Redigerer Urindoeuropeisk (avsnitt)

== Fonologi ==
Urindoeuropeisk antas å ha brukt følgende [[fonem]]er.

=== Konsonanter ===
{| class="wikitable"
|+ '''Urindoeuropeiske konsonanter (tradisjonell transkripsjon)'''
|-
![[Konsonant]]er
![[Labial konsonant|Labialer]]
![[Koronal konsonant|Koronaler]]
![[Velar konsonant|Palatovelarer]]
![[velar konsonant|Velarer]]
![[velar konsonant|Labiovelarer]]
![[Laryngalteorien|Laryngaler]]
|-
![[Ustemt konsonant|Ustemte]] [[lukkelyd]]er
| align=center | {{unicode|p}}
| align=center | {{unicode|t}}
| align=center | {{unicode|ḱ}}
| align=center | {{unicode|k}}
| align=center | {{unicode|kʷ}}
| &nbsp;
|-
![[Stemt konsonant|Stemte]] [[lukkelyd]]er
| align=center | {{unicode|b}}
| align=center | {{unicode|d}}
| align=center | {{unicode|ǵ}}
| align=center | {{unicode|g}}
| align=center | {{unicode|gʷ}}
| &nbsp;
|-
![[Aspirasjon|Aspirerte]] [[lukkelyd]]er
| align=center | {{unicode|bʰ}}
| align=center | {{unicode|dʰ}}
| align=center | {{unicode|ǵʰ}}
| align=center | {{unicode|gʰ}}
| align=center | {{unicode|gʷʰ}}
| &nbsp;
|-
![[nasal konsonant|Nasaler]]
| align=center | {{unicode|m}}
| align=center | {{unicode|n}}
|
|
|
|
|-
![[fricativ konsonant|Frikativer]]
|
| align=center | {{unicode|s}}
|
|
|
| align=center | {{unicode|h₁, h₂, h₃}}
|-
![[Likvid konsonant|Likvider]], [[halvvokal|glidelyder]]
| align=center | {{unicode|w}}
| align=center | {{unicode|r, l}}
| align=center | {{unicode|j}}
|
|
|}

Tabellen angir den vanligste notasjonen i moderne utgivelser. Varierende transkripsjoner gis under. Hevet {{unicode|ʰ}} står for [[aspirasjon]]. Ifølge [[glottalteorien]] var de stemte lukkelydene i systemet over glottale, kanskje [[ejektiv]]er, mens de stemte, aspirerte lukkelydene muligens ikke var stemte.

* [[Urkeltisk]], [[Urbaltoslavisk]], [[albansk]] og [[uriransk]] slo den aspirerte serien {{unicode|bʰ, dʰ, ǵʰ, gʰ, gʷʰ}} sammen med den rent stemte serien {{unicode|b, d, ǵ, g, gʷ}}. Urkeltisk slo imidlertid ikke {{unicode |gʷʰ og gʷ}} sammen til {{unicode |gʷ}} som de andre. I stedet ble den første gw, mens den andre ble b.
* [[Urgermansk]] undergikk [[Grimms lov]], og forandret de ustemte lukkelydene til frikativer, mens de uaspirerte, stemte lukkelydene ble ustemte, og de stemte aspirerte mistet aspirasjonen.
* [[Grassmanns lov]] ({{unicode|Tʰ-Tʰ}} > {{unicode|T-Tʰ}}, f.eks. {{unicode|dʰi-dʰeh₁-}} > {{unicode|di-dʰeh₁-}}) og [[Bartholomaes lov]] ({{unicode|TʰT}} > {{unicode|TTʰ}}, f.eks. {{unicode|budʰ-to-}} > {{unicode|[[buddha|bud-dʰo-]]}}) beskriver de aspirerte lukkelydenes oppførsel under spesielle forhold i noen av de tidlige datterspråkene.

==== Labialer ====
{{unicode|p, b, bʰ}} skrives som gruppe med symbolet ''P''. {{unicode|b}} var et meget sjeldent fonem; dette er ett av argumentene til fordel for glottalteorien, siden det synes som om språk som har ejektive lukkelyder oftest ikke har en ejektiv labial lukkelyd {{unicode|p'}}.

==== Koronaler/dentaler ====
Den vanlige rekonstruksjonen identifiserer tre koronale/dentale lukkelyder: {{unicode|t, d, dʰ}}. De skrives som gruppe med symbolet ''T''.

Enkelte konkluderer med at konsonantsammensetninger av formen ''TK'' ville undergå [[metatesis]] i urspråket, med {{unicode|Kþ}} som resultat; sammenlign [[hetittisk]] ''dagan'' «jord» med gresk ''khthōn'' «jord», fra {{unicode|ǵʰðōm}}, fra tidligere {{unicode|*dʰǵʰoms}}; hettittisk ''hartagas'' «uhyre», gresk ''arktos'' «bjørn» fra {{unicode|hrkþos}}, fra tidligere {{unicode|h₂r̥tg̑os}}. Begge fikk metatesis, og former uten metatesis overlever i forskjellige avlydsgrader av roten {{unicode|dʰégʷʰ}} «brenne» (i slekt med ''dagaz'' «dag» i sanskrit, {{unicode|dáhati}} «brennes» < {{unicode|dʰégʷʰ-e-}} og {{unicode|kṣā́yat}} «brenner» < {{unicode|dʰgʷʰ-éh<sub>1</sub>-}}).

==== Dorsaler ====
{{seksjonstubb}}

==== Frikativer ====

==== Nasaler og likvider ====

==== Halvvokaler ====

=== Vokaler ===