Redigerer UKErevyen (avsnitt)

=== Profesjonalisering (1931&ndash;1939) ===

Med det nye huset fulgte også en hel del tekniske nyvinninger, deriblant elektrisk lys og forsterkeranlegg. For å operere det tekniske utstyret ble en lys- og sceneteknisk gjeng, ''[[Regi (Studentersamfundet i Trondhjem)|Regi]]'', opprettet i 1929, og ''[[Forsterkerkomitéen]]'' ble opprettet for å ta seg av lyden. Forsterkerkomiteen var i begynnelsen bare en undergruppe av ''[[Akademisk Radioklubb]]'', og ble først egen gjeng fra 1945. Da ''Cassa Rossa'' ble satt opp i 1929, hadde studentene ikke rukket å gjøre seg godt kjent med huset og de tekniske mulighetene det gav. Først med ''Mammon-Ra'' i 1931<ref>[https://ntnu.tind.io/search?ln=en&p=mammon-ra&jrec=11&action_search= Noen bilder fra oppsetningen av «Mammon-ra»]</ref> ble de tekniske fasilitetene utnyttet til sitt fulle i den mest sceneteknisk avanserte revyen til da. Blant denne revyens mest kjente viser finner man den selvironiserende «''Vår egen lille verden''»:

{{Sitat|Vi har vår egen lille verden,<br />i et nøtteskall omtrent,<br />med sitt eget firmament.<br />Bestrålt av fikse stjerner er den,<br />i vår vennekrets er Jomfruen bekjent.<br />Vår verdens center er studenter,<br />rundt oss går Trondhjems by i rotasjon.<br />Studenter har sin egen verden,<br />vi står fast i last og brast,<br />i kraft av vår gravitasjon.<ref name=ronneberg1935/>|«Vår egen lille verden» (''Mammon Ra 1931'')}}

''Næmesis'' i 1933 defineres blant mange som et vendepunkt i UKErevyens historie. Den revyen skuet for første gang ut forbi de tidligere revyenes noe lokale og interne blikk, og virker i alle fall i ettertidens lys som en framsynt revy med et dystert tema. I sentrum sto gjennomgangsfiguren «Hansemann», som slo seg opp som [[diktator]] over NTH. Parallellene til de samtidige hendelsene knyttet til [[Adolf Hitler]] i [[Tyskland]] var tydelige, og etter sigende så godt gjennomført at revyen i ettertid har fått stempel på seg for å ha spådd [[2. verdenskrig]]. Æren for dette har i stor grad blitt tillagt [[Odd Brochmann]], som var instruktør og forfatter både i 1931 og 1933. For første gang var forestillingen ferdig ved premieren, og der koreografi og dialog før hadde vært upresis og rotete, var den nå umulig å skille fra den profesjonelle teaterscenen. Idéen med å dra på Osloturné ble også skapt i denne perioden, og dette ble en tradisjon som varte fra 1931 til 1975.

Revyen hadde nå fått et teknisk profesjonelt preg som den skulle beholde utover i [[30-årene|1930-årene]], og revyene ''Dek-e-du'' i 1935, ''Vær-i-tass'' i 1937 og ''Tempora'' i 1939 holdt alle en stigende teknisk standard. Av de tre er det ''Vær-i-tass'' fra 1937 som har fått det beste ryet i ettertid. Den antifascistiske tonen ble enda tydeligere enn før, og revyen ble en formidabel suksess. Under [[Louis Feinsilber]]s ledelse ble det skapt en forestilling som [[Asbjørn Lindboe]], Norges justisminister fra 1931 til 1933, i ettertid beskrev slik:

{{Sitat|[[Regi (Studentersamfundet i Trondhjem)|Regi]] hadde i denne revyen prestert det utrolige. Broer gikk opp og ned, båter kom og gikk, jernbanetog rullet og Samfundet satt som snille barn på julekvelden, henrykte over et underlig mekanisk leketøy. De mange scener var ofte i belysninger, farver, linjer og flater, rene små kunstverker. Det er intet profesjonelt revyteater i Norge som kan gjøre en slik oppsetning efter.<ref name=ronneberg1960/>|[[Asbjørn Lindboe]], 1960}}

Revyen i 1937 var ikke bare teknisk nyvinnende, men markerte også et veiskille i sin sammensetning av ensemblet. For første gang i UKErevyens historie ble nemlig kvinnerollene spilt av ''kvinner''. Fram til 1937 spilte de mannlige studentene også samtlige kvinneroller, men i 1937 ble altså ekte kvinner tatt inn i varmen i  SIT, til tross for frykt blant noen av de eldre for at dette skulle frarøve revyen dens beste poenger.

''Tempora'' i 1939 ble den siste revyen før krigen, og også denne revyen fulgte opp den antifascistiske tråden. Revyen tok også et oppgjør med opprustning og raseforfølgelse, samt med den hemningsløse hjernevasken og propagandaen som nå pågikk for fullt i Tyskland. UKEplakaten fra 1939, som viser en student og stormesteren i [[De Sorte Faars Ridderskab]] i hyggelig samvær, med en stor og fryktinngytende dinosaur lurende i bakgrunnen, gir også en sterk indikasjon på hvilken fare man så true [[Europa]] og studentenes frihet.

Under [[den tyske okkupasjonen]] av [[Norge]] i 1940&ndash;1945 ble  SIT sammen med resten av Studentersamfundet forbudt, og samfundsbygningen ble omgjort til tysk «Soldatenheim». Før okkupantenes overtakelse ble mye av det tekniske utstyret forsøkt gjemt i sjakter og tunneler rundt omkring i det uoversiktlige huset, og [[sceneteppe|sceneteppene]] ble delt opp og fordelt på ulike private hybler. Mye gikk likevel tapt i løpet av de fem årene okkupasjonen varte. Det lille som overlevde fram til friheten ble gravd frem i 1945, og man begynte straks planleggingen av UKA-45.