Redigerer Vannklosett (avsnitt)

== Økologi, økonomi og miljø ==
Overgangen fra utedass til vannklosett ble ansett som et stort fremskritt i verdens rike land i første halvdel av 1900-tallet. Men det tok ikke mange år før alle kunne se at denne nye, komfortable og tilsynelatende enkle løsningen hadde store og kostbare miljøkonsekvenser.

I Oslo ble det første renseanlegget for kloakk bygd i 1910, samtidig som antallet vannklosett var kommet opp i vel 1&nbsp;200. Daværende [[stadsingeniør]] O.M. Andersen advarte mot systemskiftet fra privét til vannklosett av økonomiske grunner. 90 år senere var argumentasjonen utvidet, og overgangen karakterisert som en «[[økologi]]sk systemfeil».

Fra 1928 ble kravene om rensing opphevet i Oslo. Problemene ble synlige umiddelbart. De lett tilgjengelige og populære [[sjøbad]]ene innenfor bygrensen måtte nedlegges. Stadig større kloakkmengder ble spylt rett i fjorden. Slammet fra eksisterende renseanlegg ble dumpet ved [[Langøyene]], og også rensing gav forurensing. [[Slam]]tømmingen i fjorden pågikk frem til [[1974]]. Ove Owe som var vannverkssjef fra [[1931]], argumenterte allerede den gangen for anlegg for slambehandling. Han var irritert over sløsingen med nyttig gjødsel, og mente det måtte gå an å utnytte denne [[ressurs]]en på en bedre måte. Det tok mer enn 50 år før flertallet tenkte likedan, slik at dette lot seg gjennomføre. Først i [[1987]] ble all kloakk fra byen ledet til mer moderne renseanlegg, hvor det meste ble fullrenset.

Problemet med vannklosetter er at ett toalettbesøk som i seg selv produserer 0,5 liter [[avfall]], gir et forbruk fra 6 til 20 liter vann av [[drikkevann]]skvalitet. I [[Frankrike]] anslås forbruket av rent vann til 27,5 liter pr person pr dag, og 20 % av drikkevannet som leveres i Frankrike havner i vannklosetter. Dette innebærer at ett daglig WC-besøk for én person forutsetter en drikkevannsproduksjon på 10&nbsp;000 liter årlig. [[Gjennomsnitt]]sprisen for drikkevann i Norge er 0,79 øre pr. liter.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.5396418] Norske drikkevannspriser</ref> Ett menneske forbruker rent vann for 7&nbsp;900 kroner årlig med ett daglig besøk på WC. Prisen for å slippe ut vann ligger i Norge på om lag det dobbelte av prisen for drikkevann. Kostnaden ved å sende ut 10&nbsp;000 liter avløpsvann i offentlige rørsystemer er derfor om lag 15&nbsp;000 kroner.

[[Tanum kommune]] (12&nbsp;000 innb.) i [[Bohuslän]] vakte oppsikt da den i [[1992]] vedtok å sette stopp for installering av konvensjonelle vannklosetter i nye hus. For å gjenopprette kretsløpet valgte politikerne i Tanum at det bare skulle installeres «kildesorterende» toaletter ([[kompost]]erende biodoer eller skilledoer, der [[urin]]en lagres i egen tank) i ny bebyggelse, og de oppmuntret eierne av eksisterende hus til å bytte ut den konvensjonelle WC'en. Ved nybygg i områder som omfattes av [[reguleringsplan]], er dette nå et krav. Tanums eksempel har senere inspirert flere andre svenske kommuner til å ha som mål i sine miljø- eller Lokal Agenda 21-planer å skifte toalettsystem.<ref>{{kilde www |url=http://www.idebanken.no/Godeeksempel/bibliotek/ProsjektID.asp?ProsjektID=55 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150429071723/http://www.idebanken.no/Godeeksempel/bibliotek/ProsjektID.asp?ProsjektID=55 |arkivdato=2015-04-29 }} Omtale av den svenske løsningen</ref>