venstreorientert, og at kommuniststater egentlig bør regnes som høyreekstreme.<ref>{{Sfn|Backes|2023a|pp=4–5}}</ref> I industrialiserte samfunn der proletariatet har politisk makt, søker kommunistiske grupper heller kompromisser enn revolusjon.<ref>{{Sfn|Sánchez-Cuenca|2023a|p=112}}</ref>

Venstreekstreme grupper støtter ofte prinsippet om fortroppspolitikk fra marxismen, hvor en liten gruppe danner et fortroppsparti som leder revolusjonen.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=91–92, 94}}</ref> Ifølge denne teorien styres historien av teknologisk utvikling og eierskap til produksjonsmidlene, og samfunnet preges av undertrykkelse som til slutt må overvinnes.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=93–94}}</ref> Fortroppspartiet hevder å forstå denne utviklingen vitenskapelig og legitimere sin ledende rolle.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=92–93}}</ref> Denne modellen inkluderer demokratisk sentralisme, der avgjørelser fattes kollektivt og deretter håndheves enhetlig.<ref>{{Sfn|March|2011|p=43}}</ref> Alternative syn forkastes ofte som falsk bevissthet.<ref>{{Sfn|Gray|2023a|pp=95–96}}</ref>

=== Geopolitikk og verdensforhold ===
Som en del av venstresiden forbindes venstreekstremisme med internasjonalisme, og den avviser lojalitet til én nasjons arbeiderklasse på bekostning av andres.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=174}}{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=50}}</ref> Under [[den kalde krigen]] ble sosialistisk internasjonalisme ofte synonymt med lojalitet til [[Sovjetunionen]].<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=50}}</ref> Marxister motsetter seg økonomisk [[globalisering]],<ref>{{Sfn|Jungkunz|2023a|p=142}}</ref> og den post-sovjetiske venstresiden er særlig knyttet til antiglobaliseringsbevegelsen.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=179}}</ref> Den motsetter seg også institusjoner som [[NATO]] og [[Det internasjonale pengefondet]].<ref>{{Sfn|March|2011|p=10}}</ref> Den europeiske venstresiden er ofte [[Euroskeptisisme|euroskeptisk]] og kritisk til [[Den europeiske union|EU]], enten på grunn av dens liberale orientering eller fra et venstrenasjonalt perspektiv.<ref>{{Sfn|Vasilopoulou|2023|pp=302–303}}</ref> Enkelte grupper støtter EU medlemskap, men ønsker omfattende reformer.<ref>{{Sfn|Keith|March|2023|p=179}}</ref>

Den ytterste venstresiden er som regel antiimperialistisk, selv om støttespillere under den kalde krigen ofte aksepterte handlingene til sin egen blokk.<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=50}}</ref> Marxister motsetter seg imperialistiske og militære tiltak fra vestlige land, særlig USA.<ref>{{Sfn|Jungkunz|2023a|p=142}}</ref> Venstreekstreme kan støtte militante grupper, men tar avstand fra militarisme.<ref>{{Sfn|Chiocchetti|2016|p=50}}</ref> Under den kalde krigen støttet venstreekstreme grupper i [[Vesten]] ofte saker knyttet til utviklingsland.<ref>{{Sfn|March|2011|pp=172–173}}</ref> Venstrebevegelser i Europa har også gitt støtte til kurdisk nasjonalisme og militante kurdiske grupper.<ref>{{Sfn|Davies|Zdjelar|2023a|p=38}}</ref>