Redigerer Urartu (avsnitt)

=== Vekst ===
Grunnleggeren av staten Urartu var Aramé, som samlet alle fyrsteedømmene i Det armenske høylandet og ga seg selv tittelen «konge av konger», som var den tradisjonelle tittelen på Urartus konger. [[Sarduri I]] (ca. 832 – 820 f.Kr.), sønn av Aramu, klarte med hell å stå imot assyriske angrep fra sør, ledet av [[Salmanassar III]], og klarte å samle og forene den militære makten i staten.

Sarduri I flyttet hovedstaden til Tushpa (dagens [[Van (Tyrkia)|Van]], ved bredden av Vansjøen). Hans sønn, Ispuini (ca. 820 – 800 f.Kr.), klarte å legge under seg nabostaten Musasir, også kjent som Ardini, som siden ble et viktig religiøst senter for urartiernes hovedgud Khaldi, og dermed etablere sin sønn Sarduri II til visekonge.

Ispuini ble angrepet av assyriske [[Sjamsi-Adad V]]. Hans etterfølger [[Menua]] (ca. 800 – 785 f.Kr.) klarte også utvide kongeriket betydelig og etterlot seg inskripsjoner over et omfattende område. Den midlertidige tilbakegangen til Assyria i løpet av første halvdel av 700-tallet hadde bidratt til Urartus vekst. Den ble da den største og mektige staten i østlige Asia i løpet av kort tid.<ref>Zimansky, Paul: ''Urartian Material Culture As State Assemblage: An Anomaly in the Archaeology of Empire'', s. 103</ref>

Urartu strakte seg ut på høyden av sin militære makt under Menuas sønn [[Argishti I]] (ca. 785 – 760 f.Kr.), og ble et av de mektigste kongeriker i østlige Asia. Argishti I underla seg enda flere områder langs elven [[Aras|Araxes]] og [[Sevansjøen]]. Hans slo tilbake flere av assyriske angrepene som [[Salmanassar IV]] sendte imot ham. Argishti grunnla også flere nye byer, mest kjent er [[Erebunifestningen|Erebuni]] i 782 f.Kr.

På sitt høydepunkt kan kongeriket Urartu ha strukket seg nord for elven Araxes og Sevansjøen, bestående av dagens Armenia og selv den sørlige delen av Georgia (det vil si [[Kolkis]]) bortimot ved kystene av Svartehavet; vest til kildene av Eufrat; øst til dagens [[Tabriz]], [[Urmiasjøen]], og bortenfor; og sør til kildene av Tigris.

[[Tiglat-Pileser III]] av Assyria erobret Urartu i løpet av sitt første tid som konge i 745 f.Kr. Der fant assyrerne ryttere og hester, temmet som føll som ridedyr, noe som var enestående sammenlignet med sør hvor hester ble spent i spann for assyriske stridsvogner.<ref>Luckenbill, D.D. (1927): ''Ancient Records of Assyria and Babylonia'', bind, 2, s. 84; sitert i Fox, Robin Lane (2008): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s. 17</ref>