Redigerer Valgordningen i Norge (avsnitt)

== Stortingsvalg ==
{{se også|Stortingsvalg}}
Ved stortingsvalg har norske [[statsborger]]e som er minst 18 år det kalenderåret valget avholdes [[stemmerett]]. Vedkommende må også være eller ha vært folkeregistrert som bosett i Norge. Stemmeretten gjelder i den kommunen personen er manntallsført. Manntallet er basert på folkeregisteret og gjelder bosted 30. juni i valgåret. Alle som har stemmerett er i utgangspunktet valgbare og er forpliktet til å ta i mot vervet, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke ønsker å bli ført opp på den aktuelle valglisten (også kalt ''ombudsplikten'', grunnloven § 63). Enkelte personer med spesielle stillinger eller embeder er av prinsppielle grunner ikke valgbare, blant annet høyesterettsdommere, medarbeidere i utenrikstjenesten og i departementene (grunnloven § 62). Valget skjer ved lister vanligvis sammensatt av partiene, men vervet er personlig og ikke knyttet til parttilhørighet. Stortingsrepresentanten kan ut av partiet eller skifte parti i stortingsperioden. Valget avholdes samtidig i alle kommuner en mandag i september måned det siste året i hver stortingsperiode (det er anledning til å avholde valg også søndagen før den felles valgdagen). Stortinget trer sammen første hverdag i oktober (grunnloven § 68).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tofte, Einar  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Valgordningen ved stortingsvalg | isbn = 8210020706 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070904058 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.valg.no/valg-i-norge/deg-og-valget/stemmerett/stemmerett/|tittel=Stemmerett|besøksdato=2021-03-13|språk=nb-NO|verk=Valg.no|arkiv-dato=2021-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210424203545/https://www.valg.no/valg-i-norge/deg-og-valget/stemmerett/stemmerett/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.valg.no/om-valg/regelverk/den-norske-valgordningen-i-hovedtrekk/|tittel=Den Norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=2021-03-13|språk=nb-NO|verk=Valg.no}}{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_9|tittel=Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Lovdata|besøksdato=2021-03-13|verk=lovdata.no}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001 | tittel = Velgere, valgordning, valgte: innstilling fra Valglovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. oktober 1997 : avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 30. januar 2001 | isbn = 8258305530 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111700140 | side = }}</ref>

Som en del av den nye valgloven, ble det innført muligheter for å forlenge eller utsette valget om det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer en vesentlig del av velgerne å stemme. Om det skjer noe som har hindret en vesentlig del av velgerne å stemme, kan det settene Stortinget vedta at det skal holdes omvalg (grunnloven § 54).<ref name=":0" />

=== Valgkretser og mandater ===
{{utdypende artikkel|Mandatfordeling på fylker}}
{{utdypende artikkel|Historisk mandatfordeling på fylker}}
På [[Stortinget]] sitter totalt 169 stortingsrepresentanter valgt inn fra 19 valgkretser. Valgkretsene tilsvarer fylkene før 2018. Hvor mange representanter det til en hver tid skal være fra hver valgkrets er basert på en utregning som både vurderer folketall og areal. Denne utregningen gjøres på nytt hvert åttende år og har de siste årene gjort at valgkretsene med de store byene får flere mandater på bekostning av de mindre folkerike fylkene. Utregningen er imidlertid lagt opp på en slik måte at store valgkretser får en fordel, da hver innbygger gir ett poeng, mens hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Dette gir videre grunnlaget for mandatfordelingen mellom valgkretsene.

{|class="wikitable"
|+Mandatfordeling (2021)
|-
| [[Østfold]] ||align="right"| 9 ||style="width:25px;"| || [[Rogaland]] ||align="right"| 14
|-
| [[Akershus]] ||align="right"| 19 || || [[Hordaland]] ||align="right"| 16
|-
| [[Oslo]] ||align="right"| 20 || || [[Sogn og Fjordane]] ||align="right"| 4
|-
| [[Hedmark]] ||align="right"| 7 || || [[Møre og Romsdal]] ||align="right"| 8
|-
| [[Oppland]] ||align="right"| 6 || || [[Sør-Trøndelag]] ||align="right"| 10
|-
| [[Buskerud]] ||align="right"| 8 || || [[Nord-Trøndelag]] ||align="right"| 5
|-
| [[Vestfold]] ||align="right"| 7 || || [[Nordland]] ||align="right"| 9
|-
| [[Telemark]] ||align="right"| 6 || || [[Troms]] ||align="right"| 6
|-
| [[Aust-Agder]] ||align="right"| 4 || || [[Finnmark]] ||align="right"| 5
|-
| [[Vest-Agder]] ||align="right"| 6 || ||colspan="2"| <small>Derav 19 utjevningsmandater</small>
|}

