Redigerer Vannturbin (avsnitt)

=== Reaksjonsturbiner === 
[[Fil:VKW Andelsbuch3.JPG|thumb|Fransisturbin med spiraltromme, der halvparten av dekslet i senter er fjernet på venstre side. Dermed vises en del av ledeskovlene og deler av løpehjulet. Utløpsrøret (eller sugerøret på grunn av sug som oppstår) er det krumme røret som peker ned i sentrum av bildet. Innløpet til turbinen peker ned mot fundamentet til høyre. Akslingen er den hvite sirkelen helt i senter. Opprinnelig plassering var Vorarlberger Kraftwerke i Østerrike. Foto: Friedrich Böhringer.]]

{{Utdypende|Kaplanturbin|Francisturbin}}

I reaksjonsturbiner skjer hele energioverføringen når vannet strømmer gjennom turbinen, noe som gjør at trykket endrer seg etter som vannet beveger seg gjennom turbinen og gir fra seg sin energi. Disse må være innkapslet for å motstå vanntrykket (eller sug), eller de må være fullstendig neddykket i vannstrømmen. [[Newtons bevegelseslover|Newtons tredje lov]] beskriver overføring av energi for reaksjonsturbiner.

De mye bruket turbintypene francisturbin og kaplanturbin er konstruert ved at løpehjulet er plassert i senter av en spiraltromme. Spiraltrommen har form lik et sneglehus, altså med jevnt nedtrappende diameter. Vannet ledes inn der diameteren er størst. I senter av spiraltrommen er det en åpning der løpehjulet plasseres. Selve sirkelformen og ledeskovlene skaper vannets rotasjonsbevegelse. Vannet forsvinner ut av et rør i senter spiraltrommen som står normalt på spiraltrommens plan. På den motsatte siden er det satt inn en aksling som holder løpehjulet i posisjon. Akslingen dras rund av løpehjulet og er tilkoblet generatoren. Ledeskovlene nevnt over kan reguleres, og med det kan vannstrømmen inn på løpehjulet reguleres og dette igjen bestemmer ytelsen som generatoren gir.

Kaplanturbinen og francisturbinene har altså det til felles at spiraltrommen for begge typene har veldig lik utforming. Derimot er løpehjulene vesentlig ulike. Kaplanturbinens løpehjul likner en skipspropell, mens fransisturbinen har løpehjul som best kan forstås av å se på illustrasjonene på siden. Kaplanturbinen er konstruert for små fall og svært store vannmengder, mens francisturbinen er vanlig for medium fallhøyde og vannmengde.

De fleste vannturbiner i bruk er reaksjonsturbiner, og brukes ved lave (< 30 m) og medium (30-600<ref name="T">Casper Vogt-Svendsen :''Turbiner – Energiopratør VK2 bedrift''. Elforlaget, 2000. ISBN 82-7345-285-9.</ref> m) fallhøyder. I en reaksjonsturbin oppstår trykkfall i både faste og bevegelige skovler. De er i stor grad brukt i forbindelse med demninger og store kraftverk.