Redigerer Ungtyrkerne (avsnitt)

== Ungtyrkerne etter nederlaget 1918 ==
Høsten 1918 ble det ungtyrkiske regime styrtet som følge av Sentralmaktenes krigsnederlag, og dermed falt også Det osmanske rike. Først måtte ungtyrkernes tyskvennlige fløy trekke seg - regjeringen under Talât og Enver – den 14. oktober 1918. Den ententevennlige fløy overtok, under den nye storvesir Ahmed [[Izzet Pasja]]. Men også denne gruppering måtte trekke seg; allerede den 11. november 1918 måtte den vike, og de liberale som var blitt styrtet i 1913 kom til makt. Det foregikk imidlertid store massakre på den greske og armenske befolkningen i de kommende årene, enkelte overslag er på 3,5 til 4,3 millioner kristne, herunder armeniere, greske, nestorer, og andre kristne.<ref>[https://www.hawaii.edu/powerkills/SOD.CHAP5.HTM Statistics Of Turkey's Democide Estimates, Calculations, And Sources]</ref>{{bedre kilde}}{{uklart|Mulig sammenblanding med folkemordet i 1915}}

I [[1919]] ble det foretatt et rettsoppgjør. Dette var etter påtrykk fra de seierrike ententemakter som okkuperte Konstantinopel og store deler av riket, og fra den gamle opposisjon mot ungtyrkerherredømmet. Den nye liberale sultansregjering lot militærdomstoler føre sak etter osmansk lov og rett mot ungtyrkiske ledere som hadde bedrevet forfølgelser mot fr kristne minoriteter. Det kom til en del henrettelser, men flere hovedansvarlige - blant dem det tidligere triumvirat – unndro seg sin ilagte dødsdom (de tre ble dømt ''[[in absentia]]'') ved å flykte utenlands, særlig til Tyskland. Men de mest fremstående ble likevel innhentet av de armenske organisasjoners hevn: 
* I 1921 ble tidligere innenriksminister og storvesir Talat Pasja myrdet i Berlin,
* I 1921 ble hans forgjenger som storvesir [[Said Halim Pasja]] myrdet i Roma,
* I 1922 ble den tidligere marineminister Cemal Pasja, som hadde kommet seg til Berlin, men nå var reist videre til [[Tbilisi]], myrdet av en armensk attentatsmann.

Enver Pasja var en forkjemper for [[turanisme|et tyrkisk/turansk storrike]] somfalt i kamp i 1922 i [[Usbekistan]] på islamstisk side mot sovjetiske styrker.

De tre ungtyrkiske ledere Enver, Talât og hadde hatt et spent forhold til [[Mustafa Kemal Atatürk|Mustafa Kemal Pasja]], den senere Atatürk, som fra 1920 dominerte i tyrkisk Lilleasia, enda han også hadde ungtyrkisk bakgrunn. Atatåurk ville ikke bli assosiert med de hovedansvarlige i folkemordet mot armenerne, og ville ikke se slike folk i sin tyrkiske nasjonalbevegelse.

Enver Pasja hadde dessuten motstandere innen den osmanske hær, der mange mente at han hadde begått flere militære feilbeslutninger. Hans stjerne bleknet og sluknet helt etter at Mustafa Kemal 1921/22 beseiret de greske invasjonsstyrker og fordrev dem og hele den greske befolkningsminoritet fra Lilleasia. Andre ungtyrkiske politikere fylket seg raskt om sin nye helt og kunne fortsette sin karriere i den tyrkiske republikk som ble utropt av Atatürk i 1923.