=== Mandatfordeling ===
{{hoved|Sainte-Laguës metode}}
I Norge brukes en modifisert utgave av [[Sainte-Laguës metode]] for å bestemme mandatfordelingen. Antall stemmer for hvert enkelt parti divideres på henholdsvis 1,4; 3; 5; 7; 9; 11; ... og så videre, med økning på 2. Dette fortsetter man med inntil antall kvotienter er likt eller større enn antall mandater til fordeling. Kvotientene rangeres så fra høyest til lavest. Partiet som står for den høyeste kvotienten får det første mandatet, mandat nummer to går til partiet med nest høyeste kvotient og så videre til alle mandater er fordelt.

Under er mandatfordelingen slik den foregikk for [[Nordland]] ved [[Stortingsvalget 2013]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2013/bs4_18.html|tittel=Resultater for Nordland av Stortingsvalget 2013|besøksdato=22. april 2015|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Valgportalen|utgivelsesdato=2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170803171827/https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2013/bs4_18.html|arkivdato=2017-08-03|url-status=død}}</ref> Arbeiderpartiet fikk klart flest stemmer og får dermed også det første distriktmandatet med høyest tall ({{formatnum:33387}},9) etter første deling (på 1,4). Følgelig gjelder så tallet ved neste deling for Arbeiderpartiet ({{formatnum:15581}},0) og dette er ikke høyt nok til å få distriktmandat nr. to der Høyre har et høyere tall etter første deling ({{formatnum:20193}},6). Høyre får dermed det andre distriktmandatet. Slik føres hele valgregnskapet frem til de åtte distriktmandatene i Nordland er utdelt. Til slutt vil det da gjenstående høyeste tallet til et parti få utjevningsmandatet. I dette tilfellet er dette [[Senterpartiet]]. Senterpartiet fikk en nasjonal oppslutning på 5,5 %, og er dermed over sperregrensen og har tilgang til fordelingen av utjevningsmandatene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/|tittel=Valgresultatene 2013|utgiver=NRK|utgivelsesdato=2013|besøksdato=22. april 2015|språk=no}}</ref>

{| class="wikitable" style="font-size:85%;" width="100%"
|-
! colspan="9" align="center"| Fordelingen av [[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|stortingsrepresentanter fra Nordland]] ved [[Stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]]
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|A]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] !! [[Senterpartiet|Sp]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightblue"
| ''Stemmer til partiet'' || ''46 743'' || ''6 907'' || ''2 653'' || ''9 237'' || ''4 886'' || ''4 938'' || ''28 271'' || ''25 020''
|-
| 1,4 || 33 387,9 ('''1''') || 4 933,6 || 1 895,0 || 6 597,9 ('''{{tooltip|9u|utjevningsmandat}}''') || 3 490,0  || 3 527,1 || 20 193,6 ('''2''') || 17 871,4 ('''3''')
|-
| 3 || 15 581,0 ('''4''') ||  ||  ||  ||  ||  || 9 423,7 ('''5''') || 8 340,0 ('''7''')
|-
| 5 || 9 348,6 ('''6''') ||  ||  ||  ||  ||  || 5 654,2 || 5 004,0
|-
| 7 || 6 677,6 ('''8''') ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
| 9 || 5 193,7 ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
|colspan="9"|
|-
| Sum (totalt 9 mandater) || 4 mandater ||  0 mandater ||  0 mandater || 1 mandat ||  0 mandater || 0 mandater || 2 mandater || 2 mandater
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| Prosent av stemmene<ref name="hundre" group="a">Summen av disse prosentpoengene er ikke 100 % da noen mindre partier fikk noe oppslutning.</ref> || 35,1 || 5,2 || 2,0 || 6,9 || 3,7 || 3,7 || 21,2 || 18,8
|-
| Prosent av mandatene || 44,4 % || 0 % || 0 % || 11,1 % || 0 % || 0 % || 22,2 % || 22,2 %
|}
<div style="font-size:85%;">
<references group="a"/>
*Tallet i parentes og fet skrift er mandatnummeret.
*Senterpartiet fikk Nordlands utjevningsmandat.</div>

