Redigerer Urgermansk (avsnitt)

==== Tidlig urgermansk ====
Tidlig urgermansk begynte som en dialekt av urindoeuropeisk (UIE),  kjennetegnet ved at den hadde mistet [[Laryngalteorien|laryngalene]] UIE hadde. Dialekten hadde fem lange og seks korte vokaler, i tillegg én eller to [[Mora (lingvistikk)|overlange]] vokaler. Konsonantsystemet var som i UIE, men uten palatovelarer og laryngaler. Allikevel var tidlig urgermansk klart forskjellig fra det egentlige UIE, som følge av tapet av stavelsesbærende [[sonanter]].

Det kan fremdeles ha vært mulig å forstå og gjøre seg forstått for brukere av andre språk nedstammet fra UIE, men med en viss vanskelighet. Dette var perioden da urgermansk virkelig skilte lag med andre indoeuropeiske språk, starten på selve urgermansk, med alle de lydforandringene som nå anses å utgjøre definisjonen av den germanske språkgreina.

Dette språktrinnet omfatter ulike konsonant- og vokalforskyvninger. Det vekslende [[Fonologisk trykk|trykket]] som var nedarvet fra UIE ble byttet ut med standardbetoning av første stavelse i roten av ordet, som igjen var starten på tapet av ubetonte stavelser.
{| class="wikitable"
|'''Tap av utlydende ikke-høye korte vokaler''' /e/, /a/, /o/ — *wóyde «han/hun veit» > *wóyd > *wait

* En /j/ eller /w/ foran vokalen går også tapt — *tósyo «av det» > *tós > *þas
* Enstavelsesord ble ikke påvirket, men [[klitikon]] ble det — *-kʷe «og» > *-kʷ > *-hw
* Når den tapte vokalen var betont flyttet trykket seg til den foregående stavelsen — *n̥smé «oss» > *n̥swé > *unswé > *úns > *uns (ikke *unz, som viser at tapet skjedde før Verners lov)
|-
|'''Grimms lov''': Kjedeforskyving av de tre plosivrekkene. Stemte plosiver hadde allerede blitt ustemte foran en ustemt obstruent før dette stadiet. Labiovelarer ble mistet labialiseringen foran /t/.

* Ustemte plosiver ble frikativer, med mindre de sto etter en annen obstruent. I en sekvens på to ustemte obstruenter forble den andre obstruenten plosiv.
** /p/ > /ɸ/ (f) — *ph₂tḗr «far» > *fəþḗr > *fadēr
** /t/ > /θ/ (þ) — *tód «det» > *þód > *þat
** /k/ > /x/ (h) — *kátus «kamp» > *háþus > *haþuz; *h₂eǵs- «aksel» > (tap av stemthet) *aks- > *ahs- > *ahsō
** /kʷ/ > /xʷ/ (hw) — *kʷód «hva» > *hʷód > *hwat
** Fordi den andre av to obstruenter ikke påvirkes, forblir sekvensene /sp/, /st/, /sk/ og /skʷ/.
** Det overstående utgjør også den germanske frikativloven:
*** /bt/, /bʰt/, /pt/ > /ɸt/ — *kh₂ptós «tok» > *kəptós > *həftós > *haftaz «fange»
*** /gt/, /gʰt/, /kt/ > /xt/ — *oḱtṓw «åtte» > *oktṓw > *ohtṓw > *ahtōu
*** /gʷt/, /gʷʰt/, /kʷt/ > /xt/ — *nokʷtm̥ «natt, akk.» > *noktum > *nohtum > *nahtų
* Stemte plosiver blir ustemte:
** /b/ > /p/ — *h₂ébōl «eple» > *ápōl > *aplaz (omdannet som a-stamme)
** /d/ > /t/ — *h₁dóntm̥ «tann, akk.» > *tónþum > *tanþų; *kʷód «hva» > *hʷód > *hwat
** /g/ > /k/ — *wérǵom «arbeid» > *wérgom > *wérkom > *werką
** /gʷ/ > /kʷ/ — *gʷémeti «han/hun kommer til å skride, subj.» > *kʷémeþi > *kwimidi «han/hun kommer»
* Aspirerte plosiver blir stemte plosiver eller frikativer (se under):
** /bʰ/ > /b/ ([b,β]) — *bʰéreti «han/hun bærer» > *béreþi > *biridi
** /dʰ/ > /d/ ([d,ð]) — *dʰóh₁mos «noe satt» > *dṓmos > *dōmaz «dom»
** /gʰ/ > /g/ ([g,ɣ]) — *gʰáns «gås» > *gáns > *gans
** /gʷʰ/ > /gʷ/ ([gʷ,ɣʷ]) — *sóngʷʰos «messe» > *sóngʷos > *sangwaz «sang»
|-
|'''Verners lov''': ustemte frikativer blir stemt, først [[Allofon|allofonisk]], når foregående stavelse er ubetont:

