Redigerer Urslavisk (avsnitt)

==Differensiering blant dialektene==
På dette tidspunktet ble variasjonen mellom dialektene mer synlige. Enkelte dialekter (slik som dem som senere ga opphav til [[gammeløstslavisk]] tillot at den andre regressive palataliseringen virket over en mellomstående *v.

* [[Russisk]]: *gwojzda → *gwězda → zvězda → {{IPA|[zʲvʲɪˈzda]}} («stjerne»)
* [[Polsk]]: *gwojzda → *gwězda → gwiazda → {{IPA|[ˈɡvʲazda]}} («stjerne»)
* [[Tsjekkisk]]: *gwojzda → *gwězda → hvězda → {{IPA|[hvʲezda]}} («stjerne»)
* [[Sydslaviske språk]]: *gwojzda → *gwězda → zvezda → {{IPA|[zvezda]}} («stjerne»)

Den fonetiske realisasjonen av de nyoppståtte sibilantene variererte fra dialekte. Ifølge [[Aleksandar Belić]] var palataliseringenes fonetiske karakter uniform gjennom hele den fellesslaviske perioden, mens de vestslaviske språkene utviklet *š senere gjennom [[analogi]]. I alle dialekter (unntatt [[lekhittisk]]) ble {{IPA|[dz]}} til {{IPA|[z]}}. Den nedenstående tabellen illustrerer forskjellene mellom de forskjellige dialektene hva gjelder fonetisk realisasjon av palataliseringene.

{| class="wikitable"
|-
! colspan="2" rowspan="2"|
! colspan="3"|Progressiv
! colspan="3"|1. regressive
! colspan="3"|2. regressive
|-align="center"
!k 
!g
!x
!k 
!g
!x
!k 
!g
!x
|-align="center"
!colspan="2"|[[Østslaviske språk|Østslavisk]]
|c||z||s||č||ž ||š ||c||z||s
|-align="center"
!colspan="2"|[[Sydslaviske språk|Sydslavisk]]
|c||z||s||č||ž ||š ||c||z||s
|-align="center"
!rowspan="3"|[[Vestslaviske språk|Vestslaviske]]|| Sentralt [[slovakisk]]
|c||z||š ||č||ž ||š ||c||z||s
|-align="center"
![[Lekhittiske språk|Lekhittisk]]
|c||dz||š ||č||ž ||š ||c||dz||š 
|-align="center"
!Other
|c||z||š ||č||ž ||š ||c||z||š
|}

Den urslaviske perioden endte da den syllabiske synharmonien gikk tapt. Den første årsaken var endringen av *ě til *a etter palataler og *j, som førte til kontraster mellom *ča og *ka. Videre ble svak [[jer]] (*ь/ĭ og *ъ/ŭ) forkortet før de falt vekk (se [[Havlíks lov]]), slik at det ble skapt nye lukkede stavelser, og gruppene *tl og *dl gikk tapt overalt unntatt i vestslavisk, idet de ble forenklet til *l eller erstattet av henholdsvis *kl og *gl. På dette tidspunktet hadde fellesslavisk de følgende konsonantene.

{| class="wikitable" cellpadding="4"
|+ '''Konsonanter i sent urslavisk'''
|-
!
!colspan="2"|[[Labial]]
!colspan="2"|[[Koronal]]
!colspan="2"|[[Palatal]]
!colspan="2"|[[Velar]]
|-align="center" 
![[Nasal]]
|colspan="2"| m
|colspan="2"| n
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|-align="center"
![[Plosiv]]
|p
|b
|t
|d
|colspan="2"|&nbsp;
|k
|g
|-align="center"
![[Affrikat]]
|colspan="2"|&nbsp;
|c
|(dz)
|č
|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|-align="center"
![[Friativ]]
|
|v
|s
|z
|š
|ž
|x
|
|-align="center"
![[Vibrant]]
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|r
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|&nbsp;
|-align="center"
![[Approksimant]]
|colspan="2"|&nbsp;
|colspan="2"|l
|colspan="2"|j
|colspan="2"|&nbsp;
|}

For mange fellesslaviske dialekter, inkludert de fleste av de vestslaviske, alle de østslaviske unntatt de lengst mot nord, og enkelte av de vestlige sydslaviske, ble *g [[lenisjon|lenisert]] fra en [[stemt velar plosiv]] til en [[stemt velar frikativ]] ({{IPA|[g]}} → {{IPA|[ɣ]}}). Fordi denne endringen ikke var universell, og frodi den ikke fant sted i flere østslaviske dialekter (slik som belarusisk og sydrussisk) før etter at Havlíks lov hadde virket, stiller [[George Shevelov]] spørsmålstegn ved projeksjoner av denne endringen til et tidlig tidspunkt, og postulerer tre uavhengige tilfeller av lenisjon, idet han tidfester den tidligste til før 900 e.Kr. og den siste til begynnelsen av 1200-tallet.