=== Kandidatkåring ===
[[Fil:Preferential ballot with eliminating.png|miniatyr|høyre|Stemmeseddel der både rangering og eliminering er gjort. Begge forhold er mulig ved stortingsvalg i Norge.]]
Etter at velgeren har bestemt seg for en [[valgliste]] tilhørende et parti/gruppe er det mulig å [[Preferansevalg|endre rekkefølgen på kandidatene på listen (preferansevalg)]]. Stryker man eksempelvis den øverste kandidaten på listen, vil ikke denne kandidaten være med i ens valgliste overhodet. I eksempelet nedenfor har tre velgere i en valgkrets valgt partiet der Anne, Berit og Cecilie er på valglisten. Rangeringen partiet har valgt er nevnte rekkefølge. For å finne ut hvilken endelig rekkefølge kandidatene får, telles antallet førsteplasser til hver kandidat opp, og den med flest stemmer får plassen. For å avgjøre den andre kandidaten telles igjen antallet førsteplasser til hver kandidat opp samt antallet andreplasser, men da ikke inkludert den kandidaten som allerede har fått plass nummer én. Disse legges sammen og den med flest stemmer her får plass nummer to.

;Valglistens rangering
# Anne
# Berit
# Cecilie

;Velgernes stemmesedler
{| style="font-size: 90%;"
|-
!colspan="2" style="background-color: #99DDEE;"| Velger A !!rowspan="4" width="8 %"| !!colspan="2" style="background-color: #FFEEFF;"| Velger B !!rowspan="4" width="8 %"| !!colspan="2" style="background-color: #FFFFDD;"| Velger C
|-
|align="right" style="background-color: #99DDEE;"| 1 ||style="background-color: #99DDEE;"| Anne ||align="right" style="background-color: #FFEEFF;"| 2 ||style="background-color: #FFEEFF;"| Anne ||align="right" style="background-color: #FFFFDD;"| ||style="background-color: #FFFFDD;"| <s>Anne</s>
|-
|align="right" style="background-color: #99DDEE;"| 2 ||style="background-color: #99DDEE;"| Berit ||align="right" style="background-color: #FFEEFF;"| 3 ||style="background-color: #FFEEFF;"| Berit ||align="right" style="background-color: #FFFFDD;"|  ||style="background-color: #FFFFDD;"| Berit
|-
|align="right" style="background-color: #99DDEE;"| 3 ||style="background-color: #99DDEE;"| Cecilie ||align="right" style="background-color: #FFEEFF;"| 1 ||style="background-color: #FFEEFF;"| Cecilie ||align="right" style="background-color: #FFFFDD;"| 1 ||style="background-color: #FFFFDD;"| Cecilie
|}

;Velgernes prioritering sortert

{| style="font-size: 90%;"
|-
! # !!style="background-color: #99DDEE;"| Velger A !!rowspan="4" width="8 %"| !!style="background-color: #FFEEFF;"| Velger B !!rowspan="4" width="8 %"| !!style="background-color: #FFFFDD;"| Velger C
|-
| '''1.''' ||style="background-color: #99DDEE;"| Anne ||style="background-color: #FFEEFF;"| Cecilie ||style="background-color: #FFFFDD;"| Cecilie
|-
| '''2.''' ||style="background-color: #99DDEE;"| Berit ||style="background-color: #FFEEFF;"| Anne ||style="background-color: #FFFFDD;"| Berit
|-
| '''3.''' ||style="background-color: #99DDEE;"| Cecilie ||style="background-color: #FFEEFF;"| Berit ||style="background-color: #FFFFDD;"|  
|}

