Redigerer Vanekrigen (avsnitt)

== Tolkninger ==
=== Urindoeuropeiske grunnlag ===
[[Fil:Nordisk arkeologi. Båtyxa från Tutaryd socken i Småland, bild 2..JPG|thumb|Båtøks fra Tutaryd sogn i Småland, som levning av [[stridsøkskulturen]], et samlebegrep for en rekke beslektede steinalderkulturer i [[Norden]].]]
Ettersom vanene er betraktet som [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsguder]] (Njord, Frøy og Frøya) har gudekrigen blitt sett på som en refleksjon av en faktisk og historisk invasjon. Mytologien er et minne om en forhistorisk konflikt mellom to ulike folkegrupper med to ulike guder. Vanene er blitt betraktet som en særegen nordisk gudegruppe da de finnes få spor av dem på kontinentet, men mange i Norden. Det er blitt foreslått at vanene representerte en nordisk [[jordbruk]]sbefolkning som man kan se [[arkeologi]]ske spor av [[Megalittisk monument|megalittkulturen]] særlig i sørlige [[Skandinavia]]. Disse ble forstyrret av en krigersk folk, den såkalte [[stridsøkskulturen]], som trengte seg inn i vanenes land. Myten som forteller om en fred og en forsoning mellom æsene og vanene er tolket som en ny samfunnsdannelse mellom de to folkegruppene, de lokale og de innvandrende. 

Den samme teorien er blitt tolket i større perspektiv som de innvandrende [[indoeuropeere]] som kom i konflikt med stedegne kulturen. [[Gro Steinsland]] sier at denne teorien har tidligere hatt sterke talsmenn, men har mistet kraft og få forskere hevder den i dag.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Side 138</ref>

=== Strukturalistisk tolkningsmodell ===
[[Fil:Oden vid Mims lik.jpg|right|thumb|Odin ved Mimes hodeløse kropp, illustrasjon ved Georg Pauli (1893).]]
[[Georges Dumézil]] har hevdet at denne mytiske krigen ikke nødvendigvis trenger å bli forstått i en historisk korrekt sammenheng mer enn en hvilken som helst annen myte. Lignende kriger opptrer i andre indoeuropeiske mytologier og må derfor ha skjedd før utvandringen fra [[Midtøsten]]. Mytene er også mer fokusert på fredsavtalene enn på detaljene i krigen.<ref>Dumézil (1973: Kapittel 1).</ref>

Den norrøne gudekrigsmyten er etter Dumézils syn et bilde på dannelsen av den indoeuropeiske samfunnsstruktur. Dumézils analyse ved hans tredelte funksjonsmodell, er ikke uproblematisk å bruke ettersom den norrøne mytologien er mer kompleks enn modellen er tilpasset for. Senere [[Strukturalisme|strukturalistiske]] tolkninger støtter seg på Dumézils modell ved at [[Odin]], [[Ty]] og [[Tor]] representerer gudene for henholdsvis herskerklassen, rettsklassen, og krigerklassen. Problemet er at Odin er mer mangfoldig enn kun som herskergud, han er også knyttet til krigen og magien. Tor er likeledes knyttet til krigen, men har også trekk som fruktbarhetsgud ved å være assosiert til regn og grøde. Det er det ambivalente forholdet mellom guder (æser og vaner) og andre makter (særlig jotner), slår Gro Steinsland fast, som er hovedtemaet i den norrøne mytologien, men samspillet mellom maktene er så komplisert og mangfoldig at forskernes analysemetoder er hittil kommet til kort.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Side 138-139, 141</ref>

=== Forstyrrende personer og magisk verktøy ===
Lindow mener at selv om de ikke er helt identiske, deler de to forskjellige fortellingene om gudekrigen i ''Voluspå'' og ''Heimskringla'' tanken om at en persons ankomst medførte en splittelse hos et folk. Lindow sammenligninger ankomsten til Gullveig hos æsene med Høne og Mimes splittelse av Vanaland.<ref name=LINDOW51-53/> Et annet motiv som er felles er ervervelsen av [[magi]]ske verktøy som benyttes for å oppnå skjult viten: kunsten å seide; og Mimes hode som forteller Odin hemmelig kunnskap.<ref name=LINDOW51-53/>

=== Gullveig som Frøya ===
[[File:The giant with the flaming sword by Dollman.jpg|thumb|Ragnarok: krigen mot jotnene. Illustrasjon ved John Charles Dollman.]]
[[Filologi]]ske forskere liker å se sammenhenger og en stor andel av forskerne, særlig utenfor Norden, oppfatter den mystiske skikkelsen Gullveig som identisk med Frøya.<ref name=GRUNDY62>Grundy (1998:62).</ref> Denne konklusjonen er hovedsakelig basert på sammenligninger mellom den måten som Gullveig bruker seid i ''Voluspå'' og det faktum i ''Heimskringla'' at Frøya er den som innfører seid hos æsene. Denne slutningen er grunnlaget for teorien at det er Frøyas negative innflytelse på æsene som førte til krigen.<ref name=LINDOW51-53/>

Så enkelt er ikke nødvendigvis sammenhengene i mytologien, sier Gro Steinsland. Det er en del trekk ved Gullveig som kan vise til Frøya, men det er «ikke opplagt at Gullveig er fruktbarhetsgudinnen i forkledning.» Før Gullveig kom til æsene, i henhold til ''Voluspå'', fikk de besøk av tre jotunkvinner i et dramatisk vending i diktet. Det skjedde på den tiden da freden rådde, gullalderen, hvor gudene spilte brettspill og var sorgløse: ''«inntil tre kom, / kraftfulle / tussemøyer, / fra jotunheim.»''<ref>Steinsland & Sørensen (1999): Voluspå. Side 11</ref>

Som med Gullveigs besøk senere førte de tre jotunkvinnene til stort oppstuss og gudenes lykketilstand tok slutt, men hvorfor røper ikke volven. Forklaringen oppgis ikke ettersom det er antagelig den påfølgende handlingen som er forklaringen. Verden er blitt skapt i ''Voluspås'' første del, og etter jotunkvinnene skjer den andre delen av verdens skapelse: møtet mellom ulike krefter, [[kosmos]] og [[kaos]], men som en motsetning og forening av motstridende krefter. Begge poler er nødvendige i den norrøne mytologien slik Odins mor er av jotneætt og han avlet Tor med en jotunkvinne. Etter de tre skumle jotnekvinnene skjer store forandringer i diktet som fører fram til svik og løgn, og krigen mellom gudeslektene er et faktum. Alt dette er bare stadier på vegen til [[Ragnarok]].<ref>Steinsland & Sørensen (1999): ''Voluspå''. Side 93</ref>