Redigerer UNIFIL (avsnitt)

== Norsk deltakelse ==
{{Utdypende|Den norske FN-styrken i Libanon}}

Den norske delen av UNIFIL-styrken som deployerte ved påsketider 1978 besto opprinnelig av en bataljon, [[Norbatt|NORBATT]], med en helikopterving, ett verkstedkompani samt bemanningsbidrag til et tungt feltsykehus ute ved kysten. UNIFIL hadde en sterk norsk deltakelse fra 1978 til 1998, med til sammen 21&nbsp;326 mann, deriblant:
* infanteribataljonen [[Norbatt]]
* verkstedkompaniet [[Normaintcoy]]
* utrykningsstyrken [[Force Mobile Reserve]]
* helikoptervingen [[Norair]]
* feltsykehuskompaniet [[Normedcoy]]
* [[Den_norske_FN-styrken_i_Libanon#Norco_i_Naqoura|kontingentstab]]
* transportledelseelement i [[Beirut]] og [[militærpoliti]] i [[Naqoura]]

Fra august 2008 til august 2009 – CIMIC Unit
* 5 offiserer deltar i multinasjonal CIMIC Unit (HQ) – direkte underlagt FC

[[Hizbollah]] var ingen aktør i Norbatt's AO i 1978. Israel agerte den gang via Major Haddads styrker, den kristne militære styrke med base i Marajoun. Med Israels velsignelse og støtte ble den norske kontingenten trakkasert med TBK-granatild flere ganger. <ref>{{Kilde bok|tittel=Såret soldat|etternavn=Per Jevne|utgiver=Kolofon|år=2010|isbn=978-82-300-0667-2|sider=sider=20,22|kapittel=Rapport fra Norbatt 1 - Libanon 1978|sitat="...Dersom bataljonen hadde hatt bombekastere hedde den blitt tvunget til å besvare den krumbaneilden bataljonen ble lagt under..." "...På tidspunkt med direkte beskytning og trussel om angrep fra PLO på den ene siden og umedgjørlige falangister som laget store vanskeligheter for bataljonens gruppering på den andre siden,..."}}</ref> I de første norske kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer. Norbatt sto opp i mot militære mottrekk på et vis ingen hadde forventet. 

[[Forsvarssjefen|Forsvarssjef]] [[Eirik Kristoffersen]] har beskrevet det slik:<ref>Kristoffersen, Eirik ''Jegerånden''. Gyldendal, 5. opplag 2023, ISBN 978-82-05-54716-2.</ref> {{sitat|Jeg er stolt over å ha tjenestegjort sammen med så mange bra folk som jeg gjorde i Libanon. Mange år senere, i desember 2006, ga US Army ut Field Manual 3.24 Counterinsurgency. Da jeg senere leste hva som lå i det amerikanske begrepet counterinsergency, det å motvirke et opprør i befolkningen, slo det meg at vi i den norske bataljonen i Libanon gjorde mye av det som general David Petraeus og flere eksperter mente var nøkkelen for å lykkes.|Eirik Kristoffersen, ''Jegerånden'' 2023: 86}}
{{sitat|I Libanon var det lett utstyrte soldater, lite tilgang på etterretninger, et svært defensivt mandat og norske soldater som kun hadde det til felles at de var frivillige som hadde gjennomført førstegangstjeneste. Likevel mener jeg de norske soldatene i Libanon oppnådde mye. Resultatene kom mer på tross av enn på grunn av forutsetningene som var gitt. Etter hvert som jeg tilbragte mer og mer tid i Afghanistan, tenkte jeg tilbake på hva norske soldater oppnådde i Libanon og hvorfor resultatene på noen områder var bedre. Med enkle midler klarte de norske soldatene i Libanon å få tillitt i lokalbefolkningen. Uten nevneverdig oppfølging hjemmefra eller fra FN løste vi oppgavene vi fikk.|Eirik Kristoffersen, ''Jegerånden'' 2023: 79}}

=== Ettervirkninger av utenlandstjeneste i krigs- og konfliktområder ===

Psykiske ettervirkninger av militær utenlandstjeneste i stridende områder ble først allment kjent etter [[2000]], selv om det så tidlig som i [[1993]] ble gjort en stor undersøkelse av tidligere UNIFIL-mannskap der det ble rapportert «stressreaksjoner, som skvettenhet, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse og gjenopplevelser av hendelser fra tjenesten». Undersøkelsen viste også at antall [[selvmord]] og andre voldsomme dødsfall var høyere enn forventet. 

Angstlidelsen [[posttraumatisk stresslidelse]] (PTSD) er blitt mer klarlagt og det finnes flere undersøkelser som viser at selvmord og annen voldsom død er høyere blant personell som avtjener og at [[skilsmisse]]r forekommer hyppigere blant de som har avtjent slik tjeneste.