;Resultat
{| class="wikitable" style="font-size: 90%;"
|-
! # !! Velger A !! Velger B !! Velger C !! Opptelling !! RESULTAT
|-
| 1. ||style="color: #FF0000"| Anne ||style="color: #FF0000"| Cecilie || style="color: #FF0000"| Cecilie ||rowspan="3"| Anne: 1<br />Cecilie: 2 ||rowspan="3"| '''1. kandidat''': Cecilie
|-
| 2. || Berit || Anne || Berit
|-
| 3. || Cecilie || Berit || 
|-
|colspan="6" style="background-color: #FFFFFF;"| 
|-
| 1. ||style="color: #FF0000"| Anne ||style="color: #FF0000"| <s>Cecilie</s> ||style="color: #FF0000"| <s>Cecilie</s> ||rowspan="3"| Anne: 2<br />Berit: 2 ||rowspan="3"| '''2. kandidat''': Anne  <ref group=n2>Ved likt resultat avgjør partilistens oppstilling.</ref>
|-
| 2. ||style="color: #FF0000"| Berit ||style="color: #FF0000"| Anne ||style="color: #FF0000"| Berit
|-
| 3. || <s>Cecilie</s> || Berit || 
|-
|colspan="6" style="background-color: #FFFFFF;"| 
|-
| 1. ||style="color: #FF0000"| <s>Anne</s> ||style="color: #FF0000"| <s>Cecilie</s> || style="color: #FF0000"| <s>Cecilie</s> ||rowspan="3"| Berit: 2 ||rowspan="3"| '''3. kandidat''': Berit
|-
| 2. ||style="color: #FF0000"| Berit ||style="color: #FF0000"| <s>Anne</s> ||style="color: #FF0000"| Berit
|-
| 3. ||style="color: #FF0000"| <s>Cecilie</s> ||style="color: #FF0000"| Berit || 
|}
<references group="n2"/>
{{legend|#FF0000|Med i beregningen av gitte kandidatplass (ekskludert kandidater som allerede har fått tildelt plass)}}

I eksempelet over klarte Cecilie å få den øverste plassen som kandidat på valglisten selv om partiet hadde plassert henne som nummer tre. Etter dette fikk både Berit og Anne like mange stemmer (2) for både rangering som første- og andreplass på listen (Berit fikk en 2. prioritering fra velger A, og det samme fra velger C, selv om sistnevnte ikke skrev dette aktivt på stemmeseddelen). Når det her er uavgjort, er det den opprinnelige partilistens rekkefølge som avgjør. Anne tar derfor den andreplassen fordi hun er rangert over Berit på den opprinnelige listen. Berit tar følgelig den siste plassen i rangeringen.

Velger A har ikke valgt å gjøre noen endringer på sin stemmeseddel (annet enn å rangere slik partiet også har gjort, hvilket ikke har noen praktisk betydning). De fleste velgerne i Norge velger å ikke foreta endringer, og mer enn halvparten av velgerne i en valgkrets må gjøre lignende omprioriteringer på sin stemmeseddel for at kandidatenes rekkefølge skal endres utover det partilisten opprinnelig foreslo. Dette har aldri skjedd ved stortingsvalg.<ref name=reg2014>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/valgordningen1/valgordningen/id456636/#1|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=20. april 2015|utgivelsesdato=7. juli 2014|forfatter=Valgportalen valg.no|språk=no}}</ref>

=== Utjevningsmandat ===
{{utdypende artikkel|Utjevningsmandat}}
Ved stortingsvalg i Norge er det [[proporsjonal representasjon]] som er prinsippet for mandatfordelingen. Dette innebærer at valgordningen forsøker å ha lik andel av mandater tilhørende hvert parti og andel stemmer partiet fikk nasjonalt. Dette er i motsetning til [[flertallsvalg]] der det største partiet tar de fleste eller alle setene ved valgseier. Det er imidlertid to hensyn ved mandatfordelingen under stortingsvalg som er gjeldende; utjevningsmandater og sperregrensen. Førstnevnte har som formål å gi partier som ikke får uttelling for sine velgere (såkalte «reststemmer») tilgangen til mandater. Sistnevnte har derimot som formål å ikke gi denne tilgangen til alle partier som gjør det godt i enkelte valgkretser. De står i så måte som motpoler.