* /ɸ/ > [β] — *upéri «over» > *uféri > *ubéri > *ubiri
* /θ/ > [ð] — *tewtéh₂ «stamme» > *þewþā́ > *þewdā́ > *þeudō
* /x/ > [ɣ] — *h₂yuHn̥ḱós «ung» > *yunkós > *yunhós > *yungós > *jungaz (med -z ved [[Analogi (språkvitenskap)|analogi]])
* /xʷ/ > [ɣʷ] — *kʷekʷléh₂ «hjul ([[Kollektiv bruk av entall|kollektiv]])» > *hʷehʷlā́ > *hʷegʷlā́ > *hweulō
* /s/ > [z] — *h₁régʷeses «av mørke» > *rékʷeses > *rékʷezez > *rikwiziz; *kʷékʷlos «hjul» > *hʷéhʷlos > *hʷéhʷloz > *hwehwlaz
* Noen små ord som vanligvis var ubetonte ble også påvirket — *h₁ésmi, ubetont *h₁esmi «jeg er» > *esmi > *ezmi > *immi; *h₁sénti, ubetont *h₁senti «de er» > *senþi > *sendi > *sindi (de betonte variantene, som ville ha vært *ismi og *sinþi, gikk tapt)
|-
|'''Alle ord fikk trykket på første stavelse.''' Det vekslende trykket fra UIE gikk tapt, dette fonemiserte variasjonen i stemthet som ble dannet ved Verners lov.
|-
|'''/gʷ/ > /b/''' '''i framlyd''' — *gʷʰédʰyeti «han/hun ber om» > *gʷédyedi > *bédyedi > *bidiþi «han/hun ber» (med -þ- ved analogi)
|-
|'''[[Assimilasjon (fonologi)|Assimilasjon]] av sonoranter''':

* /nw/ > /nn/ — *ténh₂us «tynn» ~ fem. *tn̥h₂éwih₂ > *tn̥h₂ús ~ *tn̥h₂wíh₂ > *þunus ~ *þunwī > *þunus ~ *þunnī > *þunnuz ~ *þunnī
* /ln/ > /ll/ — *pl̥h₁nós «full» > *fulnos > *fullos > *fullaz. Denne utviklingen skjedde etter kontakt med [[samiske språk]], som vi ser av låneordet *pulna > [[ursamisk]] *polnē «(liten) ås, haug».
* /zm/ > /mm/ — *h₁esmi «jeg er, ubetont» > *ezmi > *emmi > *immi
|-
|'''Ubetont /owo/ > /oː/''' — *-owos «tematisk 1. pers du.» > *-ōz
|-
|'''Ubetont /ew/ > /ow/''' foran konsonant eller i utlyd  — *-ews «u-stamme gen. ent.» > *-owz > *-auz
|-
|'''Ubetont /e/ > /i/''' unntatt foran /r/ — *-éteh₂ «abstrakt substantivendelse» > *-eþā > *-iþā > *-iþō

* Ubetont /ej/ trekkes sammen til /iː/ — *-éys «i-stamme gen. ent.» > *-iys > *-īs > *-īz (med -z ved analogi)
* /e/ før /r/ blir seinere /ɑ/, men ikke før etter at i-omlyden har virket.
* Noen ord, hvor hele ordet kunne være ubetont, ble også påvirket, dette ga ofte betonte/ubetonte par — *éǵh₂ «jeg» > *ek > ubetont *ik (som forble i bruk sammen med betont *ek)
|-
|'''Ubetont /ji/ > /i/''' — *légʰyeti «han/hun ligger» ~ *légʰyonti «de ligger» > *legyidi ~ *legyondi > *legidi ~ *legyondi > *ligiþi ~ *ligjanþi (med -þ- ved analogi)

* Prosessen danner diftonger fra sekvenser som opprinnelig var disyllabiske — *-oyend «tematisk optativ 3. person flertall» > *-oyint > *-oint > *-ain; *áyeri «om morgenen» > *ayiri > *airi «tidlig»; *tréyes «tre» > *þreyiz > *þreiz > *þrīz
* Sekvensen /iji/ blir /iː/ — *gʰósteyes «fremmede, nom. fl.» > *gostiyiz > *gostīz > *gastīz «gjester»
|-
|'''Sammenfall av ikke-høye bakre vokaler''':

* /o/, /a/ > /ɑ/ — *gʰóstis «fremmed» > *gostiz > *gastiz «gjest»; *kápros «geitebukk» > *hafraz
* /oː/, /aː/ > /ɑː/ — *dʰóh₁mos «ting satt» > *dōmoz > *dāmaz > *dōmaz «dom»; *swéh₂dus «søt» > *swātuz > *swōtuz
* /oːː/, /aːː/ > /ɑːː/ (â) — *séh₁mō «frø» > *sēmô > *sēmâ > *sēmô; *-eh₂es «eh₂-stamme nom. fl.» > *-âz > *-ôz
|}