Ved stortingsvalg er det først og fremst 150 ''distriktmandater'' som fordeles mellom partilistene. Etter at disse er fordelt finnes det i Norge 19 ekstra mandater som kalles utjevningsmandater. Ordningen med utjevningsmandater ble innført i 1989 for å gi partier med flest reststemmer representasjon.<ref name=aardal>{{Kilde www|url=http://www.aardal.info/utjvnex.pdf|tittel=Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen|besøksdato=23. april 2015|utgiver=Bernt Aardal|utgivelsesdato=udatert|språk=no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304235146/http://www.aardal.info/utjvnex.pdf|arkivdato=2016-03-04}}</ref> Ordningen er altså tiltenkt å få høyere korrelasjon mellom andel representanter og andel stemmer ved valget til hvert parti (altså proporsjonal representasjon). Da ordningen ble innført var det bare 8 utjevningsmandater, mens siden [[Stortingsvalget 2005|stortingsvalget i 2005]] har hvert fylke hatt hvert sitt utjevningsmandat.<ref name=aardal />

==== Fordeling til partiene ====
Utjevningsmandater fordeles i to ledd. Først bestemmes det hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha. Sist skal det bestemmes i hvilke fylker de aktuelle mandatene skal havne. Etter at alle distriktmandatene er fordelt med metoden vist over, gjøres hele utregningen på nytt, men nå med hele landet som én enkelt valgkrets. Så utdeles 169 mandater på partiene etter samme system som for distriktmandatene. Dette resulterer i at man får en fordeling av mandater dersom landet var en enkelt valgkrets. Differansen mellom dette antallet mandater og antallet distriktmandater hvert parti allerede er gitt legger grunnlaget for hvor mange utjevningsmandater partiet skal få tilgang til.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/2904874|tittel=Slik fordeles utjevningsmandatene|besøksdato=23. april 2015|utgivelsesdato=14. september 2009|forfatter=Kjetil Løset|utgiver=TV2}}</ref><ref name=aardal /> Hvis noen av partiene som fikk distriktmandater var under sperregrensen på 4 % nasjonal valgoppslutning får de ikke ta del i fordelingen av flere mandater enn antallet distriktmandater. I eksempelet under er dette tilfellet for [[Miljøpartiet De Grønne]] da de fikk et distriktmandat, men hadde kun 2,8 % oppslutning nasjonalt. De tildeles da følgelig kun ett mandat i fordelingen under. Nedenfor er utregningen satt opp på lignende måte som for mandatfordelingen av distriktmandatene over, men nå med stemmetallet for hele landet for [[Stortingsvalget 2013|valget i 2013]]. Som formel kan utregningen settes opp på følgende måte:

:: <math>x = a - b\,</math>,

::<div style="font-size: 85%;">Der x er antall utjevningsmandater et gitt parti blir tildelt,</div>
::<div style="font-size: 85%;">a er antall mandater gitt partiet hvis fordelingen hadde skjedd med en nasjonal valgkrets,</div>
::<div style="font-size: 85%;">og b er antallet distriktmandater partiet allerede har fått ved opprinnelig mandatfordeling.</div>

{| class="wikitable" style="font-size:85%;" width="100%"
|-
! colspan="9" align="center"| Fordelingen av samtlige representanter ved [[Stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] (for å finne utjevningsmandatene)
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|A]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] (*) !! [[Senterpartiet|Sp]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightgreen"
| ''Stemmer til partiet'' || ''874 769'' || ''116 021'' || ''79 152'' || ''155 357'' || ''158 475'' || ''148 275'' || ''760 232'' || ''463 560''
|-
| 1,4 || 624 835,0 ('''1''') || 82 872,1 ('''17''') || 56 537 ('''22''') || 110 969,3 ('''11''') || 113 196,4 ('''10''') || 105 910,7 ('''13''') || 543 022,9 ('''2''') || 331 114,3 ('''3''')
|-
| 3 || 291 589,7 ('''4''') || 38 673,7 ('''33''') || 26 384,0 || 51 785,7 ('''24''') || 52 825,0 ('''23''') || 49 425,0 ('''28''') || 253 410,7 ('''5''') || 154 520,0 ('''7''')
|-
| 5 || 174 953,8 ('''6''') || 23 204,2 ('''56''') || 15 830,4 || 31 071,4 ('''41''') || 31 695,0 ('''40''') || 29 655,0 ('''45''') || 152 046 ('''8''') || 92 712,0 ('''15''')
|-
|colspan="9" align="left"| {{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big><br />{{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big><br />{{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big>
|-
| 107 || 8 175,4 ('''165''') || 1 084,3 || 739,7 || 1 451,9 || 1 481,1 || 1 385,7 || 7 105,0 || 4 332,3
|-
| 109 || 8 025,4 ('''168''') ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
| 111 || 7 880,8 || || || || || || || 
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| '''(a)''' Delsum: Mandater fordelt (hvis nasjonal valgkrets) || 55 || 7 || 5 || 10 || 10 || 9 || 48 || 29
|-
| '''(b)''' {{mellomrom|2}} &ndash; Antall distriktmandater allerede tildelt (totalt 150) || 54 || 2 || 1 || 8 || 5 || 4 || 47 || 29
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| '''(x) {{mellomrom|2}} <nowiki>=</nowiki> Sum antall utjevningsmandater hvert parti får tildelt''' || '''1''' || '''5''' || '''0''' || '''2''' || '''5''' || '''5''' || '''1''' || '''0'''
|}
<div style="font-size:85%;">
* <nowiki>(*)</nowiki> Da [[Miljøpartiet De Grønne]] (MDG) ikke var over [[sperregrense]]n på 4 % får de ikke tildelt de siste fire mandatene som stemmetallet egentlig ville tilsi nasjonalt. Disse blir altså videre fordelt på de resterende partiene. De fire siste kvotientene på listen er da Høyre med 8174,5 (ant. stemmer/91), Frp med 8132,6 (ant. stemmer/57), Arbeiderpartiet med 8025,4 (ant. stemmer/109) og Høyre igjen med 8002,4 (ant. stemmer/95).
* Tallene i parentes og uthevet skrift er mandatnummeret som blir tildelt basert på kvotienten.
</div>

Formålet med utjevningsmandater er å gi de partiene som har flere stemmer nasjonalt enn antall distriktmandater ville vært proporsjonalt med. Utdelingen har en tendens til å gi fordeler til de partiene som er små, men over sperregrensen. Og derfor omtales også denne mye rundt valget for de partiene som ligger nær sperregrensen på prognosene. Ved valget i [[Stortingsvalget 2009|2009]] fikk Venstre en oppslutning på 3,9 og dermed under sperregrensen. I [[Stortingsvalget 2013|2013]] fikk de 5,2 % og førstnevnte valg ga dem 2 distriktmandater og sistnevnte ga dem 4 distriktmandater. I tillegg fikk partiet 5 utjevningsmandater da de var over sperregrensen. Det er altså potensielt stor uttelling for et parti å komme over sperregrensen.

==== Geografisk fordeling ====
Etter at partiene har fått fordelt antall utjevningsmandater skal det vurderes hvor disse skal plasseres. Hvert fylke har ett utjevningsmandat. Først og fremst fjernes partiene som ikke har fått tildelt utjevningsmandater. Ved Stortingsvalget i 2009 ble det utregnet at partiene [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Senterpartiet|Sp]], [[Høyre|H]] og [[Fremskrittspartiet|Frp]] fikk utjevningsmandater. [[Arbeiderpartiet]] fikk altså ikke noen utjevningsmandater, og var dermed ikke med i den geografiske fordelingen. Tilsvarende var ikke partier under sperregrensen med i denne fordelingen, og fikk heller ikke utjevningsmandater i den opprinnelige fordelingen. Dette gjaldt her [[Rødt]], [[Pensjonistpartiet]] og [[Venstre]].

::<math>
restkvotient = {\frac{x}{y / z}}
</math>

::<div style="font-size: 85%;">der x er gjenstående stemmetall som ikke er brukt for tildeling av distriktmandat,</div>
::<div style="font-size: 85%;">y er totalt antall stemmer i fylket, og</div>
::<div style="font-size: 85%;">z er antall distriktmandater som er fordelt i fylket.</div>

Først finner man den såkalte «restkvotienten» til hvert parti med i den geografiske fordelingen innenfor hvert fylke. Nedenfor er tabellen med disse restkvotientene. Restkvotienten er utregnet basert på det «gjenstående stemmetall i de enkelte fylker».<ref name=aardal /> Dette er altså det stemmetallet som var det høyeste partiet i fylket ikke fikk et distriktmandat for. For SV som fikk {{formatnum:14698}} stemmer i Hordaland i 2009, og  fikk ett distriktmandat her skal man altså ikke finne frem til det opprinnelige stemmetallet som ga distriktmandatet (etter å ha delt på 1,4), men det man får hvis man deler stemmene på neste deletall, det vil si 3. {{nowrap|{{formatnum:14698}} / 3}} er lik {{nowrap|{{formatnum:4899}},33}}. Videre skal dette divideres på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktmandat i fylket. Fylket hadde i 2009 14 distriktmandater, og det totale antallet stemmer i fylket var {{formatnum:268033}}. {{nowrap|{{formatnum:268033}} / 14}} er lik {{nowrap|{{formatnum:19145}},21}} og deles {{nowrap|{{formatnum:4899}},33}} på {{nowrap|{{formatnum:19145}},21}} får man restkvotienten {{nowrap|0,2559}}. Dette gjøres følgelig for alle partiene som har fått tildelt utjevningsmandater til hvert fylke. Videre sorteres disse restkvotientene etter størrelse, og utjevningsmandater fordeles nedover på denne listen.

SV skal ha fem utjevningsmandater, Krf skal ha seks, Senterpartiet skal ha to, Høyre skal ha tre og Fremskrittspartiet skal også ha tre utjevningsmandater etter valget i 2009. Nedenfor er samtlige restkvotienter for disse partiene i alle fylker skrevet i synkende rekkefølge. På denne måten fordeles utjevningsmandatene til de partiene med høyest restkvotient. Er utjevningsmandatet allerede tatt i et fylke, vil neste restkvotient vurderes. Når et parti har fått alle sine utjevningsmandater, skjer det samme.

<div style="height: 200px; width: 60%; overflow: auto; padding: 2px; border:1px solid #AAAAAA; reflist4" >
{| class="wikitable sortable" style="font-size:85%;"
|-
! Restkvotient !! Parti !! Fylke !! Utfall !! Utj.mand.nr.
|-
| 0,5611 || SV || Rogaland || Vinner mandat || {{st|1}}
|-
| 0,4998 || Sp || Troms || Vinner mandat || {{st|2}}
|-
| 0,4973 || Sp || Buskerud || Vinner mandat || {{st|3}}
|-
| 0,4847 || H || Sogn og Fjordane || Vinner mandat || {{st|4}}
|-
| 0,4708 || Sp || Akerhus || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4645 || KrF || Akerhus || Vinner mandat || {{st|5}}
|-
| 0,4612 || KrF || Østfold || Vinner mandat || {{st|6}}
|-
| 0,4589 || SV || Hedmark || Vinner mandat || {{st|7}}
|-
| 0,4563 || Frp || Hordaland || Vinner mandat || {{st|8}}
|-
| 0,4503 || KrF || Rogaland || Tatt av SV || {{sts|999}}
|-
| 0,4471 || SV || Troms || Tatt av Sp || {{sts|999}}
|-
| 0,4464 || H || Nord-Trøndelag || Vinner mandat || {{st|9}}
|-
| 0,4381 || Frp || Møre og Romsdal || Vinner mandat || {{st|10}}
|-
| 0,4380 || Frp || Nordland || Vinner mandat || {{st|11}}
|-
| 0,4351 || KrF || Oslo || Vinner mandat || {{st|12}}
|-
| 0,4299 || H || Møre og Romsdal || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,4281 || H || Finnmark || Vinner mandat || {{st|13}}
|-
| 0,4177 || Frp || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4169 || H || Sør-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4064 || Frp || Akershus || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4034 || H || Hordaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4029 || Frp || Oslo || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4023 || Frp || Buskerud || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3945 || H || Østfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3928 || H || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3913 || SV || Vestfold || Vinner mandat || {{st|14}}
|-
| 0,3893 || Sp || Østfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3854 || H || Akershus || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3851 || H || Oslo || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3835 || Frp || Telemark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3663 || SV || Buskerud || Tatt av Sp || {{sts|999}}
|-
| 0,3531 || Frp || Sør-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3528 || Frp || Rogaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3504 || Frp || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3491 || SV || Østfold || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,3447 || H || Nordland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3427 || KrF || Sør-Trøndelag || Vinner mandat || {{st|15}}
|-
| 0,3357 || Sp || Sogn og Fjordane || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3353 || KrF || Aust-Agder || Vinner mandat || {{st|16}}
|-
| 0,3346 || H || Rogaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3332 || KrF || Hordaland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,3315 || KrF || Nordland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,3307 || KrF || Telemark || Vinner mandat || {{st|17}}
|-
| 0,3288 || SV || Oslo || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,3266 || Frp || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3235 || SV || Nord-Trøndelag || Tatt av Høyre || {{sts|999}}
|-
| 0,3223 || SV || Finnmark || Tatt av Høyre || {{sts|999}}
|-
| 0,3103 || H || Buskerud || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3088 || SV || Oppland || Vinner mandat || {{st|18}}
|-
| 0,3046 || SV || Møre og Romsdal || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,3024 || Frp || Troms || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2980 || Frp || Østfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2975 || Frp || Finnmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2925 || H || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2910 || Frp || Nord-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2834 || SV || Akershus || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,2821 || KrF || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2748 || Sp || Telemark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2738 || Frp || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2714 || KrF || Sogn og Fjordane || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2661 || SV || Telemark || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,2606 || Frp || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2592 || Sp || Nord-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2587 || KrF || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2576 || H || Troms || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2571 || Sp || Hordaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2559 || SV || Hordaland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,2531 || KrF || Buskerud || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2483 || Sp || Nordland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2476 || Sp || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2398 || Sp || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2376 || H || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2372 || SV || Sør-Trøndelag || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,2331 || SV || Sogn og Fjordane || Tatt av Høyre || {{sts|999}}
|-
| 0,2320 || SV || Nordland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,2317 || Sp || Rogaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2284 || Sp || Møre og Romsdal || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2252 || KrF || Møre og Romsdal || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2233 || H || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2192 || H || Telemark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2179 || Sp || Sør-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2167 || KrF || Troms || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2109 || Frp || Sogn og Fjordane || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2014 || KrF || Nord-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1974 || SV || Vest-Agder || Vinner mandat || {{st|19}}
|-
| 0,1948 || Sp || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1831 || KrF || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1784 || Sp || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1739 || Sp || Finnmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1719 || KrF || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1630 || H || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1548 || Sp || Oslo || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1310 || Sp || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1302 || SV || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1106 || KrF || Finnmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|}
</div>

=== Sperregrensen ===
{{utdypende artikkel|sperregrense}}
Sperregrensen i Norge har en litt annen funksjon enn de enkleste formene for sperregrense som man kan finne i andre land. Noen stater setter en prosentandel som minstekrav ved valg for at partier skal få tilgangen til fordelingen av representanter til parlamentet i det hele tatt. I Norge gjelder denne grensen kun for fordelingen av utjevningsmandater. Grensen er 4 % og er skrevet inn i [[Norges Grunnlov|Grunnlovens § 59]] der det står at «intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med mindre det har fått minst 4 prosent av det samlede stemmetall for hele riket».<ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/lov/1814-05-17/§59|tittel=Norges Grunnlov § 59|utgiver=Lovdata}}</ref> Selv om et parti da får regional oppslutning vil partiet ikke få tilgangen til utjevningsmandater hvis det ikke har over fire prosent oppslutning nasjonalt. Partiet har likevel tilgangen til de vanlige distriktmandatene. Sperregrensen kan bety mye for antall mandater partiet får.